Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Det er om lag 200 år sidan ein starta å dyrke timotei i Norge. For 50 år sidan hadde me fortsatt fleire lokalsortar eller gardsstammer av timotei både i Sør-Norge og i Nord-Norge. På dagens sortsliste har me 4 norske timoteisortar, Grindstad, Engmo, Vega og Noreng. Grindstad er ein lokalsort frå Rakkestad, og den som gir størst avling i Sør-Norge. Engmo skal bli erstatta av Noreng, som er meint for Nord-Norge og høgareliggande strøk i Sør-Norge. Vega er også nordleg men ikkje så ekstrem som Engmo og Noreng, og er også interessant der ein er ute etter ein stor første slått. Det er i dag mange nye potensielle sortar i offisiell verdiprøving og interntest, som kan passe både for Nord-Norge og Sør-Norge og i utlandet med.

Sammendrag

EU-prosjekt SAGES (Sustainable grasslands withstanding environmental stresses) vil bidra til mer varige sorter i gras. Raisvingel som er hybrider mellom arter i slektene svingel (Festuca) og raigras (Lolium), kan være en vei for å nå dette målet. Prosjektet skal gi planteforedlerne ny teknologi for utvikling av sorter i raisvingel. Planter med gener for motstandsevne mot stressfaktorer og tilhørende genetiske markører skal identifiseres, og modellsystem for utvalg etter markører skal utvikles. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom viteskapelige og kommersielle partnere i landene Storbritannia, Frankrike, Polen og Norge. Det skal føre til bedre forbindelse mellom forskerne, planteforedlerne og såvarehandel.

Sammendrag

I denne handboka som er tilgjengeleg på nettet, finn ein bakgrunnstoff og praktiske råd om planlegging og gjenomføring av mjølkeproduksjon i eit skiftebeitesystem. I Del 1 finn ein den teoretiske bakgrunnen for plantevekst, om næringsverdien av beitegrøde og om fôropptak på beite. Del 2 inneheld praktiske råd om planlegging og gjenomføring av beitinga, m.a. berekning av arealbehov, gjødsling og måling av grashøgde. Høgda på beitegrøda og avdråttskontroll er halde fram som dei viktigaste styringsfaktorane ved skiftebeiting.

Sammendrag

Boka består av enkeltartikler knyttet til det årlige informasjonsmøtet på Østlandet. Tema som omtales er plantevern, korn, grovfôr, kulturlandskap, potet og bær.

Sammendrag

Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.

Sammendrag

Artikkelen omhandlar parasittsoppar og andre soppar som vart funne på dyrka bjørnebær. Totalt vart det påvist 33 ulike soppar i 18 kultivarar frå 23 plantingar (19 på friland og 4 i veksthus) i Sør-Noreg. Av desse var 12 patogene soppar, mens 21 var ikkje-parasittære, sekundære soppar.

Sammendrag

I denne publikasjonen er det presentert noen foreløbige resultat fra et forsøk med ulike tiltak for kontroll av ugras å ret før planting og i trerekka etter planting av eple. Mekanisk brakking året før planting ga sterkt redusert ugrastetthet samenliknet med der det var grasmark, men det var også signifikant effekt på ugraset der det var et tett bestand med lodnevikke (Vicia villosa) året før planting. Dekking med svart plast ga best kontroll med ugraset i trerekka, en annen effektiv metode var fresing med spesialfres i trerekka.

Sammendrag

Fire felteksperimenter ble gjennomført i syv år (1994-2000). Resultatene fra de fire første årene er rapportert tidligere (Andersen 1999), her gis resultatene fra de siste tre årene. Den indirekte virkningen av ugras var viktigere enn den direkte virkningen av jordarbeidingen. Havrebladminerflue og havrebladlus var mer tallrike i høstpløyde ruter, sannsynligvis pga. frodigere planter. Det forekom generelt flere løpebiller i ruter med redusert jordarbeiding, men noen slik forskjell kunne ikke registreres for kortvinger. Flere løpebille- og kortvingearter viste samsvar med ulike ugrasplanter i sin forekomst.

Sammendrag

Humleplanten (Humulus lupulus) blir brukt i ølbrygging, men er også kjent som prydvekst og tekstilplante. Den har vært kjent i de nordiske landene fra det 12. århundre, og det var størst produksjon først på 1800 -tallet. I Sverige var det forsøk med humle i 1950-årene, men produksjonen var ikke økonomisk lønnsom. Nordisk Genbank ga i 2000 støtte til et nordisk prosjekt for å ta vare på sorter fra tidligere dyrking. I Finland, Sverige, Danmark og Norge er det nå etablert klonsamlinger.