Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Asbjørn Veidal Karen RefsgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre HobbelstadSammendrag
Landsskogtakseringen ble etablert i 1919 med tanke på å overvåke de norske skogressursene. Årsaken til opprettelsen var at skogen hadde stor økonomisk betydning, samtidig som skogbruket er ekstremt langsiktig, og det er vanskelig å ha oversikt over forholdet mellom tilgang og avgang av virke. En var derfor engstelig for at en langvarig tømmerkrise kunne få store negative konsekvenser for landet. Den første Landsskogtaksering viste da også at den stående kubikkmassen var svært lav, og at produksjonsmulighetene ikke på langt nær ble utnyttet. En langsiktig skogpolitikk tok derfor sikte på å øke skogvolumet. Senere takseringer har vist at en har lykkes bra med dette, og skogvolumet har økt fra den første takseringen på 312 mill. m3 under bark til dagens 650 mill. m3 under bark. Den årlige tilvekst har økt fra 10,7 mill. m3 ved den første takseringen til 22 mill. m3 i dag. Dagens skogsituasjon avspeiler den langsiktige skogbehandlingen og de historiske markedsforhold. Den viser at avvirkningen har foregått mye på de bedre boniteter, og at gran er avvirket betydelig hardere enn furu og lauv. Avvirkningskvantumet som er tilgjengelig de nærmeste 10-åra (30-40 år framover), må derfor hentes fra svakere boniteter og i større grad fra treslagene furu og lauv. Det er utført omfattende avvirkningsanalyser basert på de permanente flatene fra Landsskogtakseringen (figur 1). Landet er delt i 4 regioner. Ved inndelingen har en lagt vekt på skogforhold og markedstilgang. Sør- og Østlandet er delt i 2 regioner, der region 1 i stor grad omfatter lavlandet Østafjells og region 2 omfatter fjell- og dalbygdene på Østlandet, samt Sørlandet. Vestlandet er skilt ut som region 3, og Trøndelagsfylkene og Nordland utgjør region 4. Analysene viser at det er et potensial for økt avvirkning av størrelsesorden 3-4 mill. m3 (tabell 1). Det er imidlertid helt avhengig av framtidige markedsforhold og de økonomiske rammebetingelser. Hoveddelen av økningen vil i nærmeste framtid måtte komme fra treslagene furu og lauv. Videre ligger det relativt største potensialet for økning i regionene 2-4 med svakere boniteter, vanskeligere driftsforhold og med relativt stor avstand til markedene. Region 1 har et avvirkningsnivå som ligger nærmere det potensielt mulige, særlig når det gjelder gran.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
En gjennomgang av viktige faktorer som vind, temp., frost osv. i relasjon til skogens stabilitet. Betydningen for skogbehandlingen ved forandringer av disse i framtiden diskuteres.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Asbjørn Olsmo Anne-Marte Tronsmo Haldor FykseSammendrag
Bakgrunnen for arbeidet har vært å finne nye belgvekstarter som er velegnet for bruk som dekkekultur i økologisk grønnsaksproduksjon. Artikkelen innbefatter klimakammerforsøk hvor samspillet mellom belgvekstart og utviklingstrinn har blitt undersøkt mht frostresistens. Undersøkelsen innbefatter artene lodnevikke (Vicia villosa), jordkløver (Trifolium subterraneum), blodkløver (T.incarnatum), legesteinkløver (Melilotus officinalis), hvitkløver (T. repens), sneglebelg (Medicago lupulina) og to andre ettårige lusernearter (Medicago trunculata og M. scuttelata). Generelt hadde lodnevikke, legesteinkløver, blodkløver og hvitkløver best frostresistens. De fleste av de testede artene hadde fallende frostsresistens ved økende alder. Dette gjaldt imidlertid ikke legesteinkløver og hvitkløver hvor motsatt respons ble vist. De oppnådde resultatene stemmer bra overens med erfaringer fra feltforsøk. Av de testede artene synes lodnevikke og legesteinkløver å være de artene som er mest interessante for bruk i Norge.
Forfattere
Arnfinn Nes Johs Øydvin Gjermund BergaustSammendrag
Frida" er ein heilt ny jordbærsort frå Norges Landbrukshøskole. sorten er lite prøvd enno, men erfaringar frå NLH og frå felt på Kise og hjå Gjermund Bergaust i Vestfold, har synt at sorten har fleire gode eigenskapar: stor avling, store bær, middels tidleg modning, friske planter.
Sammendrag
Mengde endogent gibberellin (GA1, GA8, GA19, GA20, GA29, GA44 og GA53) og IAA ble målt i frukt av molte fra 0 til 21 dager etter pollinering. Nivået av aktive gibberelliner øker like etter pollinering, mens det totale innholdet minker. Mengden IAA øker gjennom hele perioden på 21 dager. De ulike nivåene av plantehormoner relateres til ulike utviklingstrinn i fruktutviklinga.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Fruktròte er eit av dei viktigaste kvalitetsproblema i søtkirsebærdyrkinga. Dette gjeld både før og etter hausting. Ròtesoppar reduserer avlinga på trea og avgrensar lagringsevna til fruktene. Føremålet med dette arbeidet har vore å kartleggja smittekjelder til ròtesoppane og å undersøkja korleis dyrkingstekniske tiltak i frukthagane påverka mengd ròtning ved hausting og lagring og soleis betra kontrollen av ròtesoppane. Plastdekking før hausting kan påverka ròtning av di plastdekket er ugjennomtrengeleg for vatn. Forsøk med plastdekking 3-4 veker før hausting synte at fruktene hadde fullgod fruktkvalitet og om lag 25 % redusert fruktròte ved hausting. Ulike dekkesystem påverka mikroklimaet i trea ulikt. Forsøk synte at dekking ved nedbør var eit fullgodt alternativ til om lag 6 sprøytingar med soppmiddel frå bløming til hausting og reduserte fruktròte ved hausting med 13% i høve til udekka. Dekking 5-6 veker før hausting som alternativ til 1-2 sprøytingar reduserte fruktròte ved hausting med 14% i høve til udekka. Plastdekking nær hausting og tidlegare i fruktutviklinga kan altså nyttast både som alternativ og supplement til sprøyting med soppmiddel. Det er vanleg at søtkirsebærfrukter aborterer tidleg i fruktutviklinga. Aborterte frukter har eit svekka vev som lett vert angripe av ròtesoppar. Etter inkubering var det om lag 47% meir fruktròte på aborterte frukter i høve til på velutvikla frukter. Aborterte frukter var til stades i trea frå om lag 3 veker etter full blom til hausting og bør anten fjernast eller mengda bør reduserast ved hjelp av dyrkingstekniske faktorar. Mumifiserte frukter saman med visne bukettgreiner vert rekna for å vera dei viktigaste smittekjeldene for M. laxa om våren. Smitte frå desse var også til stades fram mot hausting. Forsøk synte at smitte i mumiar kunne overleva i fleire år. Smitte frå infiserte blomar var tilstades fram mot hausting og kunne vera ein alternativ overvintringsstad. Det er viktig å fjerna slike smittekjelder. Mikrosprekker i søtkirsebærkutikula kan fremja ròte etter hausting. Dess meir mikrosprekker i fruktoverflata dess meir ròte vart funne ved smitting med ròtesoppane B. cinerea og M. laxa. Frukter med mykje sprekker i fruktkutikula hadde 35% meir ròte enn frukter utan smitte etter inokulering og inkubering. Mengd sprekker i kutikula kan reduserast ved jamn vasstilgong til trea.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Oversyn over litteratur som omhandlar fruktutvikling hjå ulike steinfrukter, i hovudsak fersken og søtkirsebær. Prosessar i fruktutviklinga frå fruktsetjing til mogning og påverknadsfaktorar er skildra.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Åge Susort Gunhild Hommen Åsmund Bjarte Erøy Anne A. SteensohnSammendrag
Planteforsk fikk i 2000 fire nye sorter godkjent for opptak på offisiell sortsliste. Dette var en sort i engsvingel (Norild), en sort i engrapp (Knut) og to sorter i kvitkløver (Norstar og Snowy). Parallelt med den offisielle verdiprøvinga for fôravling og fôrkvalitet har Planteforsk testet frøavlsegenskapene til de nye sortene. Forsøkene har vist at av de engsvingelsortene som det avles frø av i Norge er frøavlsegenskapene til den nye sorten Norild på høyde med Fure, og klart bedre enn Salten og Stella. Frøavlen av Norild bør kunne foregå med godt resultat både på Østlandet og Sørlandet. Knut engrapp har både i norske og danske forsøk gitt 30-40 større frøavling enn Ryss. Sammenlikna med Lavang var frøavlinga om lag 70% større i de norske forsøka. Knut har større frøtopper og konkurrerer godt mot ugras i frøenga, men tusenfrøvekta er mindre og frarensing av tunrapp derfor vanskeligere i Knut enn i Ryss. Snowy kvitkløver er noe mer høyvokst og gir 20-25% større frøavling enn Norstar. Begge sorter gir imidlertid lavere frøavling enn den danske sorten Milkanova.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til ti nye foredlingslinjer av strandrør (Phalaris arundinacea L.). ble i perioden 1998-2001 sammenliknet med frøavlsegenskapene til den norske sorten "Lara" og den nordamerikanske sorten "Vantage". Til sammen ni årshøstinger ble utført i to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58oN) og Hellerud (60oN). Strandrørsortene / foredlingslinjene ble enten etablert uten dekkvekst (tre felt) eller med vårhvete som dekkvekst (ett felt). Såmengden for strandrør var i begge tilfeller 0.5 kg/daa. Ingen av de nye foredlingslinjene gav høyere frøavling enn den nordamerikanske målestokksorten "Vantage". Sammenlignet med "Lara", var frøavlingen til de to beste foredlingslinjene, "FuSr 8702" og "FuSr 8703", signifikant høyere, og frøavlingen til "VåSr 8401" signifikant lavere enn den norske hovedsorten. Ut fra en samlet vurdering har "VåSr 8401","FuSr 8701" og "LøSr 9104" for dårlige frøavlsegenskaper til at det bør søkes om sortsgodkjenning. For de andre foredlingslinjene, "FuSr 8702", "FuSr 8703", "LøSr 9101", "LøSr 9102", "FuSr 9102", "LøSr 9103" og "FuSr 9101" er frøavlingen, i tillegg til andre frøavlsegenskaper, tilstrekkelig til at det kan være aktuelt å søke om sortsgodkjenning, dersom verdiprøvingsresultatene tilsier dette. Frøavlingen, for alle sorter sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.51), vekt per utreska frøtopp (r=0.18) og tusenfrøvekt (r=0.31). Til sammen forklarte disse karakterene 55 prosent av variasjonen i frøavling.