Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. Lystad Kirsty McKinnon Trond HenriksenSammendrag
Det er gjennomført en kartlegging av aktuelt forsknings- og utredningsarbeid innenfor temaet resirkulering av organisk materiale til det økologiske landbruket. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse blant anlegg som produserer kompost av matavfall, kjøttbenmel og gårdbrukere som driver økologisk landbruk. Rapporten gir anbefalinger omkring videre forsknings- og utredningsbehov og andre mulige tiltak for å øke bruken av resirkulerte organiske matrialer i økologisk landbruk.
Sammendrag
Sammendrag: Programmet GIS avrenning er brukt for å sammenligne erosjonsrisiko ved ulike driftsformer i nedbørfeltet til Borrevannet. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Rapporten sammenligner også to metoder for å få inn driftsopplysninger fra arealene, registerbasert metode med data fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) og data fra direkte kartlegging på hvert enkelt gårdsbruk. Resultatene viste at det allerede er gjennomført mye tiltak i nedbørfeltet. Det er i hovedsak vestre delnedbørfelt som bidrar til erosjon. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 33 % sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen ytterligere reduseres med 17 %. Rapporten omtaler også andre tiltak for å redusere erosjon som tiltak i erosjonsrisikoklasse 2, hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Sammenligning av de to metodene ga samsvarende resultat mht- forventet effekt av tiltak. Metodene ga noe ulikt resultat i beregning av erosjonsverdier i hovedsak som følge av manglende kvalitet av registerdata. Rapporten gjennomgår årsaker til disse avvik. Det er også diskutert egnethet av de to metodene til ulike formål. I små nedbørfelt vil direkte kartlegging være å anbefale, mens registermetoden anbefales for større nedbørfelt.
Forfattere
Øistein Vethe Line Sverdrup H. LystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar Amundsen H. Lystad Øistein VetheSammendrag
Målet med prosjektet har vært å anslå bakgrunnsnivået av tungmetaller og organiske forurensninger i bioavfallskompost (husholdningskompost) og hageavfallskompost (hage- og parkkompost). Videre har det vært et mål å påvise hvilke forurensninger som kan finnes i norsk kompost og hvordan kildesortering og behandling av organisk avfall kan påvirke innholdet av miljøgifter i kompost. For å begrense bakgrunnsnivået av forurensninger i bioavfallskompost og hageavfallskompost dvs. innholdet som skyldes bioavfall, strukturmateriale og jord, ble data for innholdet av tungmetaller og organiske forurensninger i vegetabilske og animalske næringsmidler, i strukturmateriale og jord brukt. For kompost med det antatt laveste bakgrunnsnivået av tungmetaller (bioavfallskompost med spon som strukturmateriale), viser beregninger at ca 90% Cr, ca 80-85% Pb, Zn, Cu og Ni og ca 50-70% Cd og Hg i kompost har andre kilder enn organisk avfall og strukturmateriale. Bakgrunnsverdiene for tungmetaller i kompost kan variere med en faktor på 2-4. For Cd, Hg, og Zn utgjør bakgrunnskonsentrasjonen i kompost 50-100% av kvalitetskravene til klasse 0, mens bakgrunnsnivået for Pb, Ni, Cu og Cr utgjør maksimum hhv. 30%, 24%, 46% og 13% av det tillatte innholdet i klasse 0. Ved feilsortering kan de fleste av de miljøgiftene som finnes på miljømyndighetenes prioriterte kjemikalielister (A-, B- og OBS-listene) havne i komposten. En gjennomgang av disse listene indikerer at det i første rekke er Cr, Pb, Zn, Ni, Cu, ftalater, kortkjedete klorerte parafiner, brommerte flammehemmere og PAH-forbindelser som vil kunne forurense komposten gjennom ulike fremmedlegemer. Organisk materiale under omdanning medfører lav pH og mye løste organiske syrer. Dette gir et korrosivt miljø som kan føre til utlekking av metaller (i første rekke Pb, Zn, Ni og Cr) under transport av avfall til komposteringsanlegget, i selve komposteringsprosessen (fra fremmedlegemer) og på utstyr som brukes ved vending av komposten. Det anbefales å gjennomføre flere analyser av sortert organisk husholdningsavfall, strukturmaterialer og ferdig kompost i Norge bl.a. for å dokumentere betydningen av sorteringsrutiner i husholdningene og ved komposteringsanleggene for innholdet av miljøgifter kan avdekkes. Analyser av strukturmaterialer bør ta sikte på å dokumentere innholdet i ulike typer materiale og regionale forskjeller i disse. En sentral database for innholdet av forurensninger i kompost bør bygges opp i Norge.
Forfattere
Roald SørheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line SverdrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Summary: In Norway there exist a very limited number of studies on soil variability within soil map units. The main purpose of this study has been to provide information on and describe the variability in soil hydraulic properties and soil water content of a silty clay loam of South-eastern Norway. Measurements of soil hydraulic properties were carried out along a 50 meter transect during summer 2000. The measurements included: 1) laboratory saturated hydraulic conductivity (Kls), measured on 100 cm3 cores, 2) infiltration rate (q(h)), measured with tension infiltrometer at matric potentials h = -15, -6 and -3 cm, and 3) soil surface water content, measured in the top 5 cm of the soil with a TDR probe. Field saturated and near saturated hydraulic conductivity (Kfs and Kf(h)) were estimated from the infiltration rates. Variability in hydraulic conductivity was moderate to high along the transect, with coefficients of variation (CV) ranging from 79 for K(-15) to 224 % for K(-6). The sample distribution was approximately lognormal. Kls varied from 1.0 to 341 cm/h, with an arithmetic mean (AM) of 46 cm/h. Kfs was less than Kls, ranging from 0.27 to 63 cm/h, with AM = 13 cm/h. Spatial correlation of all variables was examined by computing variograms. Kls showed some degree of spatial correlation, with a effective ranges of approximately 7 meters. The nugget variance was rather high compared to the sill, indicating a large random component related to small-scale variability and measurement errors. Field hydraulic conductivity generally showed no clear sign of spatial correlation, except for Kf(-6)6,15, which had a range of 9.6 m. Soil water content was measured at six dates during the growing season. The spatial patterns varied from time to time. Where spatial correlation existed, effective ranges varied from 4.3 to 7.4 meters. As with Kls, the variation appeared to be dominated by a random component. From these results it was concluded that 1) at this scale of investigation, hydraulic conductivity exhibits a large degree of random variation related to soil heterogeneity and sample volume, 2) the most appropriate approach for modelling water flow and solute transport using these data would be to use the probability density function of the attributes, and 3) spatial trends and scale should be considered when planning the experimental design to assure that the sampling scheme encompasses a complete picture of the processes under investigation.