Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
To- til tre uker gamle planter av `Korona` ble gitt kort dag (KD) i 12 timer per døgn i to uker i mai, etterfulgt av fire uker naturlig lang dag, og fire uker kort dag for første blomsterinduksjon. Kort dag ble gitt ved å dekke plantene med svart plast. Kjølelagrede produksjonsklare planter ble også tatt med i forsøket. Alle plantene ble satt inn i veksthus, og gitt en naturlig kort dag i september og desember for en andre og tredje blomsterinduksjon. Barrotplanter uten en ekstra kortdagsbehandling ble brukt som kontroll. Barrotplanter med to uker KD hadde signifikant flere kroner enn barrotplanter, men hadde færre kroner enn de produksjonsklare plantene. Barrotplanter med to uker KD produserte flere bær enn barrotplanter igjennom hele sesongen, selv om forskjellen ikke var signifikant sikker. Kjølelagrede produksjonsklare planter ga størst avling. Forsøket viser at ved å dekke plantene med svart plast i 12 timer per døgn i to uker før første induksjon, kan en med et produksjonsopplegg som dette få økt totalavlingen for en sesong med 1,8 kg bær per m2 veksthus.
Sammendrag
Alternative metoder mot jordbærmjøldogg (Sphaerotheca alchemillae) og gråskimmel (Botrytis cinerea) ble undersøkt i to feltforsøk ved Planteforsk Kise. Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 2001, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting. Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering seint i august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver pluss såpe. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting. Trichoderma atroviride (harzianum) P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1, og T. atroviride (harzianum) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Redusert (plogfri) jordarbeiding fører til økning av både ett-, to- og flerårige ugrasarter og økt behov for sprøyting. Både frøugrassprøyting og glyfosatsprøyting er viktig for å bekjempe ugraset og opprettholde avlinga ved redusert jordarbeiding i vårkorn. I områder/år med sein høsting og mye kveke blir kveka bedre bekjempa om våren eller i moden byggåker enn i stubben om høsten. Dersom havre blir dyrka året før, kan spillkorn være et problem spesielt ved redusert jordarbeiding. Vårpløying er et alternativ til høstpløying. Før etablering av høstkorn har en ofte lite tid til kvekebekjemping om høsten. Sprøyting i moden byggåker er et alternativ her. Mot nyspirte planter av andre grasarter fins det ugrasmidler som kan brukes i kulturen. Tofrøblada ugras bekjempes best ved en vårsprøyting.
Sammendrag
Vi ønsket å undersøke hvorfor det i enkelte år er observert kortere og lysere åker rundt store overvintra og sprøyta balderbråplanter. På laboratotiet testa vi en eventuell veksthemmende effekt ved å måle rotlengden ved spiring av reddikfrø i ekstrakt fra øverste 10 cm jord. I prøver tatt nær sprøyta balderbråplanter ble det påvist både veksthemming (1998), vekstfremming (2000) og ingen effekt (1999) på vekst av reddikrøtter. Derimot ble det funnet en veksthemmende effekt av ugrasmidlene, mer av Ariane S enn av Express. Antall soppkolonier i jorda var høyere i nærheten av balderbråplantene i 1998 og "99 enn lenger ifra, mens bildet i 2000 var motsatt. Det ble påvist sammenheng mellom antall soppkolonier og veksthemming, og begge variablene var påvirket av klima. Ut fra denne undersøkelsen kan en ikke trekke noen sikre konklusjoner om hva en veksthemming på kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter kan skyldes.
Sammendrag
Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. Som et resultat av prosjektet er det laget en omfattende oversikt som gjennomgår diagnose, biologi og mulige tiltak mot alle skadedyr som ifølge litteratur og erfaringer er aktuelle i veksthus-Rubus i Norge (Trandem og Smith Eriksen 2003). Mye av dette stoffet vil også være relevant for frilandsdyrkeren. Artikkelen inneholder bilder fra prosjektet, og er publisert på Planteforsk sine internettsider. Artikkelen kan i tillegg nås gjennom nettsidene til Veksthusringen og Rennesøy Forsøkring. I prosjektet er det også laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus (Smith Eriksen m.fl. 2003), med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr. Plantevernplanen kan lastes ned fra nett-artikkelen nevnt over. Noen av resultatene fra prosjektet publiseres i "Gartneryrket" og Norsk Frukt og Bær" våren 2003.
Del av bok/rapport – Agronomiske konsekvenser ved bortfall av kjemiske plantevernmidler
Nina Trandem
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Innlegget tar for seg konsekvensene av de siste års bortfall av kjemiske insekt- og middmidler, med utgangspunkt i situasjonen for frukt og bær. Dyrkerne vil om få år ha ingen eller ett godkjent plantevernmiddel igjen å bruke mot en rekke skadedyr dersom det ikke blir godkjent nye preparater/bruksområder. Dette gjelder rognebærmøll, kirsebærflue, rotsnutebiller, eplevikler, spinnmidd, jordbærmidd og flere andre betydelige skadedyr. Situasjonen er vanskeligst i frukt, der den integrerte produksjonen har vært bygd på kunnskap om bruk av organofosfater som nå forsvinner, og hvor pyretroider ikke blir brukt. Dersom ingenting gjøres, vil dyrkerne få betydelige økonomiske tap, og det er også stor risko for oppbygging av resistens mot de få gjenværende midlene. Innlegget lister så opp mulighetene for å avhjelpe situasjonen, og påpeker at samtlige innbærer økte kostnader på en eller annen måte.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Jordbærmidd (Phytonemus pallidus) er dessverre et plantevernproblem som stadig flere jordbærdyrkere må forholde seg til. Artikkelen oppsummerer forsøkene som er gjort med bekjempelse i regi av Planteforsk de siste tre årene (de fleste av dem i samarbeid med Landbrukets forsøksringer). I innledningen gjennomgås også jordbærmiddens biologi og systematiske plassering. Konklusjonen på artikkelen er at det ikke finnes noen tilgjengelige bekjempelsesmetoder som fullstendig kan utrydde jordbærmidden når den først har formert seg godt opp i et felt. Det beste ville derfor være om planteprodusentene kunne tilby en plantekvalitet som var garantert fri for jordbærmidd, slik at bærprodusentene slapp å bekjempe jordbærmidd. Av de kjemiske midlene som er prøvd, har merkaptodimetur (Mesurol) best effekt. Et forsøk i 2002 indikerer at effektiviteten kan økes ved å tilsette et klebemiddel og/ eller avblade rett før sprøyting. Utenlandske og norske forsøk viser at tripsrovmidd (Neoseiulus (=Amblyseius) cucumeris) har potensial til å holde jordbærmidd under skadeterskel dersom den settes ut forebyggende tidlig i sesongen. Dersom tripsrovmidd skal komme i bruk i Norge, må den godkjennes for frilandsbruk, og det må bli tilgang på plantevernmidler mot snutebiller og teger som ikke skader rovmidden.
Sammendrag
Skogforvalterne i de tre størst byene i Danmark, Finland, Norge og Sverige ble stilt 18 spørsmålom skoglige tkstdata, skogskjøtselspraksis, endringer i praksis gjennom de siste 30 år og lovmessige rammer for skogskjøtselen. Arealet dette omfattet ble begrenset til å ligge innenfor en sirkel med radius på 30 km fra bysentrum. Hensynet til rekreasjon og biologisk mangforld har ført til at forvaltningspraksis har endret seg de siste 30 år i alle byene undersøkt. I samme periode er det kommet til en rekke restriksjoner for skogeiendommer. Andelen skogsarealer drevet ved snauhogst og planting har gått sterkt tilbake og flatestørrelsene har gått tilbake. De største foryngelsesflatene er i dag 30 daa. Imidlertid er skogene rundt byene relativt unge. Selv om det er større fokus på biologisk mangfold og rekreasjon, finnes det lite kunnskap om hvordan folk opplever urørt skog og et ustrukturert skogsbilde. Slik kunnskap er imidlertid nødvendig for å skape attraktive rekreasjonsmiljøer.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette elektroniske dokumentet gir en systematisk og illustrert oversikt over mulige skadedyr (og en del nyttedyr) som kan forekomme ved dyrking av bjørnebær og bringebær i norske veksthus. Dokumentet inneholder også linker for nedlasting av plantevernplan for veksthusbjørnebær og oppskrift på bankerplantesystem (biologisk kontroll av bladlus). Dokumentet er et resultat av det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" (2000-2002). Merk at dokumentet er laget for skjerm. Dette betyr at en evt. utskrift ikke vil se optimal ut. Alle bilder og tegninger i venstre marg er klikkbare for større bilde og mer utfyllende tekst.