Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Several studies conclude that sun-exposed habitats with sufficient supply of dead wood are essential for many saproxylic and mycetophagous beetle species in forests. This has induced Scandinavian foresters to leave artificial tall stumps on clear-cuts in spruce forests.In the present study of Norway spruce forest, habitat preferences during flight were studied for saproxylic and mycetophagous beetles recorded as sporocarp-visitors of Fomitopsis pinicola and Fomes fomentarius, using 690 randomly placed window traps in 69 sites covering three forest types: clear-cuts, young and oldgrowth stands.Many of the sporocarp-visitors showed a strong preference for oldgrowth forest, avoiding clear-cuts and young replantations. By stepwise linear multiple regression, presence of canopy cover appeared as a major factor while variables associated with sporocarps and dead wood were most often secondary in importance. The results indicate that sufficient canopy cover is important for many sporocarp-visiting beetles in Norway spruce forests

Sammendrag

Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, 15 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og mortalitet, har vært relativt stabil gjennom overvåkingsperioden. I de siste årene har det vært en stabilisering og til dels økning av kronetetthet, og dette har brutt en tidligere nedadgående trend. Trøndelag og det indre Østlandet har vært de regionene som har skilt seg ut i negativ retning. For hele landet har det vært noe mer misfarging de siste seks årene sammenliknet med perioden foran. På furu forårsaket de uvanlig sterke angrepene av furuas knopp- og greintørkesopp misfarging og redusert kronetetthet i Sør-Norge. For gran var det i årene 1991-94 i Sørøst-Norge en utbredt misfarging om høsten, men denne typen misfargingen var nå lite utbredt. Mortaliteten har i gjennomsnitt vært omkring 0,2 prosent pr år, og den toppet seg i gammel granskog på Østlandet i årene 1996-97. Strøfallet har variert betydelig mellom felter og år, og har vært høyt i forbindelse med perioder med sterk vind og tørke. Det er ingen trender over tid å spore i nålekjemi, men betydelige variasjoner mellom år. Over tid har konsentrasjonene i jordvannet avtatt for sulfat, vært stabilt eller svakt økende for aluminium, både økende og avtakende for pH og vært stabilt lavt for nitrogenforbindelser. Tilførsler av svovel og sterk syre med nedbør og luft har avtatt sterkt de siste 30 årene, mens nitrogentilførslene har hatt mindre endringer. Konsentrasjonen av ozon har variert mellom år, men uten noen tydelig trend. Ozoneksponeringen, målt som AOT40 var klart høyest i 1992. Tilførslene av langtransporterte luftforurensninger har i alle årene vært høyest i kystområdene i de sørligste delene av landet. De geografiske mønstre i skogtilstand, og deres endringer over tid, samsvarer ikke med de geografiske mønstre for luftforurensninger. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er lavere enn grenseverdier for skadelige effekter på skog. Magnesiumkonsentrasjoner i barnåler ligger stabilt over grenseverdier for mangel. Omfanget av skogskader i Norge synes ikke å være unormalt stort. For tilstand og utvikling av trærnes vitalitet har Trøndelag og Østlandet skilt seg ut i negativ retning. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Det kan likevel ikke utelukkes at effekter finnes, eller kan komme på lengre sikt.

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte våren 2001 et juletreforsøk med 10 edelgranarter i Isterdalen, Åndalsnes i Rauma hos juletredyrker Edmund Meyer. Resultatene etter en overvintring viser at tyrkeredelgran, trojaneredelgran, nobeledelgran og Abies chinensis overlever dårlig i indre Romsdal. Etablering av disse treslagene var også vanskelig, bortsett fra Abies chinensis som etablerte seg meget godt. Nordmannsedelgran har imidlertid overvintret overraskende godt den første vinteren.

Sammendrag

Planting av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) på ryddet skogsmark kan gi meget god etablering for plantene. Det viser resultater fra et radforsøk i Rogaland som Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) gjennomfører med 45 provenienser av fjelledelgran. Det var ikke behov for suppleringsplanting fordi hele 97,6 % av plantene etablerte seg. På skogsmark var det for øvrig også lite ugras som hadde hemmet plantene. Plantene på skogsmark etablerte seg bedre enn plantene i åtte andre forsøk, hvor det ble plantet på innmark, beite eller nydyrket mark. Imidlertid var det stor forskjell i både høydevekst og toppskader mellom proveniensene.

Sammendrag

Folk flest kommer før eller siden i befatning med tre. Tre har den gunstige egenskap å være fleksibelt; det kan brukes med tilfredsstillende utfall både for yrkes- og hobbysnekkeren. Artikkelen omhandler betydningen av tørkeprosess og fuktinnhold for trevirkets kvalitet og egenskaper, teknisk utvikling og forbedring av tørkeprosessen, europeisk samarbeid og standardisering og teknologioverføring til produserende industri.

Til dokument

Sammendrag

Edelgranslekten har 44 arter som alle er utbredt på den nordlige halvkule, de fleste i tempererte strøk. Alle arter av edelgran har holdbare nåler, og i denne slekten finner vi de treslagene som er best egnet som juletrær. Fjelledelgran (Abies lasiocarpa) vokser naturlig i det vestlige Nord-Amerika, i et mer eller mindre sammenhengende belte fra Arizona og New Mexico i sør til Alaska og Yukon i nord. Den har større utbredelsesområde enn noen annen vestamerikansk edelgranart. I nord finnes den fra omkring 300-2000 m o.h., og i sør går den opp til omkring 3500 m o.h. Innen dette meget store utbredelsesområdet er det svært stor variasjon mellom proveniensene. Det betyr at mulighetene for å finne provenienser som også greier seg under varierende forhold i Norge faktisk er gode. Juletrenæringen i Norge anser fjelledelgran som et lovende treslag til produksjon av juletrær. Derfor har Skogforsk i samarbeid med Norsk Pyntegrønt og Det norske Skogfrøverk deltatt i prosjektet ”Utvikling av plantemateriale av fjelledelgran til juletreproduksjon”