Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Authors
Roald SørheimAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Melduggproblemer stadig tidligere i sesongen gjør det vanskeligere å velge den rette sorten. Fire nye halvtolerante sorter og en ny ikke tolerant sort ble vurdert i forhold til "Jessica" i en paraplykultur tidlig om våren. Resultatene viser at både den halvtolerante sorten "Aviance" og den ikke tolerante "RZ 24-108" er et bedre valg enn "Jessica".
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ove BergersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Pia BarklundAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
To forsøksserier har vist positive erfaringer med vårbrenning til frøeng av engsvingel. I den ene serien ble ulike kombinasjoner av stubb- og gjenvekst-behandlinger prøvd ut. I middel for sju felt i perioden 1998-01 var meravlingen ved vårbrenning i denne forsøksserien om lag 9 prosent sammenlignet med ruter uten brenning eller avpussing av gjenvekst om høsten. I den andre forsøksserien ble det prøvd ut ulike kombinasjoner av insektssprøyting og vårbrenning. Uansett insektsbehandling var det i alle felt en positiv virkning av vårbrenning. I middel for ruter med og uten insektsprøyting førte brenning før vekststart til en avlingsøkning på 17% i et felt i Vestfold og 23% i et felt i Østfold, sammenlignet med ikke-brente ruter.
Authors
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Per Ove LindemarkAbstract
I middel for tre forsøk har brenning av dødt plantemateriale (stubb og gjenvekst) før vekststart i andre og tredjeårs frøeng av engsvingel gitt en avlingsøkning på 17 prosent sammenlignet med ruter uten vårbrenning. Tredjeårs engsvingelfrøeng bør sprøytes med pyretroid (for eksempel Fastac) ved begynnende strekningsvekst i slutten av mai. I andreårseng kan vi ikke anbefale rutinemessig insektsprøyting, i hvert fall ikke hvis frøenga er brent om våren.
Authors
Birger VoldenAbstract
Et storskalafelt hvor to ulike såmetoder for engfrø innblandet i gylle til etablert eng ble anlagt medio mai i Bodø (stripespredning på overflata, nedmylding med rulleskjær). Registreringene av spiring, vekst og utvikling i parsellene med de to såmaskinene viste at kløver i reinbestand og frøblanding spirte bedre og jevnere etter stripespredning på overflata enn ved nedmylding. Ved utgangen av august var det på deler av arealet vel 40% rødkløver i avlingen etter stripespredning. Raigraset spirte seinere og hadde moderat andel av avlingen ved andreslåtten, men viste god gjenvekst og utvikling utover høsten, slik at det kan bli bra bestand av den neste år etter begge maskiner.Prøvingene viser at det er muligheter for god etablering ved supplerende såing i bestående eng, men at tilslaget varierer mye. Det er derfor behov for å arbeide videre med å klarlegge faktorer som påvirker etableringen.
Authors
Birger VoldenAbstract
Et storskalafelt hvor to ulike såmetoder for engfrø innblandet i gylle til etablert eng ble anlagt medio mai i Bodø (stripespredning på overflata, nedmylding med rulleskjær). Registreringene av spiring, vekst og utvikling i parsellene med de to såmaskinene viste at kløver i reinbestand og frøblanding spirte bedre og jevnere etter stripespredning på overflata enn ved nedmylding. Ved utgangen av august var det på deler av arealet vel 40% rødkløver i avlingen etter stripespredning. Raigraset spirte seinere og hadde moderat andel av avlingen ved andreslåtten, men viste god gjenvekst og utvikling utover høsten, slik at det kan bli bra bestand av den neste år etter begge maskiner.Prøvingene viser at det er muligheter for god etablering ved supplerende såing i bestående eng, men at tilslaget varierer mye. Det er derfor behov for å arbeide videre med å klarlegge faktorer som påvirker etableringen.
Abstract
Bruk av kunstig lys med høy belysningsstyrke kan være en måte å produsere jordbær uavhengig av sesonger i Norge. For å undersøke produksjons mulighetene, ble et fosøk utført om vinter med å dyrke planter i 12 uker under kunstig lys. Resultater viser maksimale produksjon på 4,4 kg. pr. m2 ved 12,7 planter pr. m2. Plantekvalitet viser seg å være avgjørende for en økonomisk produksjon. Resultater fra dette forsøk blir brukt til å utarbeide metoder for helårs produksjon.