Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid J Rønningen Rolf SkuterudSammendrag
Markrapp i engkveinfrøeng kan bekjempes ved påstrykning av Roundup med en spesialbygd bom ("weed-wiper") når høydeforskjellen mellom engkvein og markrapp er størst mulig. I begynnelsen av juni er høydeforskjellen vanligvis 10-15 cm, og bommen kan da kjøres så høyt at den bare berører markrappen. Seinere påstrykning kan gi betydelig skade på engkveinen
Forfattere
Gunnhild Jåstad Sverre KobroSammendrag
Rognebærmøll er eit alvorleg skadedyr i norsk epledyrking. Møllet har rogn som vertsplante for egglegging, men då rogn er vekselberande legg dei egga sine på eple i år når det ikkje er nok eggleggingsstader på rogn. I prosjektet har ein funne dei luktsoff som rognebærmøllhoene reagerar på i rogn og eple. Ein har vidare funne at rognebærmøllet legg egg frå 23:30 til om lag 02:30 på natta. Tanken er å utvikle feller med luktstoff som er meir attraktive enn eple for eggleggingsklare hoer, og på den måten førebyggje skade i eple.
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund BrautSammendrag
24 timers belysning gir dårligere holdbarhet hos roser sammenlignet med 20 timers belysning (4 timers mørke). Dette ble relatert til økt vanntap og dermed vannstress hos rosene når de plasseres i et varmt og tørt innemiljø. Spørsmålet ble reist om 1-3 timers mørke vil våre tilstrekkelig for å oppnå den positive effekten av mørke
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer hvordan framveksten av moderne landbruk har ført til redusert genetisk mangfold innen norsk landbruk, og hvilket arbeid som er gjort for å ta vare på plantegenetisk materiale av jordbruksvekstene, blant annet i regi av Nordisk Genbank. Med dette som bakgrunn skisseres innholdet i et nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser i Norge.
Forfattere
Tor Lunnan A.M. ElgersmaSammendrag
I prosjektet "Levande stølar" er ulike tiltak i grovfôrproduksjonen undersøkt. Ved dyrking av nattbeite på innmark og tilskotsbeite på slutten av stølssesongen er ulike frøblandingar og utslag av nitrogengjødsling undersøkt. Avling og fôrkvalitet av gamal eng er samanlikna med ung eng under sama vilkår. Grasarten smyle (Deschampsia flexuosa) har høg fôrkvalitet heilt ut gjennom september månad i bjørkeskog. Stølssesongen kan forlengast der det er bra med smyle, men proteininnhaldet er lågt slik at ein må bruke proteinrikt kraftfôr.