Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Trygve Krekling Vincent R. Franceschi Alan A. Berryman Erik ChristiansenSammendrag
A developmental and structural characterization of polyphenolic parenchyma cells (PP cells) in Norway spruce bark was undertaken as part of our studies on their role in defense against bark beetles and pathogenic fungi.PP cells form multiple circumferential layers of cells within the secondary phloem. A layer of PP cells begins differentiation at the start of each growth season, delineating an-nual growth increments in the secondary phloem. The PP cells grow in size over a number of years, and remain viable even in the oldest phloem layers of trees 100 years old.While most spruce clones examined had PP cell layers that are one cell thick, in one clone the PP cell layer is 2 cells thick with additional PP cells scattered throughout the intervening blocks of sieve cells. The additional cells develop from undifferentiated axial parenchyma cells during the first 5-8 years after formation of the PP cell layer.Division of PP cells in phloem layers older than 8 years give rise to additional PP cells. This accommodates the expansion of the stem circumference while maintaining the intactness of this defense barrier.The importance of phenolic accumulation is also indicated by examination of early stem development. PP cells are produced during the earliest stages of interfascicular cambium formation, and well organized layers are produced by the second year of growth. PP cells in all layers of 25 year old tree bark contained starch, lipids and polyphenolics, which changed in amount or character in a seasonal pattern.Plasmodesmata are abundant between adjacent PP cells and PP cells and ray parenchyma, where they are probably critical to nutrient and defense signal transport in the radial and axial directions. The formation of a new PP cell layer each season, the maintenance of the cells for many years, the early organization of this layer in the primary stem, and the dynamic physiological activity even older cells exhibit, supports
Forfattere
Seif S. Madoffe Alf Bakke J.A. TarimoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fred MidtgaardSammendrag
There is an extensive literature on the role of the red wood ants (Formica spp.) in the forest ecosystem, especially with reference to their potential role in the regulation of insect pest populations. There is however, no consistency regarding the effects of ants in the different studies.Most studies are undertaken in detail on a small scale, and the prey is often not identified to species. The author suggests that the importance of ants in the forest depend on the distribution patterns on several scales.Firstly, a considerable proportion of the forest must be within ant territories this is not the case. Secondly, within each territory the trees should be foraged equally which has been shown, in a study to be published elsewhere by this author, not to be the case. Thirdly, the ants should select trees to forage because they host prey, not because they are rich in honeydew-producing aphids which has also been shown by the author not to be the case.It is likely that ants in different climatic regions respond differently to food variables. Ants in the northern boreal zone may very well be much more dependent on the fairly constant energy resource honeydew, than ants in warmer regions where conditions for predation are more stable. These factors are possible explanations to the inconsistency in the literature on the role of ants as predators in the boreal forest ecosystem.
Forfattere
Anne ElgersmaSammendrag
Ved NIJOS har ein det siste tiåret arbeidd fram eit omfattande informasjonssystem med opplysningar om landskapet i Norge. Systemet `` Referansesystem for landskap`` er ei inndeling av landskap, bygd opp som eit hierarki med fleire nivå. I referansesystemet ligg skildringar av landskapet og evaluering av landskapskvalitet på nasjonalt og regionalt nivå. Etterkvart vert det og opparbeidd mykje informasjon om landskap og landskapskvalitet lokalt i kommunane. Ei av oppgåvene, og ei utfordring, er å sjå korleis lokallandskapets eigenskapar er forankra (refererbare) i dei større overliggjande nivåa. Systematisk gjennomført vil dette gje større perspektiv til ei utgreiing om landskapskvalitet. Fylkesmannen i Hordaland ved miljøvernavdelinga, ønskjer å få evaluert landskapsverdiar i utvalde dalføre kringom Folgefonnhalvøya. Evalueringa har gått føre seg på det mest detaljerte nivået i referansesystemet, landskapsområdet. I desse landskapsområda vert opplevingsverdiane av landskaps-komponentane skildra og verdsett, men skal slik verdsetjing ha nokon verdi utover eigenverdien lyt ein referera til større einingar i hierarkiet. Dei andre nivåa oppover i hierarkiet er landskapsunderregion og landskapsregion og desse nivåa dekkjer suksessivt større landareal i fylket, og over fylkesgrensene saman med dei andre vestlandsfylka. På denne måten kan ein få fram om kvalitetar i lokallandskapet kan ha regionale eller nasjonale verdiar. Synfaringa vart gjennomført i august 1999.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk Trepleieforum på Vestlandet arrangerte i høst en skogkveld i NISK-Bergens forsøksskog på Sele. Temaet som denne gang skulle belyses var spredning av fremmede treslag på Vestlandet. Rammen omkring arrangementet var skog, bålbrenning og kaffekoking. Vår dyktige forsker Oddvar Skre var invitert som foredragsholder
Forfattere
Rune Halvorsen Økland Tonje Økland Knut RydgrenSammendrag
Undervegetasjonens artssammensetning er undersøkt i 150 prøveflater á 1 m2 i 11 gransumpskogslokaliteter i Østmarka naturreservat, Akershus. 53 miljøvariabler er registrert i tilknytning til hver prøveflate. Det ble funnet to hovedgradienter i artssammensetning i sumpskogene. Begge kunne relateres til økologiske hovedkompleksgradienter; jordas (og grunnvannets) nærings- og surhetsstatus, og dybden til det mediane grunnvannsspeilet. En rekke arter har klare fordelingsmønstre langs disse gradientene og kan derfor nyttes som indikatorer på ulike voksestedsforhold. Variasjonen langs de to hovedkompleksgradientene blir lagt til grunn for beskrivelse av seks voksestedstyper i gransumpskog.. Det blir vist at grensa mellom sumpskog og granskog på fastmark er relativt skarp, og at artsmangfoldet i sumpskoger er høyt, både på grunn av høyt nisjemangfold og på grunn av høyt antall mindre vanlige arter. Fordi artsinventaret i sumpskogene bare i begrenset grad kan forutsies på grunnlag av økologiske forhold anbefales at man, dersom man ønsker å ta vare på det biologiske mangfoldet i skog, sikrer alle intakte sumpskoger på næringsrik grunn og et representativt utvalg av øvrige sumpskoger mot grøfting og andre irreversible inngrep.
Forfattere
Ingvald Røsberg Gunnar Abrahamsen Arne Olav StuanesSammendrag
Jordkjemien er undersøkt i 8 felt fra Birkenes (Aust-Agder) i sør til Daleelva (Finnmark) i nord. Noen generelle konklusjoner har vært vanskelig å trekke etter at alle 8 felt har blitt prøvetatt to ganger. Resultatene fra den tredje prøvetakingen i Storgama viser at jordas surhet er redusert. Vannekstraherbart sulfat har sunket og basemetningsgraden har økt i de øvre 4 cm. Dette kan trolig settes i sammenheng med minkende syrenivå i nedbøren.
Forfattere
Asbjørn SvendsrudSammendrag
I dette arbeidet presenteres tabeller for beregning av verdien av bestand av gran, furu og bjørk. Tabellene er utarbeidet ved hjelp av regneprogrammet BESTPROG. De bygger på NISKs tilvekstmodeller for de ulike treslagene. Virket er fordelt på sortimentene sagtømmer og massevirke.Verdien av hogstuttakene er beregnet på grunnlag av pris- og kostnadsforutsetninger som ligger nært opp til dagens praksis. Tynningene er utformet slik at de gir positivt kontantutbytte, men de er ikke optimalisert i forhold til de økonomiske forutsetninger. Slutthogstalderen er derimot tilnærmet optimalisert. De bestandsdata som ligger til grunn for verditabellene er oppgitt i egne tabeller. For de vanlige bonitetsklassene er det stilt opp tabeller for grunnverdi/venteverdi og differanseverdi, som er venteverdi fratrukket bestandets slakteverdi, og rentefot 2,5-5,0 % p.a. For rentefot 4 % er det stilt opp tabeller for beregning av bestokningens vente-verdi, som er venteverdi fratrukket grunnverdi. Disse tabellene er beregnet for 1 meters bonitetsklasser. Tabellverdiene er normert slik at de forutsetter en rånettoverdi (eventuelt netto-verdi) av slutthogsten på kr 100 pr. m³, skogkulturutgifter på kr 100 pr dekar og 15 år ventetid på naturlig gjenvekst.
Forfattere
Leif Aarvik K. Berggren Lars Ove HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag