Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Publikasjonen behandler kort verdiprøvingen i praksis, kriterier for bedømming og resultater av siste års prøving (2. plen- og grasbakkeår). Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et "green"-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. Igangværende forsøksserie startet opp i 1999 med nyanlegg av plen og grasbakke. Sortene som er med i prøvingen vil være ferdig testet i 2002. Det presenteres her kun resultater fra 2. green-, plen- og grasbakkeår. Resultatene fra så-året er tidligere presentert for Landbrukstilsynet (sortseiere) og internt i Planteforsk. Resultatene fra 1. green-, plen- og grasbakkeår er presentert i Planteforsk utredning nr.7/2001. Med i prøvingen er det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel, sølvbunke, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 52 stk..
Forfattere
Anette LudahlSammendrag
Resultatkontrollen for 2000 viser at arealet som forynges naturlig og ved planting holder seg relativt stabilt sammenliknet med årene før. Arealet avvirket med snauhogst er for 2000 62% som er på samme nivå som de to foregående årene.
Forfattere
Trond Hofsvang Hege Merete ØrpenSammendrag
Som en del av den norske "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)", er det utarbeidet forslag til retningslinjer for integrert plantevern for ni kulturer. Den generelle bakgrunnen for disse retningslinjene diskuteres, og retningslinjene for gulrot blir presentert i sin helhet. Ved bruk av plantevernmidler er foreslått at midlene først evalueres etter en risikoindikatormodell.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Krattknusing med hjelp av beitepusser eller krattknuser kan være et bra tiltak både med tanke på beite og kulturlandskap. Forutsetningen er imidlertid at krattknusingen gjennomføres på riktig tidspunkt og at det tas hensyn både til naturforhold, dyrenes beitevaner og kulturminner i området.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Rognebærmøll er frøparasitt på rogn, det vil si at larvene spiser opp frøene inne i bærene. Rogna beskytter seg mot det ved å la være å sette frø et år. Da dør mesteparten av møllene. Året etter bærer rogna godt, det blir lite møll, og rogna får ha frøene i fred. Vekslingen i bærmengde er rognas forsvar mot rognebærmøll.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Rosenrot er en vanlig plante i Norge, men det er lite kjent at denne planten kan være et alternativ til ginseng. Planten vokser godt i kjølig klima med høg luftfuktighet, og synes ikke å trives i land med høge sommertemperaturer. Formeringen kan foregå med frø eller med stiklinger. Ved Planteforsk Kise er det samlet rosenrot fra 90 steder i Norge. Enkeltplantene er formert ved kloning, og utplantet for vekst på friland i tre år. De skal da analyseres, og de beste klonene vil da bli utvalgt og formert for produksjon.