Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Authors
Per Holm Nygaard Torbjørn ØdegaardAbstract
Vegetation data were collected in 1931, 1961 and 1991 from permanent plots in a boreo-nemoral forest 20 km north of Oslo in southern Norway. Major changes were found in the vegetation composition during 60 years. The main changes were a reduction in the frequency and frequency of joint occurrence of species like Calluna vulgaris, Vaccinium uliginosum, Trientalis europaea, Maianthemum bifolium, Melampyrum pratense, Cornus suecica, Andromeda polifolia, Eriophorum vaginatum, Vaccinium oxycoccus, Pleurozium schreberi, Hylocomium splendens, Ptilium crista-castrensis, Dicranum fuscescens and Ptilidium ciliare. The observed changes were interpreted as induced by internal processes e.g., a long-term change from paludified forest to mesic forest. In particular the growth of Picea abies seems in particular to be a main driving force. The dominance of Picea abies and Vaccinium myrtillus appears to have made the conditions more unfavourable to other species. A doubling of the living stem biomass of P.abies during the last 67 years shows that this old-growth forest has not reached a steady state. Species like Deschampsia flexuosa and Molinia caerulea did not increase in frequency as has been demonstrated in response to nitrogen deposition elsewhere in northern Europe. The results of this study indicate that protection from logging has promoted the reduction of species in the field layer and bottom layer. This study questions if monitoring of forest vegetation should be restricted to protected forests as is the practice in Scandinavia today. We recommend that areas with some kind of selective cutting are also used for monitoring of forest vegetation
Editors
Edland, TorgeirAbstract
Dette er Del I av ein kursperm som blei utgitt av Planteforsk Plantevernet i 1999. Føremålet med permen, er at den skal vere eit nyttig hjelpemiddel når ein skal identifisere skadesymptom, skadegjerarar og deira naturlege fiendar. Den kan såleis vere ein reiskap for fleire målgrupper: rettleiarar, produsentar og studentar. Denne første delen omfattar skade- og nyttedyr i frukthagar, ei illustrert innføring i dyra sin utsjånad, kroppsbygnad og struktur, vertplanter og levemåte. Dessutan er det utarbeidd fire bestemmingsnøklar av ulike grupper og utviklingsstadium. Solid kjennskap til dette er viktig når ein vil nytte integrerte rådgjerder. Del I er utarbeidd av Torgeir Edland (TE). Forfattaren vil takke professor Trond Hofsvang, Plantevernet, avdeling skadedyr, og fruktdyrkar Odd Berle, Svelvik, for gode råd om opplegg og vurdering av manuskriptet. Ei spesiell takk til fagassisten Ingrid Helleland (IH) for skriving og utforming av delen.
Authors
Sjur BaardsenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ragnar T. SamuelsenAbstract
Begreper, definisjoner, skjøtsel, metoder og utstyr omtalt
Authors
Bernt-Håvard ØyenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Gunnar Abrahamsen Petter NilsenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Petter NilsenAbstract
Litteraturgjennomgangen gir en oversikt over resultatene fra de ulike typene av gjødslingsforsøk i skog på fastmark i Norge. Som andre steder i den boreale sone er nitrogen (N) gjennomgående det mest vekstbegrensende næringsstoffet i skog. Til tross for vedvarende N deposisjon i flere 10 år er det lite som tyder på at den vekststimulerende effekten av N gjødsling i skog er forandret. I eldre skog vil tilførsel av 150 kg N pr. ha i gjennomsnitt gi en tilvekstøkning på 1-2 m3 tømmer pr. ha og år i en 6-8 års periode. Slik gjødsling er i dag den mest rentable investeringen som kan gjøres i skogbrukets primærproduksjon. Også i ung skog (hogstklasse II og III) vil N gjødsling stort sett gi meget god vekstrespons. I granbestand kan man i enkelte tilfeller oppnå en tilleggseffekt av tilførsel av 20-40 kg fosfor (P) og 30-50 kg kalium (K) pr. ha. Det finnes indikasjoner fra Sørlandet om at P gitt alene i enkelte tilfeller kan føre til en økt høydetilvekst. Dette er foreløpig ikke godt nok klarlagt.Startgjødsling med P eller NPK (50-100 gram superfosfat eller fullgjødsel) har vist seg å gi meget gode resultater på veksthemningsmark på ytre strøk av Vestlandet, både på plantenes overlevelse og tilvekst. Nylig vedtatte standarder for skogbruket tilsier imidlertid at snaue områder med røsslyngmark ikke skal tilplantes, og dette er ofte den mest utpregede veksthemningsmarka. I andre deler av landet, både Østlandet og nordpå er det ikke funnet positive effekter i nevneverdig grad ved bruk av ulike typer startgjødsling. Dette tiltaket anbefales derfor ikke brukt i disse delene av landet. Lekkasje av nitrat kan være en viktig bieffekt av gjødsling. Det er bare ved høye akkumulerte doser etter gjentatte gjødslinger med N at nitratlekkasje er registrert i noe omfang. En generelt god vekstrespons hos trærne på N gjødsling vil medvirke til at nitratavrenningen vil være lav ved praktisk gjødsling. Faren for en forbigående økt nitratavrenning kan være større i områder med høy N deposisjon. Vegetasjonsendringer av betydning er også bare registrert i forbindelse med meget store doser N. Gjødsling i områder med høy N deposisjon kan muligens forsterke vegetasjonsendringer som kan tenkes indusert over lang tid under slike forhold. Andre sentrale prosesser i skogøkosystemet (immobilisering, mineralisering, gasstap) har også vist seg å være relativt lite påvirket ved de gjødseldoser som anbefales i praksis. Når det gjelder mottiltak mot forsuring av skog så anbefales det ikke å kalke skog i stor skala. Årsaken til dette er bl. annet manglende eller negativ tilvekstrespons hos trær, de økonomiske uttellingene og faren for vegetasjons-endringer. Det anbefales heller ikke å sette inn forebyggende vitaliseringsgjødsling (N-fri gjødsling) i skog.Dersom næringsmangel skulle opptre lokalt bør denne elimineres ved bruk av riktig tilpasset gjødsel og dolomitt. På grunn av liten interesse for skoggjødsling i det praktiske skogbruket, vil sannsynligvis framtidig forskningsvirksomhet konsentreres om næringssirkulasjon, næringsbalanse og N metning, og i mindre grad de praktiske aspektene ved skoggjødsling. I Ottadalen er det påvist bor (B) mangel i ung granskog i enkelte områder og behovet for gjødslingsforsøk vil her være tilstede for å kunne gi best mulig råd for forebyggende gjødsling til det praktiske skogbruket.
Authors
Tone GroeggenAbstract
Forest Officers’ Monitoring Plots. Vitality survey 1999 In 1999 totally 648 plots were assessed comprising 42088 trees (Table 2). The plots are organised in clusters of four plots subjectively chosen in different cutting classes; III (young), IV (intermediate), V (old forest) and one in declining forest. For Norway spruce a reduction in crown density of 0,7% was observed last year. The largest reduction was observed for young stands (1,4%) (Fig. 2). As usual, crown density in the western part of the country was high (Fig. 3). In mid Norway the greatest reduction was observed in old stands whereas in eastern Norway the reduction was greatest in young stands (Table 3). For Scots pine the reduction in 1999 was 1,8%, and it was particularly high in young stands (3,7%). Only in old stands a small increase in crown density was observed. As in the case of Norway spruce the greatest reduction in crown density was observed in eastern Norway. In the western part of the country an increase in crown density was observed (Table 3). For Norway spruce the number of green trees in 1999 were reduced by 1,9%, a decrease which was consistent in all stands (Fig. 4, Table 4). For Scots pine the number of green trees increased in all stands but old stands. For Norway spruce the amount of cones was generally low in 1999 (Fig. 6 and 7). For some parts of northern Norway, the largest amount of cones was observed ever since establishment in 1988. The mortality rate was 0,2%. Infection of needle rust (Chrysomyxa abietis) in mid and northern Norway was less abundant in 1999 than in 1998 and 1997. There were a number of attacks of the fungus in eastern Norway. In 1999 results from Forest officers plots are not consistent with results from Level 1 plots. There was an increase in crown density and less discolouration of trees in level 1 plots. The monitoring of forest tree vitality is motivated by the concern for negative effects due to air pollution, and hence deserves to be given priority.
Abstract
Hovedmålet med prosjektet var å utvikle nye rutiner for beregning av veianleggs lønnsomhet og kostnadsfordeling mellom interessentene. Lønnsomhetsberegningene gjennomføres ved å kartlegge innsparingene på grunn av redusert transportavstand før dette settes opp mot anleggskostnadene. For konstnadsfordelingen er "Hedmarksmodellen" forsøkt gjort mer eksakt ved å utvikle en nye metode for å fastsette beliggenhetsfaktoren. På bakgrunn av resultatene er det utarbeidet et dataprogram (Excel applikasjon) som utfører lønnsomhetsberegninger og kostnadsfordeling av skogsveianlegg. I programmet kan man foreta kostnadsfordelingen ved hjelp av Hedmarksmodellen eller transportgevinstmetoden. Dataprogrammmet utfører også følsomhetsanalyser hvor man tester hvordan enkeltfaktorer slår ut på hovedresultatene. Med dette kan planleggeren kunne se hvilken effekt de ulike forutsetningene gir og hvulke faktorer som har størst innvirkning på resultatene.
Authors
Albert WinsentsAbstract
Det er ikke registrert sammendrag