Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Hans Martin HanslinSammendrag
Renseparker blir primært anlagt for å støtte opp om naturlige renseprosesser for avrenningsvann, men er også et viktig bidrag til biologisk mangfold i jordbrukslandskapet på Jæren. Artikkelen tar for seg problemstillinger knyttet til moderne jordbruk og biologisk mangfold i våtmarker. Resultater fra en undersøkelse av renseparker på Jæren presenteres og muligheter for å legge bedre til rette for biologisk mangfold i renseparkene diskuteres.
Sammendrag
Steinernema feltiae er bruk til bekjempelse av hærmygg (Bradysia paupera) på prydplanter, f.eks. julestjerne i veksthus. Hos julestjerneprodusenter er det registrert dårlig virkning av S. feltiae ved høye temperaturer rundt 30 grader eller mer. I denne artikkelen beskrives et forsøk der overlevelse av S. feltiae i torvbrikketer (Jiffy-7) med stikklinger av julestjerne. Temperaturene som ble tested var 24, 30 og 35 grader der overlevelse (antall nematoder per torvbrikkett) ble registrert etter 4, 10 og 21 dager. Ved alle temperaturene ble det registrert redusert overlevelse over tid. Det ble ikke registrert signifikant dårligere overlevelse ved 30 eller 35 grader.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Ove Hetland Åsmund Bjarte Erøy Kari BysveenSammendrag
Sju belgvekster med forskjellig voksemåte og livssyklus er prøvd som underkultur ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel, to forsøk i hver art. Feltene ble etablert med vårhvete som dekkvekst. Belgvekstfrøet ble enten blanda med grasfrøet før såing i hver labb, eller frø av gras og belgvekst ble sådd i annenhver labb. Siden vi bare er halvveis i forsøksserien, er følgende konklusjoner foreløpige: 1. I middel for felt er det ikke påvist sikker virkning av ulike belgvekster på avlinga av vårhvete i gjenleggsåret. Steinkløver (Melilotus officinalis) har likevel lett for å vokse gjennom kornåkeren og er derfor lite egnet ved gjenlegg i dekkvekst. 2. I tillegg til steinkløver overlevde bare tiriltunge (Lotus corniculatus) og sneglebelg (Medicago lupulina) vinteren fra gjenleggsåret til første engår. Ved bruk av disse artene må gras og belgvekst sås i annenhver labb, slik at det seinere skal være mulig å fjerne belgveksten ved radrensing eller seksjonsfresing. På grunn av vanskelig frørensing og noenlunde samme tidspunkt for frømodning er disse artene uegnede som gjødslingsvekster i timotei. 3. Aleksandrinerkløver (Trifolium alexandrinum), perserkløver (Trifolium resupinatum) og blodkløver (Trifolium incarnatum) har opprett vokseform og opptrer som ettårige ved vårsåing i dekkvekst. Aggressiviteten avtar i rekkefølgen aleksandrinerkløver> perserkløver>blodkløver. Alesandrinerkløver er aktuell ved frøavl av timotei, og blodkløver kan prøves ved frøavl av engsvingel. For disse artene har det lite for seg å så gras og belgvekst i annenhver labb. 4. De største timoteifrøavlingene er så langt oppnådd ved såing sammen med jordkløver (Trifolium subterraneum) i hver labb. I gjenleggsåret danner jordkløver et tett bunndekke uten å konkurrere for mye med skuddanninga hos timoteien. Jordkløveren går ut første vinteren, men den kan komme igjen fra harde frø i jorda. Frø av jordkløver er lett å rense fra timotei. 5. De største engsvingelfrøavlingene er så langt oppnådd ved såing i hver labb uten belgvekst. Engsvingel er utsatt for konkurranse i etableringsfasen, og det er derfor vanskelig å finne metoder som bidrar til akseptabel avling i første engår.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Trond Petter Ristad Kari BysveenSammendrag
Foreløpige tall viser at tørka hønsegjødsel, og spesielt den kostnadseffektive Groplex-gjødsel kan være et alternativ ved økologisk grasfrøavl på bruk uten tilgang på annen husdyrgjødsel. Bedømt ut fra nitrogenopptak og frøavling har tørka og pelletert hønsegjødsel bedre virkning enn blautgjødsel fra storfe, men dårligere virkning enn Fullgjødsel®
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. SteensohnSammendrag
På jord som er fri for rotugras vil et vekstskifte med grasfrøeng være med å øke avlingsnivået i den økologiske korndyrkinga. Forskjellig forgrødevirkning av ulike typer frøeng skyldes både ulik nitrogenfrigjøring og ulik virkning på jordstruktur og plantesjukdommer. Ved frøavl av de tre grasartene timotei, engsvingel og bladfaks avtar forgrødevirkningen overfor havre i rekkefølgen bladfaks>timotei> engsvingel. Med hvete eller bygg som etterkultur vil trolig rekkefølgen være motsatt.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Trond Petter RistadSammendrag
To forsøk anlagt høsten 2000 og 2001 i førsteårseng av strandrør viser følgende: 1. Etter første gangs tresking av stående strandrørfrøeng med stor stubbehøyde (>50 cm) kan det gå bra å kutte og spre frøhalmen i forbindelse med andre gangs tresking. Dersom det på grunn av mye legde må stubbes lavt ved tresking, bør frøhalmen fjernes. 2. Stubb og (eventuell frøhalm) skal ikke snittes med halmsnitter etter tresking. Høy stubb fremmer lagringsreservene og dermed neste års frøavling. Avpussing i september virker direkte nedsettende på avlingsnivået. Heller ikke ved vekstavslutning i oktober er det noen fordel å pusse frøenga sammenlikna med å la stubb og gjenvekst stå over vinteren. 3. Etter fjerning av frøhalmen skal frøeng av strandrør høstgjødsles med 5-8 kg N/daa i månedsskiftet august-september. Dersom gjenveksten etter hemmes av lav stubbehøyde eller mye halm i enga, bør høstgjødslinga utsettes månedsskiftet september/oktober.
Forfattere
B.M. Gawlik A. Lamberty J. Pauwels W.E.H. Blum A. Mentler B. Bussian O.M. Eklo K. Fox W. Kordel D. Hennecke T. Maurer C. Perrin-Ganier E. Romero-Taboada G. Szabo H. MuntauSammendrag
European Reference Soils(EUROSOILS), har blitt sertifisert for sorpsjonskoeffisienter for atrazin, 2,4-D og lindan(Certification of the European Reference Soil Set (IRMM- 443"EUROSOILS)"Part I.Adsorption coefficients for atrazine, 2,4-D and lindane. Sci Total Environ, in press).Sertifiseringen av disse parametrene ble komplementert med sertifisering sertifisering av pH-målinger i jordsuspensjon såvel som totalt nitrogen, organisk karbon og total innhold av karbon.
Sammendrag
Potetsorter som nylig er blitt godkjent testes ut ved 7, 11 og 15kg niitrogen pr daa. Det registreres hvordan dette påvirker kvalitet og avling hos sortene
Sammendrag
Nitrogengjødslingsstyrken sin påvirkning på avling og kvalitet hos mandelpotet
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Vekstforhold for potet i 2002 og betydning for avling og kvalitet