Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Hovedmålsettingen i denne rapporten er todelt. For det første legges det vekt på utviklingen i jordbruket i Østerrike, Finland og Sverige etter at landene ble medlemmer av EU fra 1. januar 1995. For det andre rettes fokus på utviklingen av EUs felles landbrukspolitikk frem til 2010. For å forstå situasjonen omkring forhandlingene om EU-medlemskap for Østerrike, Finland, Sverige og Norge i 1993/94, er det viktig å ha i bakhodet en del viktige hendelser som skjedde i EU rundt 1992/93. For det første ble Maastrichttraktaten undertegnet. Den tilføyet EU-landene to nye samarbeidsområder: en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og et felles samarbeid om justissaker. For det andre ble det indre marked opprettet. Opprettelsen medførte bortfall av grensekontroll. For det tredje ble GATT-forhandlingene i Uruguay-runden avsluttet, og Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble opprettet 1. januar 1995. GATT/WTOavtalen innebar innføring av forpliktende regler for handelen med matvarer. Sist men ikke minst ble CAP-reformen implementert fra 1993. CAP-reformen fremsto som en betydelig endring i forhold til tidligere landbrukspolitikk i EU. Inntektene skulle ikke lenger sikres gjennom høyere priser enn på verdensmarkedet, men gjennom direkte støtte. Situasjonen i landbruket i EU rundt 1992/93 kan dermed karakteriseres som skitftende og usikker. Medlemskapsforhandlingene startet våren 1993 og ble avsluttet ett år senere. Forhandlingsresultat innebar at ingen av sidene fikk full uttelling for sine opprinnelige krav. Søkerlandene (bortsett fra Sverige) krevde en overgangsperiode der produsentprisene gradvis skulle trappes ned mot EUs nivå. Under henvisning til opprettelsen av det indre marked motsatte EU seg dette krav, og fikk gjennomslag for «EUs priser fra dag én». De nordlige søkerlandene fikk tilsagn om varig nasjonal støtte til jordbruket «nord for den 62. breddegrad og i visse tilstøtende områder». Denne støtten fikk etter hvert betegnelsen «nordlig støtte». Innføringen av «nordlig støtte» innebar et nytt element i EUs felles landbrukspolitikk, der det tidligere ikke var tillatt å yte nasjonalt finansiert støtte på varig basis.1 Etter at forhandlingsresultatet ble kjent og frem til folkeavstemningene i de respektive land, utspant det seg en diskusjon om kriteriene for utformingen av støtteordningene. […]
Forfattere
Lars SvensonSammendrag
Planteforsk Holt forskingssenter arrangerte i samarbeid med de andre Planteforsk-enhetene i Nord-Norge et fagmøte på Saltstraumen hotell 27.-28 mars 2001. Fagmøtet var et ledd i kunnskapsformidlingen som er et høyt prioritert mål for Planteforsk og innsatsområdet "Landbruk i nord". Innholdet var til stor del viet fôr og fôrvekster og med spesiell tyngde på det strategiske instituttprogrammet (SIP) "Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge" som avsluttes i løpet av 2001. For å sette den faglige delen i perspektiv tok åpningsforedragene også opp landbrukspolitiske spørsmål ved representanter fra stortinget og Fylkesmennenes landbruksavdelinger.Blant de faglige temaer var overvintringsproblematikken i eng sentral. Bruken av snø- is- og telemålinger for å kunne forutsi vinterskade ble tatt opp, sammen med en drøfting av sammenhengen mellom jord, terreng, drenering og risiko for vinterskade. Betydning av en riktig gjødslingspraksis for god overvintring var et annet tema.Utviklingen av plantebestanden ble satt i sammenheng med driftsintensitet, klima og terreng og det ble satt fokus på avlingsstabilitet og økonomien på det enkelte gårdsbruk. Overvintring og optimal alder på eng var viktige stikkord. Her foregikk også med en drøfting av mulige driftstilpasninger ved sviktende avlinger. Foredlingsanssvarlig i Planteforsk orienterte om nytt forbedret plantemateriale for engdyrkinga. Mulighetene for dyrking av korn til kraftfôr ble tatt opp i to foredrag.To forskingsprosjekter for det framtidige landbruket i nord ble presentert: Et storskalaforsøk med sammenligning av økologisk og konvensjonell melkeproduksjon og prosjektet "Landbruksbygg i Arktis" som arbeider med enklere og kostnadsbesparende bygg for nordområdene.Utnytting av beite i inn- og utmark er et blitt et viktig tema og dette ble belyst i tre foredrag.Fagmøtets avsluttende foredrag tok opp markedsmessige muligheter for potet og hagebruksprodukter.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Med begrepet `landskap` forstår vi vanligvis et passe stort utsnitt av omgivelsene som er karakterisert ved områdets terreng, vegetasjon og menneskers bruk, f.eks. `det vi ser ut av et vindu med utsikt`. Den romlige fordelingen av ulike typer jordbruksareal, bebyggelse, kantsoner og andre fysiske elementer skaper landskapets struktur. Landskapet inneholder en rekke ulike verdier og representerer en ressurs for mange forskjellige formål. Landskapet er den arenaen der ville dyr og planter lever sitt liv, dvs der vi finner det biologiske mangfoldet. Landskapet er også viktig for å forstå forekomsten av kulturminner og for å forvalte disse riktig. Dessuten vil de fleste mennesker knytte ulike forestillinger til landskapet og oppleve forskjellige kvaliteter knyttet til landskapets elementer. Landskapet fungerer også som en ramme for menneskers ressursutnytting og forvaltning. Å forvalte landskapet og dets egenskaper medfører muligheter for å forvalte de verdiene vi finner i landskapet. Men det er mange ulike verdier i landskapet, og de har muligens helt forskjellig tilknytning til landskapets struktur og egenskaper. Det er dermed ikke selvsagt hvordan landskapet skal forvaltes for å oppfylle ulike mål, som dels kan være i konflikt med hverandre. ....
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Prosjekt ”Landskapstyper langs kysten av Aust-Agder” har som mål å utrede begrepet kyst relatert til kystlandskapet i Aust-Agder. Sentralt her er hvordan romvirkning og skala varierer langs kysten, og hvordan dette påvirker både identifisering og avgrensning av like landskapstyper. Prosjektet definerer videre seks ulike strandtyper i Aust-Agder, og fokuserer i rapporten på begrensninger/muligheter disse strandtypene har knyttet til ulike typer arealbruk. Prosjektet har også brukt Eiendomsregisteret for å se hvordan ulike bygningsklasser fordeler seg i de ulike landskapstypene, samt hvordan disse evt. preger og dominerer ulike kystlandskap. Hoveddelen av rapporten presenterer åtte ulike landskapstyper langs kysten av Aust-Agder. Sentralt her er en beskrivelse av seks landskapskomponenter, samt en utdyping av de enkelte landskapstypenes problemstillinger og landskapsmessige utfordringer. Avslutningsvis er det utført en beskrivelse av et landskapsområde for å vise hvordan kartleggingsmetoden fungerer på et mer stedspesifikt lokalt nivå. I et evt. videre arbeid må dette kombineres med en egen strandtypeinventering der strandsona klassifiseres i A-B-C områder.
Forfattere
Gro Hylen John Y. LarssonSammendrag
NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over vitaliteten til bar- og lauvtrær i hele landets skogareal samt utviklingstendenser over tid for utvalgte registreringer. I 2000 er kronetetthet og kronefarge, samt andre parametre registrert på 9845 trær som er fordelt på 953 flater. Gjennomsnittlig kronetettheten for gran var 81,3%, furu 83,7% og bjørk 76,4%. Kronetettheten for alle undersøkte trær av gran og furu har samlet sett vist en nedadgående tendens fra 1989 til 1997. Med økning i kronetetthet for de tre siste årene synes den negative utviklingen å være brutt. I 2000 var det en nedgang i andelen trær med frisk grønne krone for både gran og bjørk sammenlignet med året før, mens det var en økning for furu. Det totale antall furutrær med frisk grønn kronefarge er det største siden registreringene startet. Kronefargen for gran var relativt stabil fram til 1995, mens den de siste fire årene har variert fra år til år. Det er spesielt eldre grantrær som er registrert med misfarging.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor Lunnan Tor Einar RogneSammendrag
Ulike frøblandingar er prøvde ved eit storfesystem (to haustingar) og eit sauesystem (tre haustingar) med økologisk dyrking ved Planteforsk Løken frå 1992. Det er ikkje beita på felta. Kortvarig eng i eit seksårig omlaup (fire år eng - korn/grønfôr - attlegg) blir samanlikna med langvarig eng. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellen mellom engtypane har ikkje vore stor i sauesystemet. Proteininnhaldet i fôret har vore lågt med verdiar rundt 9% råprotein av tørrstoffet i førsteslåtten i storfesystemet og 11% i høyslåtten i sauesystemet. I den langvarige enga har avlingsnivået vore stabilt med avlingar frå 400 til 600 kg tørrstoff årleg. Enga her er dominert av løvetann, kvitkløver og av sådde grasartar engrapp, raudsvingel og bladfaks (i storfesystemet). Timotei, engsvingel og raudkløver er dominerande i den kortvarige enga, men etter 3-4 år har bestanden av desse artane gått sterkt tilbake.
Sammendrag
This manual contains description of field instrumemntation and the proceedures for field sampling of water and hadling of data at the Lei Gong Shan monitoring site in the Guizhou province of China