Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Rapporten gir en kunnskapsstatus om ulike norske naturtypers opptak og lagring av CO2 og deres sårbarhet for menneskelig aktivitet. Det totale karbonlageret i jordbruksareal, skog, myr og åpen fastmark er estimert til ca 4 milliarder tonn C, hvorav ca 11 % i vegetasjon og ca 89 % i jord. Skog har det største karbonlageret med ca 2 milliarder tonn C. Myr og åpen fastmark antas å inneholde ca 1 milliard tonn C hver og jordbruksreal ca 200 millioner tonn C. Netto karbonbinding kan bare påvises i skog. Myr og åpen fastmark er trolig i tilnærmet karbonbalanse, mens det sannsynligvis tapes karbon fra jordbruksareal. Karbon i myr antas å være mest sårbar for menneskelige inngrep.
Sammendrag
Bioforsk -Jord og Miljø og UMB (IPM ) har samarbeide med Warsaw University of LIfe Sciences, Deparment of Water engineering gjennom prosjektet :" Prediction and the reduction of diffuse pollution , solid emission and extreme flows from rural areas". Financed with grants from the EEA Financial Mechanism and the Norwegian Financial Mechanism and Resource for Science. This monograpy is a Polish version of results and recommendations from the project. The Norwegian contribution in this chapter summaraize Norwegian experiences with measures to reduce diffuse pollution from agrocultural areas. English title: Best management practice to keep good water quality of surface waters in rural areas in Norway.
Sammendrag
Two female and two male cultivars have previously been released as a result of clone evaluation at Bioforsk Nord Holt. Selection criteria have been number of pistils or stamens per flower, number of flowers and number of shoots per m2. Currently a new group of clones are evaluated with the aim of finding new cultivars for release. The clones are collected from different parts of Norway, as well as from England and Spitsbergen. Preliminary results from harvesting 2005, 2006, 2007 and 2008 indicate good production potential for some of the tested clones. In addition to prior selection criteria based on berry yield, the levels of total anthocyanins and total phenols have been analyzed. This includes studies on the role of female clone, male pollinator and temperature on berry quality.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. Aamlid Gudni Thorvaldsson Frank Enger Jan Tangsveen Trond Olav PettersenSammendrag
This report gives results from the sowing year 2007 and the two first green years 2008 and 2009 in a project evaluating turfgrass varieties for use on Scandinavian golf greens. The total project period is 2007-2010.
Forfattere
Liv Ostrem Johannes Andre FolkestadSammendrag
Erfaringar frå fryseforsøk av lyssiv og knappsiv syner at begge artane får redusert gjenvekst sjølv ved moderat påverknad av frost. Det er vidare liten skilnad i frosttoleranse mellom sivartane, men knappsiv ser ut til å tole mest frost av dei to artane I Noreg er det gjort få undersøkingar som har prøvd å finne effektive metodar forå hindre spreiing av siv i kulturlandskapet. I eit nyleg starta prosjekt ved Bioforsk Vest Fureneset, vil ein m.a. undersøke kva effekt endringar i klima (temperatur og nedbør) og agronomiske tilhøve (jordtilhøve og drift) har på overlevingsevna og utbreiingsgrada av sivartane. Målet er å finne kostnadseffektive tiltak (mekaniske og kjemiske) mot problemugrasa. Utfyllande informasjon om forsøka kan finnast i Vestlandsk Landbruk nr.5 (2010), eller ved å opne ein PDF kopi av artikkelen i vedlagt lenkje.
Forfattere
Line Meinert RødSammendrag
I løpet av de siste årene har det vært økt oppmerksomhet på de uheldige miljøkonsekvensene som følge av høy fosforavrenning til utsatte vann og vassdrag. I samme periode er innsatsen knyttet til fosforgjødsling styrket betydelig. Som en følge av dette er nå normen for fosforgjødsling til korn, eng/beite og potet redusert og det er utarbeidet en ny og nedjustert korreksjonskurve for fosforgjødsling i forhold til jordas P-AL-nivå.Etter de nye gjødslingsanbefalingene til korn og eng anbefales det å gjødsle med like mye fosfor som det fjernes med avlingene når P-AL er 5-7. Det er mye som tyder på at det gjødsles med fosfor en god del over norm i flere av feltene, spesielt i områder preget av mye husdyr.
Forfattere
Lars Nesheim Oddbjørn Kval-Engstad Kjell VastveitSammendrag
Føremålet med denne utgreiinga var å lage ei samanstilling av forsøksresultat, erfaringar og klimaeffektar for tiltak innanfor bruk av husdyrgjødsel og jordarbeiding til eng og åker. Det er lagt vekt på tiltak som er lite granska i Norge, og som påverkar klimagassane lystgass og metan. Utgreiinga omtalar tiltak som kan redusere klimagassutsleppa frå landbruket i vesentleg grad. Innanfor kvart av emna husdyrgjødsel og jordarbeiding til eng og åker er det sett opp kva behov det er for ny kunnskap. I utgreiinga har vi også foreslått konkrete opplegg for demonstrasjons- og pilotprosjekt.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Bærvekstane konkurrerar dårleg med ugraset. Ulike former for dekke på jorda under plantene kan hindre ugraset, dette er særleg aktuelt i økologisk dyrking. Jorddekke gir reinare bær i jordbær, og reduserar risikoen for smitte av lærråte på bæra. Ulike typar jorddekke har ulik verknad på planteveksten. Plastfolie stimulerar planteveksten, medan flis eller bark kan vere hemmande. Plastdekte drillar er den dominerande dyrkingsmåten for jordbær i verden. Dekking er ein kostnad ved etablering, men sparer kostnader til luking seinare i omløpet.
Sammendrag
I denne rapporten legges det frem en metode utviklet for å identifisere konfliktområder mellom viktige naturverdier og spredning av fremmede karplantearter langs samferdselsårer. I korte trekk består metoden av en geografisk analyse der sammenfall mellom stedfestede data for samferdselsårer og tilgrensende arealer med viktige naturverdier vurderes mot truslene som forekomster av fremmede karplantearter representerer i disse potensielle konfliktområdene. Analysen tar utgangspunkt i data tilgjengelige gjennom nasjonal geografisk infrastruktur - Norge digitalt og tilsvarende nasjonale samarbeidsinitiativ som Artsdatabanken, Naturbase og lignende. [...]
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kvitdodre hører til den biologiske gruppen toårige ugras. Den voksne planten er 30-50 cm høy med greinet pålerot. Hele planten er dekket av grå stjernehår. Stengelen er greinet og noe treaktig. Bladene ved grunnen er langstilkete, spadeformet, 7-10 cm lange, i en liten rosett. Stengelbladene er sittende, lansettformet, helrandete eller med noen få tenner. Blomstene sitter i lange klaser i toppen av stengel og greiner. De hvite kronbladene er delt til midten. Forekommer i dyrket mark, på ballastplasser, vei- og jernbaneskråninger, på tørr sand og grusjord. Opptrer som ugras i eng og beite, dels også i åkerkulturer. Kan bekjempes ved tidlig slått, harving, og eventuelt kjemisk som for gjetertaske.