Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Mål og bakgrunn for prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking" blir presentert. Forsøksopplegg og resultater fra forsøksseriene "Vekstskifteforsøk med mye korn", "Blandinger av vårsådd grønngjødsling", "Pussing og pløying av ettårig grønngjødsling", "Pløyetidspunkt for økologisk flerårig eng før forskjellige kornarter/sorter" og "Gjødsling i økologisk korn" blir lagt frem. Rapporten presenterer også hva prosjektet har gjort for å formidle kunnskap om økologisk korndyrking. Som vedlegg følger "info-ark" om agronomi og økonomi på 8 ulikt drevne gårder som dyrker korn økologisk.
Forfattere
Thor Johannes Rogneby Anne Kari Bergjord Randi Berland Ragnar EltunSammendrag
Mål og bakgrunn for prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking" blir presentert. Forsøksopplegg og resultater fra første året med forsøksseriene "Vekstskifteforsøk med mye korn", "Såmengdeforsøk" og "Gjødsling i økologisk korn" blir lagt frem. Rapporten presenterer også hva prosjektet har gjort for å formidle kunnskap om økologisk korndyrking.
Sammendrag
I 2001 ble "Vekstskifteforsøk med mye korn" startet opp som en del av prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking". Artikkelen presenterer forsøksserien og avlingsresultater fra det første året. I tilknytning til "Vekstskifteforsøk med mye korn" ble et såmengdeforsøk lagt ut. Resultatene fra forsøket viste at økt såmengde har gitt en tidligere modning, lettere aks og en lavere 1000 kornvekst. Det er ikke lønnsomt å øke såmengden utover hva som er anbefalt (450 spiredyktige frø/m2).
Forfattere
Rune Aanderaa Inger Sundheim FløistadSammendrag
Naturbruksbiologi er en av seks bøker innenfor fordypningsområdet skogbruk. Boka er skrevet for skogbrukere og er tilpasset læreplan for teknisk fagskole, fordypningsområde skogbruk, men boka er også aktuell for alle som er interessert i naturen. Naturbruksbiologi handler om skogen i Norge, artene som lever der, og økosystemene de skaper.
Rapport/avhandling – Helårsproduksjon av jordbær i veksthus 1998-2000
Michel Verheul, Svein Grimstad
Sammendrag
Helårsproduksjon av jordbær i veksthus kan være et interessant produksjonsalternativ. Rapporten beskriver resultatene fra et prosjekt med mål å utvikle en effektiv norsk veksthusproduksjon av jordbær av høy kvalitet. Forsøkene gjennomførtt på Planteforsk Særheim forskingssenter i perioden februar 1998 til mai 2000 viser et produksjonssystem hvor store jordbær med god smak kan produseres til enhver ønskelig tid, selv midt på vinteren. Krav til småplantekvalitet og styring av klimaforholdene i veksthus ble undersøkt og diskutert.
Forfattere
T. Hoshino M. Tojo H. Kanda Maria Herrero Anne-Marte Tronsmo M. Kiriaki Y. Yokota I. YumotoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Plantehormonene gibberellin og auxin ble applisert på hun-blomster av molte. Resultatene viser at applisert GA3 gir fruktdannelse. Småfruktene har ikke frø, bare rester av perikarp er synlig. En kan også få fruktdannelse in vitro ved å dyrke upollinerte småfrukt på MS medium med kombinasjoner av plantehormonene BAP, NAA og GA3. Kombinasjonen GA3 og NAA ga best fruktutvikling.
Forfattere
Håkon SkarstadSammendrag
Rapporten omhandlar landbruket og reiselivet i dal- og fjellbygdene på Austlandet og i Sør-Trøndelag. Området omfattar 52 kommunar som har 21% av arealet i Norge, men knapt 4% av folketalet. Folketalet er redusert med 2,9% på 10 år. Seks kommunar er større enn Vestfold fylke, men ingen kommune har meir enn 7000 innbygjarar. Dei to hovudnæringane i området, landbruket og reiselivet, er inne i ei negativ utvikling og er av dei næringane med dårlegaste økonomi i landet. Det er vist til Norges Turistråd AS som uttalar at skal reiselivet koma på offensiven må det satsast meir på naturbasert turisme og lokalkultur. Ein konklusjon i rapporten er at dette vil Norge ikkje klare å levere utan aktiv medverknad frå landbruket. Rapporten tek for seg utviklingstrekk og utfordringar i landbruk og reiseliv og internasjonale og nasjonale føringar som har betydning for næringane. Hovudkonklusjonen er at fjellbygdene bør få ei førande rolle når det gjeld å utvikle det multifunksjonelle landbruket i Norge. Grunnen er at fjellbygdene har felles identitet, kultur og levesett og ein internasjonal status som gjer at regionen er konkurransedyktig på området. Multifunksjonelt landbruk vil seia eit landbruk som kan levera lokalproduserte matvarer, naturopplevingar, kultur og kulturlandskap, og som kan ivareta biologisk mangfald og desentraliserte levesett. Stølsdrifta er ein sentral del av dette. For å få til ei slik utvikling er kompetanse, rammevilkår og samandling mellom fagmiljø og ei jord- til bordtenking sentral. Det er tilrådd at arbeidet blir fylgd opp ved å setja ned eit breitt samansett fagleg og politisk utval.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
På grunnlag av feltforsøk i Alta og Balsfjord 1997-2002 er presentert resultater fra observasjoner av viktige karakteristikker for 12 ripsutvalg i sammenligning med målestokksorten Altas. Ingen utvalg kombinerer god overvintring med ekstra tidlig modning og høyt avlingsnivå, men flere utvalg viser positive enkeltegenskaper. Ett utvalg (K153) utmerker seg med store bær og mange og lange bærklaser, som også har gitt høy avling.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Grasdekke, vekstmasser, gjødsling og kalking, vekst og klipping, vanning og vekstproblemer er omtalt. Ekstra gjødsling er anbefalt.