Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fire bladfakssortar, Løfar, Leif, Manchar og Charlton, vart samanlikna med timoteisortane Grindstad og Bodin på 20 forsøksstadier i Sør-Noreg.Bladfaks gav i middel høgare fôreiningsavling enn timotei i høgareliggjande strøk, mens Grindstad timotei kav like høg avling som bladfaks på flatbygdene. Bladfaks hadde større tilvekst enn timotei i tida etter begynnande skyting, men også større nedgang i proteininnhaldet. Leif og Manchar gav mest avling av bladfakssortane, mens Løfar og Leif hadde best fôrkvalitet. Bladfaks hadde mindre ugras og gav høgare avling enn timotei tredje- og fjerde engåret. Bladfaks hadde lågare fordøyelegheit og energiinnhald enn timotei i førsteslåtten, men artane hadde lik nedgang i energiverdi med utsett haustetidspunkt. Bladfaks hadde høgare mineralopptak enn timotei, spesielt for nitrogen og kalium. Resultata stadfester at bladfaks har stor dyrkingsverdi i innlandsstrøk i Sør-Noreg.
Forfattere
Per GårdenSammendrag
Været i 1998 har vært varmere enn normalt, årsmiddel ble 0.4 °C over normalen. Det var en varm sommer, men vinteren var omtrent som normalt. Når det gjelder nedbøren så har det regnet 123 mm over normalen. Det meste av den økte nedbøren kom i mai og nov/des.Vekstfordelingen var i 1998 ensidig eng for slått. Jordbehandlinge, det har ikke vært noen form for jordbearbeiding i nedbørsfeltet i 1998. Gjødseltildelingen, når det gjelder tildelingen av næringsstoffer til eng så har det vært litt mer bruk av husdyrgjødel en de tidligere årene. Spredningen av husdyrgjødselen har vært ca 50/50 i vekstsesongen og om høsten/vinteren. Ser vi på gjødseltildelingen for hele feltet ble det spredd totalt 3,5 kg/daa mer nitrogen i 1998 en snittet for tidligere år. Den økte bruken av husdyrgjødsel gir seg utslag i den økt spredning av Kalium med 5,4 kg/daa, mens økningen av Fosfor ble på 0,9 kg/daa. Bruken av plantevernmidler, det har ikke vært brukt planteværnmiddler i nedbørsfeltet i 1998 Avrenningen var for 1998/99 bare litt mindre enn for de tidligere årene og det skyldes den tørre sommeren som var i 1998, ellers så var det 4 tilfeller av oppstuving av vann i rennen i løpet av vinteren, disse episodene er det korrigert for. Tap av næringsstoffer var i 98/99 noe mindre enn gjennomsnittet for de tidligere årene og det kan nok skyldes den tørre sommeren da det ikke var tap av næringsstoffer i juli og august. Ellers så var det størst tap av næringssalter i løpet av vinteren og på våren. Det ble tatt ut 20 blandprøver for analyse i 1998/99. Reduksjonen av tørrstoff skyldes i hovedsak at det ikke har vært jordarbeiding i 98/99 og at kanalene som ble etablert i 1993 nå har festet seg godt med plantedekke. Funn av plantevernmidler, det har ikke vært tatt ut prøve for analyse av plantevernmidler, og det har ikke blidt spredd noen form for planevernmidler i feltet.
Forfattere
Per GårdenSammendrag
Været i 1998 har vært varmere enn normalt, årsmiddel ble 0.4 °C over normalen. Det var en varm sommer, men vinteren var omtrent som normalt. Når det gjelder nedbøren så har det regnet 123 mm over normalen. Det meste av den økte nedbøren kom i mai og nov/des.Vekstfordelingen var i 1998 ensidig eng for slått. Jordbehandlinge, det har ikke vært noen form for jordbearbeiding i nedbørsfeltet i 1998. Gjødseltildelingen, når det gjelder tildelingen av næringsstoffer til eng så har det vært litt mer bruk av husdyrgjødel en de tidligere årene. Spredningen av husdyrgjødselen har vært ca 50/50 i vekstsesongen og om høsten/vinteren. Ser vi på gjødseltildelingen for hele feltet ble det spredd totalt 3,5 kg/daa mer nitrogen i 1998 en snittet for tidligere år. Den økte bruken av husdyrgjødsel gir seg utslag i den økt spredning av Kalium med 5,4 kg/daa, mens økningen av Fosfor ble på 0,9 kg/daa. Bruken av plantevernmidler, det har ikke vært brukt planteværnmiddler i nedbørsfeltet i 1998 Avrenningen var for 1998/99 bare litt mindre enn for de tidligere årene og det skyldes den tørre sommeren som var i 1998, ellers så var det 4 tilfeller av oppstuving av vann i rennen i løpet av vinteren, disse episodene er det korrigert for. Tap av næringsstoffer var i 98/99 noe mindre enn gjennomsnittet for de tidligere årene og det kan nok skyldes den tørre sommeren da det ikke var tap av næringsstoffer i juli og august. Ellers så var det størst tap av næringssalter i løpet av vinteren og på våren. Det ble tatt ut 20 blandprøver for analyse i 1998/99. Reduksjonen av tørrstoff skyldes i hovedsak at det ikke har vært jordarbeiding i 98/99 og at kanalene som ble etablert i 1993 nå har festet seg godt med plantedekke. Funn av plantevernmidler, det har ikke vært tatt ut prøve for analyse av plantevernmidler, og det har ikke blidt spredd noen form for planevernmidler i feltet.
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Det er foretatt botaniske registreringer i Håkåseter naturreservat. Nøkkelbiotoper og vegetasjon er kartlagt, og artslister for karplanter og lav er utarbeidet. Til sammen 184 karplanter og 91 lav ble registrert. Seks rødlistede arter ble funnet i undersøkelsen. Tre nøkkelbiotoper ble kartfestet og beskrevet. To av disse lå i gammel granskog, mens den tredje lå på en artsrik beitevoll. En kort diskusjon av naturverdier er gitt.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ann Merete Furuberg GjedtjernetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet "Beitedyr i gjengroende kulturlandskap i Nord-Norge, metode for restaurering" har til mål å bruke beitende sau til å gjenåpne kulturmark som er på tur til å gro igjen. Erfaringene så langt viser at sauen er velegnet til dette arbeidet, forutsatt at beitinga begynner tidlig i vekstsesongen og med et høyt beitepress. Seinere bør beitetrykket reduseres for å oppnå tilfredsstillende tilvekst på lamma.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag