Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Fire felteksperimenter ble gjennomført i syv år (1994-2000). Resultatene fra de fire første årene er rapportert tidligere (Andersen 1999), her gis resultatene fra de siste tre årene. Den indirekte virkningen av ugras var viktigere enn den direkte virkningen av jordarbeidingen. Havrebladminerflue og havrebladlus var mer tallrike i høstpløyde ruter, sannsynligvis pga. frodigere planter. Det forekom generelt flere løpebiller i ruter med redusert jordarbeiding, men noen slik forskjell kunne ikke registreres for kortvinger. Flere løpebille- og kortvingearter viste samsvar med ulike ugrasplanter i sin forekomst.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Humleplanten (Humulus lupulus) blir brukt i ølbrygging, men er også kjent som prydvekst og tekstilplante. Den har vært kjent i de nordiske landene fra det 12. århundre, og det var størst produksjon først på 1800 -tallet. I Sverige var det forsøk med humle i 1950-årene, men produksjonen var ikke økonomisk lønnsom. Nordisk Genbank ga i 2000 støtte til et nordisk prosjekt for å ta vare på sorter fra tidligere dyrking. I Finland, Sverige, Danmark og Norge er det nå etablert klonsamlinger.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Leaves of winter wheat were measured with a Hydro N-Tester (HNT), a portable chlorophyll meter, to obtain a relative estimate of leaf chlorophyll content, which gives an indication of plant N-status. The aim was to find if there were differences in HNT values between winter wheat cultivars investigated, and to assess whether these values could be used for prediction of grain protein content (GPC).
Forfattere
Lars Nesheim Liv OstremSammendrag
I dette innlegget er det vist foreløpige resultat av rettleiingsprøving av sortar av raisvingel og strandsvingel. Det ligg føre resultat frå 18 felt i første engår og åtte felt i andre engår. Utprøvinga vert gjennomført i samarbeid med fleire forsøksringar. Trass i svært vanskelige overvintringstilhøve den første vinteren, var dekkinga om våren svært god for tre av dei prøvde sortane. Vinteren etter var tilhøva meir normale, og overvintringa var tilfredsstillande for alle sortane. Resultata så langt verkar lovande. Planteforsk deltek i eit EU-prosjekt med føremål å undersøkje verknader av å nytte sortar av raigras med høgt innhald av sukker i fôrproduksjonen. Slike sortar er foredla i Wales. Vår rolle i prosjektet er gransking av agronomiske eigenskapar til "sukkergrasa", med vekt på samanhengar mellom klima, dyrkingsteknikk og variasjon i sukkerinnhald. Innhaldet av vassløyselege karbohydrat varierte mykje mellom år, stader og slåttar. Som venta var innhaldet stort sett lågare hjå engsvingel enn hjå raigras og raisvingel. Skilnadene i karbohydratinnhald mellom sortane med forventa høgt og lågt nivå var ikkje store, og tilsvarande resultat er funne i dei andre landa som er med i EU-prosjektet.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt innhald av sukker i fôret fordi mikroorganismane i vomma utnyttar sukkeret godt som energikjelde. Dessutan vil eit høgt sukkerinnhald vere gunstig for fôropptaket og for einsileringseigenskapane til fôret. Ved Institute of Grassland and Environmental Research (IGER) i Storbritannia er det laga sortar av fleirårig raigras som har høgare innhald av sukker enn det som er vanleg. I 2001 kom det i gang eit EU-prosjekt med føremål å undersøkje verknader av å nytte sortar av raigras med høgt innhald av sukker i fôrproduksjonen. Prosjektet vert leia av IGER i Wales, og forskingsinstitutt i Irland, Noreg, Sverige og Tyskland deltek i arbeidet. Her er det vist førebels resultat frå dei to første åra av den norske delen av prosjektet.
Sammendrag
Forsøk ble utført med rødbete og hodekål i 1998-2001 for å vurdere virkningene på avling og næringsstoffutnyttelse ved bruk av overflatedekking med plantehakk av gras- eller kløvermateriale. Ingen annen næring ble tilført. Nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) innhold ble målt i dekkematerialet, i grønsaksavlingen og i planterestene etter høsting. En tilførsel av ca. 1,2 Mg TS daa-1 økte avlingene av begge grønnsakvekstene. Middelavlingene av salgbare produkter ble økt fra 2,7 til 3,3, og fra 4,4 til 5,6 Mg daa-1 for hhv. rødbete og hodekål. Likevel var gjenvinningsgraden av næringssfene tilført i dekkematerialet (beregnet ved å trekke fra opptak i en kontrollbehandling uten dekkemateriale) bare 13%, 14% og 18% for hhv. N, P og K. Ca. 3-10% av N-mengden tilført med dekkematerialet ble gjenfunnet i mineralsk form i 0-60 cm jorddybde etter høsting, og sent på høsten ble ca. halvparten av P-mengden og nesten all K tilført ble funnet som P-AL eller K-AL pluss syreløselig K i matjorda. Bruk av dekkemateriale økte også avlingene i vårkorn sådd året etter grønnsakene, med i middel 60 kg daa-1, eller 20%.
Forfattere
Steinar Dragland Haruki Senoo Kenjiro Wake Kari Holte Rune BlomhoffSammendrag
Krydder-, te- og medisinplanter ble dyrket på Planteforsk Kise og analysert for totalinnhold av antioksidanter ved Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo. Forskjellene i innhold var svært store og varierte fra om lag 3 mmol/100g tørrvekt av koriander, til om lag 150 mmol/100g i bergmynte (oregano). Analysene omfattet også krydder fra kommersiell omsetning. Resultatene fra disse viste fra 0,3 mmol i valmuefrø til 464 mmol/100 g i kryddernellik. Bergmynte fra kommersiell omsetning hadde bare 45 mmol, dvs. bare 30% av antioksidantinnholdet i bergmynte fra norsk dyrking.
Sammendrag
Forsøk med nye og tradisjonelle plantekvaliteter av seks arter til juletreproduksjon viste at andelen av planter som fremdeles var i live og godt etablerte høsten 2002, var størst for pluggplanter (Hp 150). Unntaket var serbergran, der barrotplanter (2/2) etablerte seg bedre enn pluggplanter. Ved starten av forsøket var barrotplanter omtrent like høye som pluggplantene, men barrotplantene hadde større stammediameter. Pluggplantene startet veksten raskest, men barrotplantene tok igjen pluggplantene etter tre vekstsesonger.
Sammendrag
I denne undersøkelsen ble det først sett på hvilken betydning ulike plantedeler av jordbær har som smittekilde for gråskimmel (Botrytis cinerea Pers. ex Fr.) i jordbærfelt. Det ble også tatt ut prøver av ugras, halm og jord. Prøvene ble tatt over 3 år hos 5 jordbærdyrkere i Sør-Norge. Alle overjordiske plantedeler av jordbær kunne være infisert av B. cinerea. De viktigste var visnende blad, døde blad og døde blomsterstilker. Smitte av gråskimmel fra halm, jord og planterester i jord var ubetydelig, mens visnende eller dødt tofrøblada ugras kunne være en viktig smittekilde. Videre ble det undersøkt hvilken betydning sklerotier (mørk klump av tettpakka, tjukkvegga soppmycel) har for overvintringen i forhold til ordinært mycel. Sklerotier utgjorde i gjennomsnitt 50% av smittepotensialet, men det varierte mye mellom år og felt (fra 5 til 99%). Sklerotier er antatt å være mer motstandsføre overfor fungicider enn vanlig soppmycel. Ved sprøyting høst og vår med fenheksamid var det klart redusert sporulering (konidiedanning). Det var mulig å redusere sprøytingen under blomstringen ved bruk av fenheksamid høst og vår, uten at avlingen ble vesentlig forringet i forhold til normal sprøyting. Tolylfluanid hadde ikke tilsvarende virkning som fenheksamid. I laboratorieforsøk var det klart redusert konidiedanning fra sklerotier behandlet med fenheksamid, mens det ikke var effekt av tolylfluanid. Konidier som var eksponerte for tolylfluanid, reduserte derimot spiringsevnen betydelig.
Sammendrag
Artikkelen sklidrar kvar i frukthagen bitterrote fins og symptom på ulike plantedelar av kirsebær, plomme og eple.