Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med ca 1 000 gardsregnskap hvert år. I hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen er det ikke mulig å gå detaljert inn på forholdene på distriktsnivå. Fra distriktskontoret i Trondheim er det derfor sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag helt siden slutten av 1950-tallet. Oversiktene har vært sendt til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontor, faglag, skoler og til andre interesserte. I regnskapsundersøkelsene har Trøndelag de siste årene vært representert med 150– 160 bruk. Forskjellene mellom fylkene har tradisjonelt vært uvesentlige, og en har derfor slått sammen tallene fra begge fylkene. Det gir bedre muligheter til å publisere tall fra enkeltproduksjoner som korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. Det har også gitt muligheten til å dele Trøndelag inn i 3 bygdetyper etter klimatiske forhold (kystbygder, indre bygder og fjellbygder) når det gjelder melkeproduksjon. Ved siden av data for jordbruket er det også lagt vekt på å få med totaløkonomien for bruket. De regnskapsdataene som hentes inn er supplert med avlings-, ytelses- og arbeidsnoteringer. I tillegg utføres det en spesiell skogbruksgransking på grunnlag av data fra de brukene som har stor nok tilvekst på skogen. I den sammenhengen er det tall for Midt-Norge (Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden i tillegg til Trøndelag) som er tatt med.
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord – og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse der det på landsbasis er med ca. 1 000 gårdsregnskap hvert år. Grunnlagsmaterialet for denne regnskapsundersøkelsen er omfattende, og mange data på distriktsnivå er det ikke mulig å få med i den landsdekkende publikasjonen. Ett regnskapsmessig prinsipp er endret i årets utgave av driftsgranskingene: Fra og med regnskapsåret 2002 blir det ikke satt inn verdi på gratisarbeid utført av slektninger. Endringen påvirker størrelsen på flere resultatmål. Derfor kan ikke alle resultater fra driftsgranskingene for 2002 uten videre sammenlignes med tidligere publiserte tall fra andre år. I dette notatet presenteres 5 års tabeller hvor resultatmålene er omregnet etter ny metode. Det er betydelig interesse for lokale tall fra driftsgranskingene. 2002 er femte år driftsgranskingsdata for bruk i Nord-Norge årlig utgis som NILF-notat. En tabellsamling med lokale tall for de siste fem år har en dominerende plass i notatet. Årets notat har et kapittel med de viktigste resultatene fra regnskapene for 2002, og et kapittel om balanseverdier og nettoinvesteringer de ti siste årene. Utvikling i grovfôrproduksjon og ulikheter i avlingsnivå mellom regioner i landsdelen, tas også opp i et kapittel.
Forfattere
Nils Øyvind Bergset Gunn VesterliSammendrag
I brev av 10.09.03 fra SLF fikk NILF i oppgave å forestå etterkontrollen av ordningen med prisutjevning for melk for første halvår 2003. Etterkontrollen baseres på Forskrift om beregning av råvareverdier i prisutjevningsordningen for melk av 05.12.01. Kontrollen av prisutjevningen har som formål: • å undersøke om markedsregulators faktiske og samlede (gjennomsnittlige) råvareverdiuttak er i samsvar med de forutsetninger som er satt i jordbruksavtalen og i forskrift om prisutjevningsordningen for melk. Disse spørsmålene er behandlet i dette notatet. • å overvåke at konkurransehemmende kryssubsidiering, innenfor hver enkelt gruppe av produkter, ikke oppstår. Disse spørsmålene er nærmere behandlet i eget, konfidensielt notat. Målprisene for melk er fastsatt i jordbruksoppgjøret, og er utgangspunktet for markedsregulators prissetting i markedet som igjen skal gjenspeiles i prisutjevningsordningen. Det er levert kvartalsvise prognoser med ulike satser for gruppene. For å kunne gjennomføre en etterkontroll for halvåret slik som forskriften foreskriver, har SLF veid sammen Tines prognoserte råvareverdier i de ulike periodene. Prognosene er veid ut fra volum anvendt råvare i de enkelte gruppene i melkeregnskapet for de aktuelle periodene. Med bakgrunn i disse veide prognosene er NILF bedt om å regne gjennomsnittlige faktiske råvareverdier for hele første halvår 2003. […]
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår omlag 1000 bruk over heile landet kvart år. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. I tillegg har det vore stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Rogaland og Agder, samtidig som det er ei målsetjing for NILF å gjere dataene lettare tilgjengelege. Eit regnskapsmessig prinsipp er endra i driftsgranskingane i 2002: Tidlegare er ubetalt arbeid utførd av slektningar verdsett til tariff og trekt frå driftsoverskotet. Frå og med 2002 er verdien av gåvearbeid ikkje trekt frå driftsoverskotet. Ubetalt arbeid blir no verdsett på lik linje med arbeidet til brukarfamilien, og dette påverkar storleiken på fleire resultatmål. Derfor kan ikkje alle resultata frå driftsgranskingane for 2002 utan vidare samanliknast med tidlegare publiserte tal frå andre år. I dette notatet blir tal for dei siste åtte åra presentert, men da er resultatmåla frå tidlegare år justert etter ny metode. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå fylka Rogaland, Aust-Agder og Vest- Agder. Det deltek omlag 70 bruk frå Rogaland, og 30 bruk frå kvart av Agder-fylka i granskinga. Dei økonomiske dataene i kapittel tre (Trendar og økonomisk utvikling for åra 1995-2002), er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktane i tabellsamlinga inneheld nominelle kroner frå kvart av åra. Det vert kvart år skifta ut ein del bruk i driftsgranskingane, men kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5-10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. Utskifting av bruk og gardsoverdraging kan likevel gje utslag i enkeltår. I tillegg til driftsøkonomien er totaløkonomien på bruka godt dokumentert.
Forfattere
Johanne KjuusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils Kristian NerstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Many students of cooperative organizations have underscored that cooperatives are plagued by substantial incentive problems, so that members do not bear the full impact of their individual choices. It is argued that incentive problems are inherent in the cooperative form. I claim that the critique needs further clarification. The idea to be advanced here is that the validity of the critique raised from agency theory and property right theory rest with their ex ante assumptions about the nature of cooperative membership. The pivotal point is whether members are essentially ascribed the properties, reasoning and strategies of a rational investor or a rational user.
Forfattere
Ane Margrethe LyngSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Moxnes Jervell Desmond A. JollySammendrag
The policy changes to account for local environmental effects, and the way farmers have developed new livelihoods, are parallel examples of the multiple functions and values of a localized, small-scale agriculture. Recreation and entertainment are rapidly growing sectors of post-industrial economies. Local farms profit from the growing demand for diversity in products, entertainment, education and recreation by providing more than food commodities. The biodiversity, cultural heritage, landscape, food security and rural community effects of agriculture are used as arguments when developed countries defend their right to support and protect agriculture. The different value aspects of agriculture have been given the label “multifunctionality” and include what is called “non-trade concerns” in a WTO context. While large-scale agriculture may be efficient in producing food and fiber as commodities, small-scale farms can be competitive as suppliers of services that are valued at a local level.