Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Denne rapporten behandler resultater fra 11 proveniensforsøk med vanlig gran som Norsk institutt for skogforskning anla i perioden 1971 til 1983 på Vestlandet og i Vest-Agder. Forsøksmaterialet omfatter 16 provenienser fra Romania, anskaffet til forsøk gjennom nordisk samarbeid. En av proveniensene er i tillegg representert med et handelsfrøparti. Det rumenske granmaterialet er blitt sammenliknet med provenienser fra Harz, Schwarzwald, Bayerske høyslette, Bayerske alper og Bayerischer Wald i Tyskland og fra Slovakia, Baltikum, Hviterussland, Østerrike og Sør-Norge, i alt 137 ulike frøpartier. Forsøkene er plassert i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest-Agder. Antall provenienser i feltene varierer sterkt og i fire felt er rumensk gran bare representert med en proveniens. Rumenske provenienser har vist like stor evne til å overleve på Vestlandet som gran fra andre områder. Bare på et høytliggende felt, 500 meter over havet, har rumensk gran hatt markert dårligere overleving enn andre granprovenienser. Rumensk gran har sen vekstavslutning, noe som gjør trærne følsomme for høst- og vinterfrost. I feltforsøkene har det likevel ikke vært observert høst- og vinter-frostskader bortsett fra i det høytliggende feltet. Rumensk gran har sen vekststart og er derfor sterk overfor vårfrost. I et av forsøksfeltene hadde rumensk gran signifikant færre vårfrostskadde planter enn gran fra alle andre områder. Tørkeskader etter barfrost-vinteren 1971/72 ble registrert i de eldste feltene. Provenienser fra Romania var, sammen med gran fra Alpene, minst skadd. Flest skader hadde de nordligste proveniensene som i dette tilfellet var gran fra Harz og Sør-Norge. Usedvanlig sterk vind i vekstperioden var årsak til toppbrekk på mange trær i et feltforsøk. Rasktvoksende provenienser hadde flest trær med toppskade, og sambandet mellom middelhøyde og toppskader var signifikant. Rumensk gran var likevel ikke mer skadd enn gran fra andre områder. Resultatene tyder på at plasseringen i feltet har hatt betydning for skadene. Gran fra Romania hadde best vekst i de fleste felt. Selv i feltet 500 meter over havet, hadde den rumenske proveniensen best vekst av alle granproveniensene. Provenienser fra Harz, Slovakia og Baltikum kunne imidlertid i mange tilfelle vise like god vekst som rumenske provenienser. Gran fra Moldovita i Øst-Karpatene er den enkeltproveniens som har hatt gjennomsnittlig best vekst i forsøkene. Dette gjelder både partiet med forsøksfrø og handelsfrøpartiet. Gran fra Brasov i Syd-Karpatene har hatt gjennomsnittlig minst vekst. Under vestnorske forhold har rumensk gran ikke hatt flere skader enn gran fra andre områder, når en ser bort fra høytliggende lokaliteter. Fremtidig bruksområde for rumensk gran på Vestlandet bør likevel være beskyttete lokaliteter i lavlandet sør for Stad. I Danmark og Sør-Sverige har rumensk gran fått utpregete tørkeskader på vindeksponerte lokaliteter. En risiko for at dette også kan skje i Norge er det eneste som synes å være negativt for bruk av rumensk gran på Vestlandet. I de vestnorske forsøkene er det til nå ikke blitt observert slike skader.
Forfattere
Per Holm Nygaard Heleen A. de WitSammendrag
Elevated concentrations of aluminium (Al) which have been hypothesized to limit root growth of forest trees as well as nutrient uptake, are believed to be a major threat to forest vitality. Direct toxicity of Al, causing decreased root growth has been observed in several nutrient solut ion studies and in some pot experiments using seedlings.However, direct support for the occurrence of decreased root growth in mature forest stands is scarce. Despite the uncertainty concerning effects of ambient concentrations of Al in soil water on fine roots, the concentrations of dissolved Al in forest soils has been assigned a key role in models used to calculate critical loads.Here we present results of three years of artificial additions of Al on fine root growth in a mature stand of Norway spruce (Piece abies). During the growing season the average concentrations of dissolved inorganic in soil water at 10-cm soil depth ranged from about 1 mol L-1 (control) to 120 mol L-1 (highest Al treatment).According to nutrient solution studies the established concentrations of dissolved inorganic Al reached levels that may be toxic. In addition, the Ca/Al ratios were well below 1.0, a value, which is regarded as a lower limit below which negative effects on vegetation may be expected.So far, no effects on fine root growth, root mortality and root distribution has been observed. Chemical analysis of the fine roots indicate a lower molar Ca/Al ratio in living fine roots of 0-20 cm depth and dead fine roots 0-40cm in the Al treatments compared to controls.Our study does not support the critical load assumption that Ca/Al 1 in soil solution is critical to fineroots, as shown by some culture solution experiments. The molar Ca/Al ratio of fine roots mainly reflect the soil chemical composition, which has a steep depth gradient So far, three years of Al additions has shown that the soilmatrix is an extremely robust growth medium, which can sustain high inorganic Al concentration and low Ca/Al ratios.The results show clearly that the value of Ca/Al or BC/Al as used in critical load calculation and plant soil modeling, may have to be reconsidered.
