Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1998

Sammendrag

Gjennom dette prosjektet som starta opp i 1995, har vi vurdert dei økonomiske tilhøva ved produksjon av søtkirsebær. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Planteforsk Ullensvang forskingssenter, Indre Hardanger forsøksring og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Dei siste åra har det skjedd store endringar i dyrking av søtkirsebær. Ein har fått nye sortar, nye svaktveksande grunnstammer har gjort det mogleg å ta i bruk nye dyrkingssystem, og dekking av trea mot regnskade har blitt svært vanleg. Varehandsaminga er også endra. Både i Hardanger og i Telemark er det teke i bruk maskinar for sortering og pakking av søtkirsebær. Marknadstilhøva har endra seg, opnare grenser har gjeve større import av søtkirsebær og opna for tollfri eksport. Gjennom arbeidsnoteringar, haustenoteringar og rekneskapstal frå seks bruk i Hardanger, har ein fått gode data for å vurdere arbeidsforbruk, haustekapasitet, avlingar, prisar, utgifter og investeringar. I tillegg har ein henta inn ein del opplysningar frå andre kjelder. [...]

Sammendrag

Mer skogkultur og bio-energi omtales av mange som gode tiltak for å bremse CO2-utslipp og forbruk av fossilt brensel. En gjennomgang av faglitteratur viser imidlertid at slike tiltak kan gi tap av biologisk mangfold på flere måter: Fragmentering og strukturelle endringer i skogøkosystemene Tap av verdifulle habitater i andre arealer som plantes til eller modifiseres Habitatendringer som følge av uttak av hogstavfall. Å beholde gamle skogbestand utover vanlig avvirkningsalder er blant de mest effektive skogskjøtseltiltak for å bremse CO2-utslipp, og kan samtidig være gunstig for det biologiske mangfoldet dersom det utføres på rett måte. Økonomiske beregninger viser at CO2-avgiften på fossilt brensel kan medføre at verdien av å beholde gammelskog som CO2-binder kan være mangedobbel av skogens verdi som råstoff i industrien.