Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Ane Gram Dæhlen Øystein Johnsen Ketil KohmannSammendrag
Tretti provenienser av gran fra størstedelen av granas utbredelsesområde i Norge samt 15 ulike frøpartier fra Lyngdal, Kaupanger og Opsahl granfrøplantasjer ble dyrket og deretter frysetestet under indusert herding i klimakammer. Målet var å påvise variasjon i høstfrostherdighet, sammenlikne planter fra frøpartier sanket i skogen (provenienser) med planter fra plantasjefrø av samme provenienser, og å sammenlikne planter fra frø produsert i et varmt (1989) og et kaldt frøår (1987) i Lyngdal frøplantasje. Variasjonen i frostherdighet fulgte en jevn utvikling hvor herdigheten økte fra sør mot nord. Hele 87 % av variasjonen kunne forklares med proveniensenes breddegrad og høyde over havet. Planter fra Lyngdal frøplantasje (bruksområde: Trøndelag og Nordland) var mer skadet enn planter fra bestandsfrø fra tilsvarende breddegrader og høydelag. Lyngdalfrø fra 1987 ga herdigere planter enn frø fra 1989. Samsfrø fra Kaupanger (til bruk i høyereliggende områder på Østlandet) produserte mindre herdige planter enn tilsvarende høydelagsprovenienser, men forskjellen var ikke så stor som tidligere rapportert. Vekstkraftige avkom fra testede mødre i Kaupanger ble betydelig mer skadet. De tilsvarte provenienser fra 200-400 m o.h. Planter fra Opsahl hadde bedre herdighet enn de fleste av proveniensene fra tiltenkt bruksområde (500-700 meter, 59-62°N). Vekstrytme og herdigheten til granavkom kan påvirkes av værforhold det året hvor frøet produseres (foreldremiljøet gir ettereffekter på avkom). Den svakere herdigheten til avkom fra Lyngdal og Kaupanger og forskjellen mellom 87- og 89-årgangen fra Lyngdal skyldes et annet klima i frøplantasjene sammenliknet med foreldrenes opphavssted (endringer i daglengde og temperatur under blomstring) og sannsynligvis forskjellene mellom det kalde (1987) og det varme (1989) frøåret i Lyngdal.Fordi tidligere undersøkelser tyder på at ettereffektene er varige opp til 10 år, kan bruken av frø fra Lyngdal tilsvare en proveniensforflytning 1 - 2 breddegrader sørfra, og bruken av Kaupangerfrø kan tilsvare en forflytning 200 - 400 meter oppover på samme breddegrad.Inntil vi får mer informasjon fra feltforsøk, anbefaler vi at planter fra Lyngdal og Kaupanger fortrinnsvis brukes i de mildere strøk innenfor de opprinnelige tiltenkte bruksområdene i henholdsvis lavlandet og i kystområder i Trøndelag og Nordland og i lier med god kaldluftsdrenering i høyereliggende strøk på Østlandet.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Denne undersøkelsen er foretatt for å gi svar på et stadig tilbakevendende spørsmål: Hvilken plantetype er skogbruket best tjent med. Med dagens dyrkingsteknikk kan pluggplanter lages på en rekke ulike måter,- med ulike dyrkingsformer, pottebrett, og med ulik intensitet i dyrkingen, bruk av veksthus i hele eller deler av dyrkingsperioden, styrt indusering av veksthvile på høsten m.m. En type pottebrett gir derfor nødvendigvis ikke en helt klart definert plantetype. Undersøkelsen består av tre ulike serier av forsøk. Den første serien består av syv felt med plantetyper som avviker en del fra ordinære plantepartier med hensyn på høyde og alder. Av denne serien trekkes den konklusjon at granplantene ikke må være for små ved utplanting. Hovedårsaken til avgang i denne serien er snutebillegnag og beiting av sau. Den andre og tredje serien består av elleve felt i tre fylker. Her kommer frem at den ettårige pluggplanten med hele dyrkingstiden i veksthus har lavest overlevelse. Mellom de øvrige plantetyper, toårig M95, 2/2 barrot og toårig M60 er det ikke sikre forskjeller. Mens barrotplantene har høyest overlevelse på feltene i Telemark, er det de to-årige pluggplantene (M95 og M60) som overlever best i Vestfold og Buskerud. I alle forsøk er de toårige M60-plantene høyest ved forsøkets slutt.
Forfattere
Franck Brignolas B. Lacroix François Lieutier Daniel Sauvard A. Drouet A.C. Claudot A. Yart Alan A. Berryman Erik ChristiansenSammendrag
Two Norway spruce (Picea abies Karst.) clones, one resistant and the other susceptible to mass inoculation with Ophiostoma polonicum Siem., were compared with regard to their phenolic compositions and chalcone synthase (CHS) and stilbene synthase activities of their phloem before and at 6 and 12 d after artificial inoculation with sterile malt agar or O. polonicum. In unwounded phloem, the resistant clone differed from the susceptible clone by the presence of taxifolin glycoside, lower concentrations of stilbene glycosides, and higher CHS activity. After inoculation, ()-catechin concentration and CHS activity dramatically increased around the wound, particularly in the resistant clone. Stilbene synthase activity also increased, but more slowly and to a lower level, whereas the concentrations of stilbenes remained stable. Tanning ability decreased in the susceptible done, whereas it remained stable in the resistant one. It is proposed that the induced phenolic response of Norway spruce phloem consists of an activation of the phenolic pathway, finally leading to tannins and insoluble polymers. It is suggested that resistance to O. polonicum depends on the ability of the tree to easily activate the flavonoid pathway.
Forfattere
AG. BusethSammendrag
Lukket
Forfattere
Martin Johansson Lennart Lundgren Frederick AsiegbuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Praveen Sharma Anders LönneborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lukket