Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor TorgersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Rapporten er en del av et "områdetiltaksprosjekt" og skal synliggjøre kulturlandskapsverdier i seterlandskapet på Innfjordsfjellet, Rauma kommune, og motivere til en bruk som bygger på og ivaretar disse verdiene. Området omfatter tre stølslag, Berildstølen, Bøstølen og Svartrøsta, med aktiv seterdrift med melkekyr på et bruk på Berildstølen og tre bruk på Bøstølen i 2001. Arkeologiske funn fra jernalderen i seterområdene i Vermadalen og en skriftlig kilde om setrer i Valldalen fra 1000-tallet viser at menneskets aktivitet i fjellområdene i regionen går langt tilbake i tiden. Seterbruk er driftsformen som optimaliserer bruken av fjellbeitene. Dette skjer ved at en flytter beitedyrene i samsvar med beiteutviklingen stegvis oppover på fjellet. Driftsformen er basert på kunnskap om beitedyrene og et nært samspill mellom menneske, husdyr og landskap. Fjell- og utmarksbeitene har på Vestlandet en sentral rolle som produksjonsgrunnlag for det tradisjonelle jordbruket. Kunnskaper om utnyttelsen av disse lokale ressursene er viktige å bevare ved aktiv jordbruksdrift. I Innfjorden har det blitt utviklet et omfattende setersystem med spesielle tradisjoner for å utnytte fjellbeitene. Dette tradisjonelle driftssystemet har skapt ulike verdier i seterlandskapet og er i dag synlig i form av: · fleire seterområder (fleirseterbruk) til bruk i ulike perioder under beitesesongen · funksjonelt tilpassete og gamle bygningsstrukturer (beskrevet i Gulatingsloven) · ulike kulturmarkstyper med stort biologisk mangfold og sjeldne arter (fjellmarinøkkel og fiolett greinkøllesopp) som viser lang driftskontinuitet · rike setertradisjoner Seterhistorien har mange elementer både fra et fullseterbruk, melkeseterbruk og slåtteseterbruk, og forteller om flytting av bygninger og setrer, et setermeieri og en innviklet slåtteteigblanding. Setertradisjonene er mangfoldige og omfatter bl.a. mange historiske ferdselsveier, kulokking, buføring (seterferd) og laging av "kjysillostar" som kjærlighetsgave. Området er interessant for arkeologiske, kulturhistoriske og vegetasjonsøkologiske studier. Bruken av området til jordbruksformål har minket og endret seg sterkt i etterkrigstiden. Endringer i seterdrift og endret beitemønster grunnet nedlegging av setrer har ført til gjengroing av seterlandskapet. Interessen for bruken av området til fritidsformål og reiseliv er økende og har ført til at særlig bygningsmiljøet er godt bevart. Bevaring av kulturlandskapsverdier i seterlandskapet og knyttet til den tradisjonelle bruken på Innfjordsfjellet krever aktiv setring og beitebruk av området samt restaureringstiltak. I rapporten omtales muligheter for forbedring av seterdriftens lønnsomhet og sterkere kombinasjon av gardsdrift med grønn omsorg, foredling og reiseliv, inklusive en sterkere utnytting av jakt- og fiskemulighetene. For å vekke forståelse for jordbruket generelt og forebygge konflikter i området foreslåes informasjonstiltak.
Forfattere
Gunnhild Jåstad M. Bengtsson P. Anderson Sverre Kobro Geir Knudsen P. WitzgallSammendrag
Rognebærmøll er det viktigaste skadedyret i eple i Skandinavia. I år med lite bløming og fruktsetting på hovudvertsplanta, rogn (Sorbus aucuparia), fyk rognebærmøllen inn i eplehagane og kan øydeleggje heile epleavlingane. Vi undersøkte hoa sitt kjønnsferomon med tanke på å utvikle ei felle som kan nyttast for å oppdage migrasjon av rognebærmøll inn i eplehagane og slik redusere bruken av insektmidlar. (Z)-11-hexadecenyl acetate virka tiltrekkjande på hannar i feltforsøk med feller, medan (z)-13-octadecenyl acetate, hadde ingen effekt.
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det pågående arbeidet med utarbeidelse av retningslinjer og godkjennelse av organismer for trygg bruk av biologisk kontroll av skadedyr på planter innen EPPO og i Norge er presentert.
Forfattere
Viil Søyland Leif Forsell Nils Kristian NerstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Det ble registrert effekt av redusert jordarbeiding på skade- og nyttedyr i 4-5 feltforsøk over 7 år. Der var tendens til noe mindre havrebladminerflue og bladlus ved redusert jordarbeiding. Trips var korrelert med hektolitervekten. Det var noe mer løpebiller ved redusert jordarbeiding. Den indirekte effekten av jordarbeidingen på nyttefauna og åkersnegl via ugrasfloraen var viktigere enn den direkte mekaniske effekten.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det ble foretatt en undersøkelse av hvilke skadedyr og nyttedyr som forekom i utvalgte rosebed på universitetsområdet ved Universitetet i Oslo i vekstsesongen i 2001 og i et rosebed i parken ved Norges Landbrukshøgskole. Veksthusspinnmidd og rosebladlus var de viktigste skadedyrene i bedene på universitetsområdet ved UiO. Angrepet av begge artene ble vurdert som så stort at det ble sprøytet gjentatte ganger. Skadedyr som forekom mer tilfeldig og i lite omfang i bedene på universitetsområdet ved UiO var kålfly, trips, bl.a. rosetrips, rosebladveps, stor rosebladveps, liten rosebladveps, roseskuddveps, teger, mellus, viklere og frukttremidd. Det ble ikke funnet planteparasittære nematoder av betydning. Nyttedyrene som ble funnet var 3 arter bladlussnylteveps, bladlusgallmygg, marihøner, gulløye, blomsterflue, eggparasitten Trichogramma sp. og rovmidd. Det var nyttedyr til stede i alle bedene på universitetsområdet ved UiO. De forekom stort sett i lite omfang, og pga. sprøytingen var det vanskelig å si om de hadde noen effekt på nivået av skadedyrpopulasjonene. Rosebladlus var det viktigste skadedyret som ble funnet i bedet i NLH-parken. Rosebladlusa ble holdt under kontroll av snylteveps og bladlusgallmygg, og det var ikke nødvendig å sprøyte. Grønnsåpe hadde god effekt mot rosebladlus, men virkningen var kortvarig. Rent vann og Biospray ga svært varierende effekt. Halvparten til to tredjedeler av sprøytingene hadde liten eller ingen virkning. Karate 2,5 WG og Sumirody 10 FW hadde en viss effekt på veksthusspinnmidden, men virkningen var ikke god nok til å redusere populasjonen under et nivå som gir estetisk skade. Det var lite nyttedyr i bedet der det ble brukt Karate 2,5 WG, Sumirody 10 FW og Ortus 5 SC. Kort informasjon om de viktigste skadedyrene er utarbeidet og lagt ved denne rapporten.