Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Arbeidet viser at dekking med plasttak i søtkirsebær reduserer angrep av rotesoppar og kan erstatta bruk av soppmiddel. Di lengre periode fruktene er dekka med tak, di mindre trong er det for soppmiddel. Dekking heilt frå blomstring uten sprøyting gav like godt resultat som dekking 3 til 4 veker før hausting og 2 til 5 sprøytingar.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Sverre Kobro Peter Witzgall Anna-Carin Bäckmann Marie BengtsonSammendrag
Rognebærmøll er det viktigaste skadedyret i norsk epledyrking. I dei åra då rogna har lite eller ikkje bær fyk rognebærmøll hoene inn i eplehagen og legg egg på eple. Luktstoff vart samla inn og analysert frå rogn og eple. Vi fann at fleire av dei same komponentane var til stades i både rogn og eple. For å undersøkje om hoene reagerte på nokre av desse komponentane vart dei undersøkt ved hjelp av GC-EAD. Resultata viste at hoene reagerte på fleire av komponentane. Vidare vart desse komponetane testa i felt i limfeller i felt for å sjå om dei virka tiltrekkjande eller fråstøytande. Resultata viste at ein av komponentane og denne eine saman med ein til virka signifikant tiltrekkjande på både hannar og hoer av rognebærmøll. Resultata er diskutert med tanke på tiltak mot eggleggingsklare hoer.
Sammendrag
Fleire forsøk vart gjennomført for å sjå på ein mogleg effekt av to forsvarsaktivatorar (acibenzolar-S-methyl og kitosan) på motstandsevne mot rotstokkròte og raud marg i jordbær. Begge stoffa hadde god effekt mot rotstokkròte hjå to ulike jordbærsortar, og effekten auka når tida mellom behandling og smitting vart utvida frå 2 til 20 dagar. Det var ingen skilnad mellom behandlingane når konsentrasjonen av acibenzolar-S-methyl vart auka frå 10 til 1000 µg a.i./plante. For kitosan var effekten best i dei lågaste konsentrasjonane.cibenzolar-S-methyl og soppmiddelet Aliette. Berre acibenzolar-S-methyl hadde effekt mot raud marg (Phytophthora fragariae var. fragariae), og verknaden var der framleis når plantene vart smitta 40 dagar etter behandling. For begge sjukdomane var effekten av elicitorane samanlikneleg med effekten av fungicidet Aliette.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Siri AbrahamsenSammendrag
En forsøkserie bestående av 4 forsøksfelt på henholdsvis Kløfta, Apelsvoll og Stange (2), med ulike høstkornarter ble etablert høsten 2001. De ulike høstkornartene ble sådd ved 2 forskjellige tider og kombinert med eller uten ugrasharving ("blindharving") i en faktoriell struktur. Feltet på Apelsvoll gikk ut pga av dårlig overvintring mens kornet på de 3 andre feltene viste god overvintring. Både sein såtid og "blindharving" har redusert ugrasveksten i alle forsøksfeltene. Det var mindre ugras i ruter med rughvete enn i ruter med høsthvete eller høstrug. Med unntak av sein såtid på Kløfta, har sein såtid og harving enten ikke påvirket avlingen i det hele tatt eller økt den litt. Denne lille undersøkelsen er å betrakte som et forprosjekt og det er behov for mer omfattende forsøk, som går over flere år, for å øke kunnskapen om økologisk høstkorndyrking i Norge.
Sammendrag
Gjennom eit 4-årig prosjekt ("Miljøvennlige tiltak mot gråskimmel i jordbær") har vi arbeidd med ulike tiltak for å redusera bruken av soppmiddel under blomstringa og kartdanninga hos frilandsjordbær. Sprøyting etter varsel om fare for infeksjon av gråskimmel og bruk av reduserte doseringar av to soppmiddel har fungert så godt at det kan gi grunnlag for mindre sprøyting under blomstringa. Haust- og vårsprøyting med fenheksamid (preparat: Teldor) har også gitt redusert trong for ordinær sprøyting under blomstringa. Bruk av nyttesoppar til biologisk bekjemping av gråskimmel kan derimot ikkje tilrådast i kommersiell jordbærdyrking.
