Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Slåtte- og beitemarkene er et produkt av langvarig utnyttelse av naturressursene i jordbruksdriften. På Undås/Amunderås er disse kulturmarkene gått ut av drift, og gjengroingen er i gang. Kart over vegetasjonen på Undås, samt artslister er utarbeidet. Skjøtselsplanen som i hovedsak omfatter rydding og beiting skal være til hjelp i arbeidet med å ta vare på det åpne landskapet og det biologiske mangfoldet.
Sammendrag
Seterdalene i Budalen er karakterisert som spesielt verdifullt kulturlandskap, og forvaltningen og brukerne ønsker å sette i gang skjøtseltiltak i områdene. I rapporten er det foretatt en sammenstilling av de arbeidene som allerede er gjort i seterdalene, samt påpekt behov grundigere kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplaner for å oppnå de målsetningene som er satt for å ivareta kulturlandskapsverdiene.
Sammendrag
Lærerveiledning for gjennomføring av skjøtsel i kulturmark.
Sammendrag
Undervisningsopplegg og registreringsskjemaer for skoleprosjekt i beitemark.
Sammendrag
Målet med prosjektet er å skape et lokalt engasjement i arbeidet med å ta vare på kulturlandskapet, gjennom å etablere samarbeid mellom skoler og forskningsmiljøer. I løpet av år 2000 ble det gjennomført et pilotprosjekt hvor utprøving av metoder for å kunne bruke kulturlandskapet aktivt i undervisningssammenheng har stått i fokus. Det er gjennomført elevtester for å dokumentere kunnskapsnivået på forhånd og læringsutbyttet hos elevene i løpet av prosjektperioden. Testene viser en generell heving av kunnskapen om kystlynghei og økt detaljkunnskap om småkryp. Det er også foretatt en evaluering av prosjektet blant lærere og forskere.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Tore Sveistrup Åsmund AsdalSammendrag
Endringer i avlingsstørrelsen blir forsøkt brukt som uttrykk for endringer i jordfruktbarhet i de økologiske dyrkingssystemene på Planteforsk Kvithamar og Planteforsk Apelsvoll, avd. Landvik i en seksårsperiode. Endringne blir diskutert opp mot utvikling i jordstruktur og innhold av næringsstoff i jorda.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer hvordan framveksten av moderne landbruk har ført til redusert genetisk mangfold innen norsk landbruk, og hvilket arbeid som er gjort for å ta vare på plantegenetisk materiale av jordbruksvekstene, blant annet i regi av Nordisk Genbank. Med dette som bakgrunn skisseres innholdet i et nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser i Norge.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer resultater fra en del undersøkelser av gjødseleffekt av ulike typer kompost og slam. Fersk og umoden kompost har større nitrogeneffekt enn lagret kompost. Nitrogen i slam og slamkompost er lettere tilgjengelig enn nitrogen i kompost. Matavfallskompost har større fosforeffekt enn slam behandlet med fellingskjemikalier. Forsøk har vist at 1/3 av fosforet i kompost er blitt frigjort som plantenæring første år. Dette er ca 50% av fosforeffekten av husdyrgjødsel med tilsvarende innhold av P. Avhengig av P-innhold vil 2-3 tonn komposttørrstoff gi en gjødseleffekt på 3 kg fosfor første år.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer kort kunnskapsmessig status for resirkulering av organisk avfall til jordbruk og grøntanlegg i Norge. Det redegjøres for avsetningsmuligheter og aktuelle kvalitetskrav til avfallsprodukter for ulike bruksområder. Tiltak for økt resirkulering, deriblant behov for forskning og kunnskapsutvikling, skisseres.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Overvintring i eng vert bestemt av to hovudfaktorar: Klimaet på veksestaden og plantene si genetiske tilpassing til dette klimaet. I tillegg vert overvintringsevna påverka av drifta plantene vert utsette for. I år vert det truleg lite vinterskade i enga på Vestlandet. Svært gunstig ver sist haust kombinert med stabilt og relativt kortvarig snødekke i vinter har gjort at graset ikkje har vorte utsett for så ekstreme påkjenningar som i mange av åra på 90-talet.