Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

Jordkjemien er undersøkt i 8 felt fra Birkenes (Aust-Agder) i sør til Daleelva (Finnmark) i nord. Noen generelle konklusjoner har vært vanskelig å trekke etter at alle 8 felt har blitt prøvetatt to ganger. Resultatene fra den tredje prøvetakingen i Storgama viser at jordas surhet er redusert. Vannekstraherbart sulfat har sunket og basemetningsgraden har økt i de øvre 4 cm. Dette kan trolig settes i sammenheng med minkende syrenivå i nedbøren.

Sammendrag

På oppdrag fra Dyrebeskyttelsen i Norge har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse for å belyse peldyrnæringens distriktsmessige betydning. Undersøkelsen er i hovedsak basert på sysselsettingsdata fra SSBs Jordbrukstelling 1999. Det er foretatt geografisk inndeling etter fylker, de såkalte "virkeområdene for distriktspolitiske virkemidler", samt sett på utvalgte kommuner der pelsdyrnæringen er av relativt stor betydning. Beregningene viser at samlet arbeidsforbruk hos pelsdyroppdretterne tilsvarer i overkant av 650 årsverk. Tallene er beregnet for det økonomiske bunnåret 1999, og må sies å være minimumstall. I denne næringen er det store svingninger i lønnsomheten og en tilsvarende beregning for 1996 ville ha gitt rundt 1050 årsverk. I tillegg har man sysselsettingen i forbindelse med fôrkjøkken som utgjør 110-150 årsverk. Produksjonen av reveskinn er i stor grad lokalisert til utpregede distriktskommuner hvor jordbruket er den dominerende næringa. Mesteparten av minkskinnproduksjonen foregår imidlertid på Jæren. Generelt kan man likevel si at over 70 pst av sysselsettingen i pelsdyrholdet er knyttet til "distriktene". Pelsdyrhold drives som regel i kombinasjon med jordbruk, og rundt 80 prosent av arbeidsinnsatsen besørges av menn.

Til dokument

Sammendrag

Vi undersøkte fenologi og kjønnsratio (andel hunner) til 15 arter snylteveps som parasitterer havrebladminerflue i Norge. Studiet gikk over 6 sesonger i byggskiftet i et økologisk drevet felt ved Norges Landbrukshøyskole, og det ble brukt Malaisefeller som innsamlingsmetode (en i åkerkanten og en 60 m inn i byggskiftet). Resultatene tydet på at snyltevepshunnene var mer knyttet til kanten enn hannene og verten sin, og at mange av snyltevepsene vandret ut av åkeren en stund før tresking. De to vanligste snyltevepsartene var Cyrtogaster vulgaris (en puppeparasitt) og Diglyphus begini (en larveparasitt). Førstnevnte hadde en særlig nær tilknytning til kanten, og tidligere studier har vist at denne kan overvintre som voksen i f.eks grastuer i kanten. Hos sistnevnte fant vi en tetthetsavhengig kjønnsratio i fellefangstene: Jo flere individer i fellene, jo lavere andel var hunner