Sammendrag
I denne undersøkelsen ble det først sett på hvilken betydning ulike plantedeler av jordbær har som smittekilde for gråskimmel (Botrytis cinerea Pers. ex Fr.) i jordbærfelt. Det ble også tatt ut prøver av ugras, halm og jord. Prøvene ble tatt over 3 år hos 5 jordbærdyrkere i Sør-Norge. Alle overjordiske plantedeler av jordbær kunne være infisert av B. cinerea. De viktigste var visnende blad, døde blad og døde blomsterstilker. Smitte av gråskimmel fra halm, jord og planterester i jord var ubetydelig, mens visnende eller dødt tofrøblada ugras kunne være en viktig smittekilde. Videre ble det undersøkt hvilken betydning sklerotier (mørk klump av tettpakka, tjukkvegga soppmycel) har for overvintringen i forhold til ordinært mycel. Sklerotier utgjorde i gjennomsnitt 50% av smittepotensialet, men det varierte mye mellom år og felt (fra 5 til 99%). Sklerotier er antatt å være mer motstandsføre overfor fungicider enn vanlig soppmycel. Ved sprøyting høst og vår med fenheksamid var det klart redusert sporulering (konidiedanning). Det var mulig å redusere sprøytingen under blomstringen ved bruk av fenheksamid høst og vår, uten at avlingen ble vesentlig forringet i forhold til normal sprøyting. Tolylfluanid hadde ikke tilsvarende virkning som fenheksamid. I laboratorieforsøk var det klart redusert konidiedanning fra sklerotier behandlet med fenheksamid, mens det ikke var effekt av tolylfluanid. Konidier som var eksponerte for tolylfluanid, reduserte derimot spiringsevnen betydelig.
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Plantenes overvintringsevne er en begrensende faktor for grasproduksjon i nordlige jordbruksområder. Flerårig raigras (Lolium perenne L.) har gode agronomiske egenskaper men viser en generelt dårlig evne til å overvintre og blir derfor lite dyrket i Norge. Snømugg eller Microdochium nivale (synonym Fusarium nivale) kan gjøre stor skade i korn og gras, særlig i kalde og tempererte strøk. Dette er den mest utbredte overvintringssoppen på flerårig gras i Norge. Dette arbeidet omhandler hovedsakelig studier av den sjukdomsfremkallende evnen til ulike isolater av M. nivale og dessuten hvordan resistens mot snømugg varierer mellom ulike sorter og genotyper av flerårig raigras. Noen forsøk er utført med høsthvete. Resistens mot snømugg ble beregnet som gjenvekst av plantene etter inokulering med M. nivale og inkubering ved lav temperatur under et simulert snødekke. For å finne frem til egenskaper ved soppen som er avgjørende for dens grad av aggressivitet, undersøkte vi mycelvekst på potet dekstrose agar (PDA), på avkuttede bladsegmenter og i grasplanter under inkubering. Aktivitet av sopp-proteiner utskilt i et magert medium med cellevegger fra raigras som karbonkilde ble også studert. Vi har også studiert effekt av plantealder og herding på resistens mot snømugg og uttrykk av gener som koder for patogenese relaterte proteiner (PR-proteiner) i flerårig raigras. Resistens mot snømugg økte med plantealder. Herda og uherda planter av samme alder hadde lik resistens mot snømugg. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom plantenes uttrykk av PR-gener og grad av snømuggresistens. Flerårig raigras og høsthvete ble behandlet med de potensielle forsvarsaktivatorene benzothiadiazole (BTH) og kitosan for å øke plantenes resistens mot snømugg. Ingen positiv effekt ble funnet på snømuggresistens i flerårig raigras etter behandling med BTH eller kitosan, mens det i noen av forsøkene med høsthvete ble funnet en økt resistens mot snømugg etter behandling med kitosan. Økt uttrykk av gen som koder for kitinase ble funnet i høsthvete etter behandling med kitosan og etter inokulering med M. nivale. Vi har studert overvintringsegenskaper i felt og resistens mot ulike typer av vinter-stress under kontrollerte klimaforhold i en fullsøskenfamilie av flerårig raigras. De ulike genotypene viste signifikante forskjeller i toleranse mot frost og isdekke, resistens mot snømugg og overvintringsevne i felt. Rangering av genotypene i henhold til deres resistens var ikke lik for de ulike stress faktorene som ble testet, noe som kan tyde på at resistens mot de ulike faktorene hovedsakelig styres av separate gener i fleråring raigras. Kuldeherding ser ut til å påvirke genotypene ulikt, da ingen eller kun svake korrelasjoner mellom uherda og herda planter ble funnet for snømuggresistens og frosttoleranse. Resistens mot frost og snømugg samt overvintringsevne i felt økte noe med økt plantestørrelse. Våre resultater viste svake, positive korrelasjoner mellom plantenes overvintringsevne etter den første vinteren i felt og deres frost og snømuggresistens, mens ingen korrelasjoner ble funnet mellom resistens mot ulike vinter-stress faktorer målt under kontrollerte klimabetingelser og plantenes overvintringsevne etter den andre sesongen av feltforsøket. Plantenes overvintringsevne er sammensatt av flere egenskaper og kan derfor være vanskelig å forutsi ved å måle plantenes resistens mot ulike vinter-stress faktorer i separate forsøk. Kartleggingen av resistens mot ulike vinter-stress faktorer som er gjort i denne fullsøsken-familien er et nyttig grunnlag til bruk i videre studier av egenskaper som er viktige for en god overvintring av flerårig raigras.
Forfattere
Zeliha Bahcecioglu Halvor B. GjærumSammendrag
Elleve rustsopparter, en som bare er bestemt til sp. (uten artsnavn), er beskrevet fra Anatolia i Lilleasia, Tyrkia. Fire arter er beskrevet som nye, viz. Puccinia malatyensis på Johrenia berytea, P. onosmatis på Onosma sericea, P. umbilicicola på Umbilicus erectus og P. yildizii på Echinophora tenuifolia. P. lactucarum på Scariola viminea og Uromyces eurotiae på Krascheninnikovia ceratoides er nye i tyrkisk rustflora. Petrorhagia alpina er en ny vertplanteslekt for Uromyces dianthi, mens Clinopodium vulgare ssp. arundanum er ny for Puccinia menthae i Tyrkia.
Sammendrag
Planteforsk har som oppgave å bidra til kontinuerlig oppfølging av grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivningen. Som et ledd i dette utarbeides nå en tjeneste på Planteforsk sine Internettsider der oppdatert informasjon vedrørende gjødslingsrådgivning presenteres. Det blir en oversiktlig framstilling av gjeldende gjødslingsnormtall, -korreksjoner og aktuelle gjødslingstemaer. Målgruppen er dyrkere, rådgivere, ansvarlige for gjødslingsplanprogram, forskere og andre interesserte.
Sammendrag
Norge deltar i EU prosjektet Blight-MOP (QLK5-CT-2000-01065) som har som mål å takle tørråte i økologisk potetproduksjon bedre enn i dag. Prosjektet studerer tørråteproblemet fra flere hold og i et systemperspektiv. I tillegg til mer generell informasjon om prosjektet meldes det her om resultater fra sortstestingen i 2001 og 2002. Her ble de mest relevante norske potetsortene sammenlignet med to referansesorter Bintje og Sante. Signifikante forskjeller i tørråteangrep og avling ble registrert. Referansesorten Sante viste en bra toleranse mot tørråte i den forstand at avlingen ble høy også etter et betydelig angrep i løpet av sesongen.