Forfattere
P.C. Evensen Halvor Solheim Klaus Høiland J. StenersenSammendrag
Three clones of Norway spruce (Picea abies) were studied for their response to mass-inoculation with the blue-stain fungus Ceratocystis polonica. The effect of different pretreatments (fungal inoculation and wounding) before mass-inoculation was investigated for their possible role in an acquired resistance reaction.Pretreated trees showed enhanced resistance to the subsequent mass-inoculation relative to control trees that received no pretreatment. Furthermore, the fungal colonization of inoculated trees was less than that of wounded trees. The phenolic content of the bark, analysed by RP-HPLC, was compared in trees receiving different treatments.Trees inoculated with C. polonica had higher average concentration of ()-catechin, taxifolin and trans-resveratrol than wounded trees. Both inoculated and wounded trees had higher average concentrations of these compounds than control trees.The effect of the phenolic extract of Norway spruce bark on the growth of the root rot fungus Heterobasidion annosum and the blue-stain fungi C. polonica and Ophiostoma penicillatum were investigated in vitro. Heterobasidion annosum was not negatively affected, and the extracts had fungistatic effects on the blue-stain fungi. The growth of O. penicillatum was more inhibited than the growth of the more aggressive C. polonica.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Svar på pressemelding fra Norges Skogeierforbund om planteskolestrukturen; Planteskolene er ikke skjermet for konkurranse; de har en verdi for det lokale skogbruket; de er konkurransedyktige, prisene har vært og er konkurransedyktige med tilsvarende kvaliteter fra andre land; plantekjøperne inkl. skogeierforeningene sitter selv med nøkkelen til strukturen, og det er kjøperne som idag drar nytte av overproduksjon og for mange planteskoler. En kurve over prisutviklingen i deflaterte 1989-kroner viser en svak stigning i prisen også de siste 10 år.
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Prosjektet har hatt som formål å kartlegge i hvilken grad utenlandske treslag samt vanlig gran sprer seg i områder med treslagsskifte eller i skogreisningsstrøk. Størst spredningsintensitet målt som antall planter per dekar, ble funnet for treslagene nobeledelgran, hemlokk, europeisk lerk, sitkagran og sibirsk edelgran. Lengste spredningsavstand fra morbestand ble funnet for sibirsk edelgran med 100 meter, for lerk og sitka var lengste spredningsavstand 80 meter. Spredningsintensitet for sitkagran i Nord-Norge var langt lavere enn det som ble funnet i Hordaland og Vest-Agder/Rogaland. For vanlig gran i Hordaland var det en tendens til mindre spredning i ytre strøk enn i indre strøk. Generelt var spredningen av vanlig gran langt svakere enn for sitkagran, lengste spredningsavstand som ble funnet for gran, var 75 meter. I ytre strøk i Nordland ble det registrert lite foryngelse av vanlig gran. Registreringer av spredning av kontortafuru viser at treslaget har svært liten spredningsintensitet og spredningsavstand. Generelt var foryngelsen av de mest spredningsvillige treslaga avhengig av såring av humusdekke, vegetasjonstype, beliggenhet av mulige foryngelsesarealer i forhold til fremherskende vindretning samt morbestandets alder og høyde. For sitkagran ble det funnet liten spredning til kystlynghei, mens spredning til tørrere kulturpåvirka voksesteder kunne være betydelig. I enkelte tilfeller var det problem å plante vanlig gran på arealer med sitkagran fordi den naturlige foryngelsen av sitkagran tok over. Resultatene fra prosjektet gir innspill til framtidig forvaltning av utenlandske treslag. Framtidig forskning bør rettes mot økologiske konsekvenser av utenlandske treslag samt skogshistoriske undersøkelser av de eldste kjente utplantinger av slike.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Kvaalen Anders LönneborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag