Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. Aamlid Peter Stanton Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Foreløpige resultatene viser at det ikke er nødvendig å gjødsle norske frøenger av kvitkløver om våren i frøavlsåret.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Thomas A. Helle Åsmund Bjarte Erøy Inger E.B. SlågedalSammendrag
Foreløpige resultater fra to forsøk i 2001/2002 viser at tidlig såing av høstspeltsorten Oberkulmer Rotkorn kan føre til mye legde og dermed nedsatt kornavling, kjerneprosent og falltall. Inntil flere data foreligger vil vi derfor tilrå at høstspelten blir sådd i siste halvdel av september på Sørøstlandet. Såmengder i området 300-500 spiredyrkinge kjerner pr m2 (20-35 kg såkorn/daa) har liten betydning for avlinga av høstspelt.
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Rolf SkuterudSammendrag
Forsøka med vårharving av økologisk rødkløverfrøeng viser tendens til avlingsreduksjon etter sein harving med høy intensitet. Harving hadde ingen betydning for spireevnen, men førte til større forekomst av ettårig ugras i enga og mer jord i renhetsanalysen. Eventuell harving bør begrenses til frøenger med mye balderbrå og/eller flerårig ugras, og selv da bør en ikke harve arealet "svart", men nøye seg med en eller to gangs harving så snart enga er kjørbar om våren.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen viser gjennomsnittlig bruttoinntekt pr daa ved frøavl av ulike sorter av timotei, engsvingel og rødkløver. Det konkluderes med at forskjellen i oppgjørspris mellom ulik sorter ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for forskjellen i avlingspotensiale og spireevne.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over spireevnen i norske frøpartier av timotei, engsvingel og rødkløver i åra 1997-2002. Forskjeller mellom sorter påvises, og dette ses i forhold til dagens system for trekk eller tillegg i frøoppgjøret på grunn av spireevne.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Erling StubhaugSammendrag
Tre års forsøk med tilførsel av tre ulike mengder steinmjøl (pegmatittslam eller "Altagro") eller husholdning/hageavfallskompst i et økologisk planteproduksjonssystem viste ingen virkning på avling eller kvalitet av potet eller gulrot. Ettervirkningen på avling og kjemisk innhold i bygg var også liten, men kaliuminnholdet i bygghalmen viste likevel litt større respons til økende mengder kalium i kompost enn til økende mengder kalium i steinmjøl. Lettleire som i utgangspunktet har middels kaliumreserve (K-HNO3 mellom 50 og 100) ser ut til å tåle betydelige kaliumunderskudd over flere år uten at det går ut over avling eller produktkvalitet i økologisk landbruk.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åsmund AsdalSammendrag
Kompostert husholdningsavfall kan være en nitrogenkilde på økologisk bruk uten husdyr. Mye av nitrogenet går likevel tapt ved kompostering i åpne anlegg med regelmessig vending av komposten. I det økologiske dyrkingssystemfeltet på Landvik (1994-1999) ble det påvist liten eller ingen virkning av tre ulike kompostnivåer på avlinga av potet, gulrot, kvitkål og vårhvete. De tre ulike kompostnivåene (totalt 2.2, 3.9 eller 6.5 tonn tørrstoff/daa i løpet av de seks åra) hadde heller ingen ettervirkning på avlinga av bygg i 2000
Forfattere
Trygve S. Aamlid Sigbjørn Leidal John Harald Rønningen Trond Petter RistadSammendrag
Artikkelen viser resultater fra forsøk med mekanisk tynning av bladfaksfrøeng med seksjonsfres eller stubbkultivator og kjemisk tynning ved stripesprøyting med Roundup. De fleste behandlinger ble utført om høsten i første engår, men i noen forsøk ble det også prøvd stripesprøyting om våren. I sum for to engår ble det ikke oppnådd avlingsauke ved noen av de mekaniske behandlingene. Stripesprøying med Roundup ved veksstart (behandla areal 15 cm for hver 50 cm) gav 17% avlingsaukei behandlingsåret , men det kunne ikke påvises avlingsauke i ettervirkningsåret ( tredje engår).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Fondsutvalget i Norsk frøavlerlag bevilget i 2003 kr 15.000 til forsøk med sprøyting med Hussar (virksomt stoff jordsulfuron) for bekjempelse av tunrapp, markrapp og knereverumpe i gjenlegg og frøeng av timotei, rødsvingel og engrapp. Dermed kunne antall ugrasforsøk i frøavlen dobles i forhold til det opprinnelige budsjettet fra Planteforsk Plantevernet. Denne artikkelen viser resultater fra et potteforsøk med ulike doser Hussar til nysådde planter av engrapp og rødsvingel. Forsøket bekrefter at frøplanter av rødsvingel, og sælig engrapp, tåler relativt store doser Hussar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag