Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Liv Ostrem Samson ØpstadSammendrag
Tre felt på næringsfattig torvjord viste ca 30% avlingsnedgang i femte engåret ved økologisk engdyrking. Forsøksfelt på meir næringsrike jordartar klarte i større grad å oppretthelda avlingsnivået og også halda høgre avlingsnivå. Planteanalysar viste lågt kalium- og nitrogeninnhald, og tilleggsgjødsling av kalium og nitrogen gav stor avlingsauke samanlikna med husdyrgjødsel åleine.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I henhold til EU-regelverket, som gjennom EØS-avtalen også omfatter Norge, vil det fra 1.1.2004 ikke være tillatt å bruke konvensjonelt dyrka frø i økologisk landbruk. I Norge er vi i gang med økologisk frøavl av timotei, engsvingel, rødkløver og alsikekløver, men med dagens produksjonsareal vil vi ikke kunne dekke mer enn ca 1/3 av det forventa frøbehovet i 2004. Med bakgrunn i en fagdag på Planteforsk Landvik 1|.august 2002 gir denne rapporten forsøksresultater og praktiske erfaringer med dyrking, rensing og omsetning av økologisk engfrø i Norge og de øvrige skandinaviske land.
Sammendrag
Rapporten tek for seg ulike sider ved økologisk fruktdyrking i Sveits, og ser m.a. detaljert på metodar for ugraskontroll og tiltak mot viktige sjukdomar og skadedyr. I høve til Noreg har dyrkarane i Sveits tilgang til langt fleire innsatsmiddel for gjødsling og plantevern, og ein har arbeidd lenger med systematisk forsking og utvikling (FoU) på økologisk fruktdyrking slik at rådgjevinga er meir profesjonell. Omsetninga av økologiske produkt er òg mykje betre utbygd enn hos oss.
Sammendrag
Sveits er eitt av dei landa i Europa som har kome lengst i utvikling av økologisk fruktproduksjon. Artikkelen formidlar inntrykk frå ein studietur til Sveits i 2001, med særleg fokus på metodar for ugraskontroll og tiltak mot viktige sjukdomar og skadedyr.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Erfaringer med økologisk jordbærproduksjon på Finnskogen. Tor Prestegard deler sine erfaringer når det gjelder valg av sorter, dyrkingsteknikk og økonomi
Forfattere
Gunnlaug Røthe Leikny ToftenSammendrag
Økologisk oppal av småplanter kan gjøres i ferdige jordblandinger eller en kan lage sin egen blanding. Forsøk i regi av Økoprosjekt eid av forsøksringenen i Troms og Finnmark viser at "hjemmelaget" jordblanding til oppal kan gi fine småplanter.
Sammendrag
I forbindelse med gjennomføring av et økologisk veilednings- og informasjonsprosjekt i bær (solbær, rips og stikkelsbær), i regi av ringleder Sigrid Mogan fra LFØ frukt- og bærring, ble det 4- - 6. september 2002 arrangert fagtur til Danmark for å studere danskenes produksjon av økologisk ribes. Inntrykk fra en ripsdyrker på Sjælland, og fra forskningsstasjonen Årslev på Fyn, presenteres i del 2 av artikelen.
Sammendrag
I forbindelse med gjennomføring av et økologisk veilednings- og informasjonsprosjekt i bær (solbær, rips og stikkelsbær), i regi av ringleder Sigrid Mogan fra LFØ frukt- og bærring, ble det 4- - 6. september 2002 arrangert fagtur til Danmark for å studere danskenes produksjon av økologisk ribes. Inntrykk fra to solbærdyrkere presenteres i artikelen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår omlag 1000 bruk over heile landet kvart år. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. I tillegg har det vore stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Rogaland og Agder, samtidig som det er ei målsetjing for NILF å gjere dataene lettare tilgjengelege. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå fylka Rogaland, Aust-Agder og Vest- Agder. Det deltek omlag 70 bruk frå Rogaland, og 30 bruk frå kvart av Agder-fylka i granskinga. Dei økonomiske dataene i kapittel tre (Trendar og økonomisk utvikling for åra 1995–2001), er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktane i tabellsamlinga inneheld nominelle kroner frå kvart av åra. Det vert kvart år skifta ut ein del bruk i driftsgranskingane, men kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5–10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. Utskifting av bruk og gardsoverdraging kan likevel gje utslag i enkeltår. I tillegg til driftsøkonomien er totaløkonomien på bruka godt dokumentert.