Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1996
Sammendrag
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning utgav for ett år siden NILF-rapport 1995:1 Utsyn over norsk landbruk - Tilstand og utviklingstrekk 1994. Med dette ønsket NILF å gjøre noe av all den informasjonen som årlig blir publisert fra f.eks. Statistisk sentralbyrå, fra Budsjettnemnda for jordbruket, fra Landbrukssamvirkets Felleskontor samt fra NILF selv, lettere tilgjengelig. Formålet med den rapporten var således å gi en enkel og kortfattet oversikt over tilstand og utviklingstrekk i norsk landbruk. Felles for mye av den informasjonen som blir publisert, er nemlig at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. Det ble i rapporten signalisert at NILF la opp til å utgi liknende rapporter i kommende år. I perioden november 1995 til og med januar 1996, ble det utarbeidd et nytt utsyn over norsk landbruk. Denne rapporten, NILF-rapport 1996:1, er resultatet av det arbeidet. De tilbakemeldinger NILF fikk på NILF-rapport 1995:1, var gjennomgående positive. Vi har derfor bygd opp denne rapporten over samme lest som den forrige. I stor grad er det snakk om oppdatering av stoffet, men noe omredigering har også skjedd. Den største endringen er at det er lagt større vekt på å beskrive endringer innen foredling og omsetning av matvarer. Kapitlene i rapporten utgjør en helhet, men kan også leses hvert for seg. Rammevilkårene for landbruket i Norge er kort omtalt i kapittel 2. Kapitlet gir dessuten en oversikt over strukturutviklingen i jordbruket og skogbruket og jordbrukets og skogbrukets plass i nasjonaløkonomien. I kapittel 3 er den nasjonale landbrukspolitikken gjennomgått mer i detalj. Det er bl.a. annet redegjort for mål og virkemidler i landbrukspolitikken og for hvordan det landbrukspolitiske styringssystemet fungerer. Kapittel 4 gir mer detaljer om produksjonsgrunnlaget i norsk jordbruk og produksjon og forbruk av jordbruksprodukter. Inntekter, kostnader og økonomisk resultat i jordbruket totalt og for enkelte "typiske" gårdsbruk er omtalt i kapittel 5. Spørsmål knyttet til investeringer og gjeld er også tatt opp. Sist i kapitlet er det gitt en kort omtale av økonomien i skogbruket. [...]
Forfattere
G. Rasmussen A-G. BusethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.G. Buseth M. MelhuusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders LönneborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro HylenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
N. SyversenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje ØklandSammendrag
Vegetational and environmental monitoring of boreal spruce forest was initiated in 1988, as a part of the programme “Contrywide Monitoring of Forest Health” at the Norwegian Institute of Land Inventory (NIJOS). As a basis for monitoring, relationships between trees, understory vegetation and environmental conditions (vertical relationships) were analysed for each of ten reference areas. The reference areas were selected to span regional gradients, in climatic conditions and deposition of airborne pollutants, in old-growth, so-called “bilberry-dominated”, “small-fern” and “low-herb”, also paludified, spruce forests south of the Polar Circle. Fifty 1-m2 meso sample plots, randomly chosen within ten 50-m2 macro sample plots in each reference area, were subjected to vegetation analysis, using frequency in subplots as species abundance measure. Environmental (including soil chemical) and tree parameters were recorded for meso as well as macro sample plots. The main vegetational gradients were found by parallel use of DCA and LNMDS ordination methods and subjected to environmental interpretation, mainly by means of non-parametric correlation analyses. DCA and LNMDS in most cases revealed the same main gradients in vegetation, but outliers were more frequent in LNMDS ordinations, due to higher vulnerability of this method to plots with deviating number of species. A complex-gradient in nutrient conditions, with pH and the concentration of nitrogen as the most constantly contributing variables, but with considerable between-area variation with respect to important cations, was evident in nine reference areas. Soil moisture varied along the second vegetational gradient in most areas. In the three most humid reference areas, the Ca concentration was related to variation in soil moisture and gradients from below to between trees, while unrelated or inversely related to the same vegetational gradient as pH. Species abundances were plotted on plot positions in DCA ordinations in order to summarize the species´ responses to environmental variation in each area. Variation in vegetation in the total data set (500 meso sample plots) was partitioned onto two sets of explantory variables (environmental and climatic/geographical) by use of CCA, in order to find the relative importance of environmental and climatic/geographical variation. The fraction of variation exclusively explained by environmental variables was about 17%, while only 5% of the variation was explained exclusively by climatic variables. The variation shared by both sets of variables was about 8%. The main vegetational gradients and environmental/climatic/geographical complex-gradients in the total data set were found by DCA and subsequent interpretation of axes. The main complex-gradients found by separate analyses of data from each reference area, were reflected along the DCA axes in total ordinations, but differences between areas with respect to positions along both environmental and climatic/geographical gradients were also evident. Meso plot occurrences of selected species were plotted in a DCA ordination of the total data set, with variation exclusively due to climatic/geographical variables removed, in order to express regional similarities and differences in the species´ responses to the environment. The different patterns of species´ distributions in the DCA ordination were discussed in the light of their use as indicators of specified environmental conditions.
Forfattere
N. VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag