Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som er ferdig testet tatt med. I 1997 er sorter innen artene hundegras, rødkløver, flerårig (engelsk) raigras, italiensk raigras og westervoldsk raigras ferdig testet. I hundegras og rødkløver ble feltene anlagt i 1992 og 1994, i flerårig raigras 1993 og 1994, italiensk raigras 1993-97 og Westervoldsk raigras 1994-97.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som ikke er ferdig testet tatt med. I 1997 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel, hundegras, bladfaks, strandrør, flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, italiensk raigras og westervoldsk raigras.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et green-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. All datainnlesing og resultatberegning foretas ved Apelsvoll forskingssenter. Igangværende forsøksserie startet opp i 1995 med nyanlegg av plen og grasbakke. Greenfeltet ble ikke etablert før i 1996. Sortene som er med i prøvingen er derfor ennå ikke ferdig testet, så vi presenterer her kun 2. plen- og grasbakkeår og 1. plenår for green. Plenfeltene blir klippet ned til 3-4 cm og stelt som ordinær plen, og gjødslingen ligger på 12-18 kg N pr. daa i fullgjødsel delt på 2-4 gjødslinger. Grasbakkefeltet skal være et ekstensivt grasareal. Disse feltene blir kun slått en gang midtsommers og eventuelt pusset på høsten. Grasbakkefeltene blir i hovedsak bare gjødslet ved såing, og de andre åra bare når det er nødvendig for å få en viss utvikling på graset, (evt. 0-6 kg N pr. daa i fullgjødsel). Greenfeltet blir klippet ned til 0,5-1,0 cm (lav) og 1,5-2,0 cm (høy) når graset er 1,5 og 3,0 cm høyt. Videre gjennomføres det svak og sterk gjødsling på greenfeltet fordelt på 5-6 gjødslinger med fullgjødsel 18-3-15. I 1997 var gjødslingen totalt 21 kg N pr. daa for leddet med svak gjødsling og 31 kg N for leddet med sterk gjødsling. Greenfeltet blir også regelmessig vannet. Med i prøvingen var det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 60 stk..
Forfattere
Ketil Kohmann Ola Gram DæhlenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Foredraget gir en orientering om NISK-Bergens forsøksvirksomhet med treslag og provenienser til produskjon av juletrær i Trøndelag. De fleste forsøkene med treslag og provenienser har som formål å bedre plantematerialet innen arter som dyrkes til juletrær. Dette gjøres ved å velge ut materiale med egenskaper som har betydning for treets utseende, som for eksempel jevnhet, retthet, vidde, høyde og farge
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Foredraget gir en orientering om NISK-Bergens forsøksvirksomhet med treslag og provenienser til produskjon av juletrær på Østlandet. De fleste forsøkene med treslag og provenienser har som formål å bedre plantematerialet innen arter som dyrkes til juletrær. Dette gjøres ved å velge ut materiale med egenskaper som har betydning for treets utseende, som for eksempel jevnhet, retthet, vidde, høyde og farge
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag