Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Hjortebeiting kan føre til store avlingstap på attlegg og ny eng i område med stort beitepress. Forsøk syner at ein kan miste storparten av avlinga i attleggsåret og rundt 50 % av avlinga første engår. I andre engår er avlingstapet rundt 20%. Det ser ut til at hjorten kan ta vel så stor del av avlinga ved 1. slåtten som ved 2. slåtten.
Sammendrag
Artikkelen skildrar situasjonen for godkjenning av svovelkalk (kalsiumpolysulfid) i Noreg og nokre andre europeiske land, korleis preparatet virkar, resultat frå norske forsøk og praktisk tilråding ved bruk av preparatet.
Sammendrag
Artikkelen skildrar situasjonen for godkjenning av svovelkalk (kalsiumpolysulfid) i Noreg og nokre andre europeiske land, korleis preparatet virkar, resultat frå norske forsøk og praktisk tilråding ved bruk av preparatet.
Forfattere
Ronald Bjøru Dordi Kjersti Mogstad Einar JetneSammendrag
Verknad av førebyggande tiltak mot rovviltskade i saue- og reindriftsnæringane i åra 1998 til 2001. Evaluering av tilskottsordninga og bruken av midla i fylka for dette formålet, samt gjennomgang av regional sakshandsaming og administrering av ordninga.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
I et seksårig omløp med åpen åker og 3-årig gras-kløvereng ved økologisk dyrking, nådde tørrstoff av ugras i prosent av total biomasse sitt høyeste nivå i grønnfôr med gjenlegg og raigras/fôrraps, og sitt laveste nivå i bygg med underkultur. Frøbanken av tofrøblada frøugras hadde sitt maksimum året etter 3 år med åpen åker, og sitt minimum året etter 3 år med eng. Frøbank av tofrøblada rotugras utgjorde bare 2-3% av samlet frøbank. Frekvens av åkertistel i dyrkingsarealene økte fra 0% ved starten av registreringene i 1992, til ca. 13% 1999 i 1998. - Tofrøblada, flerårige ugras er hovedsakelig knyttet til kantsonene, men ugras med fnokk på frøet, som for eksempel åkertistel, også til dyrkingsarealene. Frøugras er fordelt nesten bare i dyrkingsarealene.?????
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Gusathion og de andre fosformidlene er nå definitivt på vei ut av frukthagene. Det er flere ting vi kan gjøre for å møte problemene som oppstår, og forberedelsene kan begynne straks. Jeg tillater meg å komme med noen "luftige" forslag.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Rognebærmøll er frøparasitt på rogn, det vil si at larvene spiser opp frøene inne i bærene. Rogna beskytter seg mot det ved å la være å sette frø et år. Da dør mesteparten av møllene. Året etter bærer rogna godt, det blir lite møll, og rogna får ha frøene i fred. Vekslingen i bærmengde er rognas forsvar mot rognebærmøll.
Forfattere
VISHWANATH PATIL ÅSMUND BJØRNSTAD HÅKON MAGNUS JAMES MAC KEYSammendrag
Nær-isogene linjer (NILs) i BC7-generasjon for resistens mot grå øyeflekk (Rhynchosporium secalis Oudem. J.J. Davis) i bygg har blitt utviklet med - Ingrid" som tilbakekryssningsforelder (RP). Med utgangspunkt i 23 differensieringssorter og et klassisk tilbakekryssningsprogram med sykdomstesing fulgt av seleksjon for RP fenotype, er det utvalgt NILs fra 9 resistenskilder for analyse: "Turk", "Brier", "CI 8162", "La Mesita", "Hispont", "Atlas46", - Modoc", "Hudson" og Abyssinian. De 9 NILs ble krysset i et halv-diallelt opplegg. De nær-isogene linjer, deres F1 og F2 avkom ble tested sammen med resistenskildene og RP mot R. secalis-isolatene "4004" og "2" for å studere graden av dominans i hver enkelt NIL, alleli/kopling og dominansforhold mellom de nær-isogene linjene. Med isolat "4004" spaltet 13 av 36 kryssninger i F2-generasjonen. Et generelt forhold var at enten "Atlas46"-NIL eller "Hudson"-NIL var en av foreldrene. Dermed ser det ut til at 7 av de 9 linjene er alleliske, sannsynligvis ved Rrs1 kompleks locus på kromosom 7H og en er uavhengig av begge. Spalting med isolat "2" var vanskeligere å fastslå på grunn av et svakt resistensgen i RP som virket additivt med de andre resistensgenene og resulterte i en smalere fenotypisk spillerom. Graden av dominans/recessivitet avhang av kryssningene så vel som benyttet soppisolat. Generelt var generell kombinasjonsevne mye sterkere enn spesiell kombinasjonsevne.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Berit Hovland Olav Opedal Peter WitzgallSammendrag
Dei fleste insekt, særleg dei innan gruppa Lepidoptera, finn seg ein make ved hjelp av kjønnsferomon. Ein kjenner i dag den kjemiske samansetninga til kjønnsferomonet for mange insektartar, og feromoner er nytta som tiltak mot fleire skadedyr over heile verda. Undersøkingar frå 1984 tyder på at komponenten Z11-16Ald kan vere kjønnsferomonet til kirsebærmøll. Sesongen 2002 vart denne komponenten nytta for å undersøkje om (1) han virka tiltrekkjande på kirsebærmøll og om han var artsspesifikk, (2) når kirsebærmøll sverma i sesongen og (3) når i døgnet kirsebærmøll sverma. Resultata viste at denne eine komponenten var tiltrekkjande og artsspesifikk - ingen andre insekt vart fanga i svermetida til kirsebærmøll. Kirsebærmøll sverma frå veke 26 til 34, med topp i veke 29. Høgast aktivitet vart funnen mellom klokka 5 og 10 på ettermiddagen. Kjønnsferomonet kan nyttast til å finne utbreiing til kirsebærmøll og på sikt varslingstiltak som skadeterskel og tiltak som paringsforstyrring.
Forfattere
Dag Røen Nina Heiberg Rolf NestbySammendrag
Åtte seleksjonar utvald for resistens mot raud rotròte vart testa i eit infisert felt. Alle seleksjonane hadde god feltresistens mot sjukdomen, og dei fleste seleksjonane kombinerte resistensen med betre avling, fruktstorleik og fastleik enn sorten Asker. Fruktkvaliteten var nær akseptabel for friskkonsum. Vi har derfor god von om å kunne lansere ein ny sort frå neste generasjon som kombinerar rotròteresistens med dagens krav til produksjons- og kvaliettseigenskapar. Vi testa også kor utsette dei nye norske bringebærsortane "Frosta", "Hitra", "Stiora", "Tambar" og "Varnes" er for raud rotròte. I ein test i potter med svært gunstige vilkår for soppen var alle sortane utsette. Når sortane vart planta i eit infisert felt ute såg det ut til at "Varnes" var svært utsett for sjukdomen, medan dei andre sortane synte ein viss feltresistens.