Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Mehreteab TesfaiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.D. Bila D. LindgrenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Her i landet har man stammekvistet siden ca. 1920, men tiltaket har aldri hatt noe stort omfang. I startfasen var det mest spredte forsøk hos spesielt interesserte skogeiere. Det er vanskelig å få tak i pålitelige oppgaver over omfanget i denne perioden, men for de siste årene har man relativt pålitelig statistikk. Tidlig på 90-tallet (før 1994) ble det kvistet 2 - 3.000 daa årlig. Fra og med 1994 ble det gitt statsbidrag til stammekvisting, hvilket resulterte i et kvistet areal på ca. 19.000 daa dette året. I 1995 og 96 ble det kvistet 8 - 9.000 daa årlig (Landbruksdeparte-mentet). I Norge startet forskning vedrørende stammekvisting i 1940. Det var professor Gustav G. Klem som anla de første forsøksfeltene, og materialet i den foreliggende undersøkelsen ble hentet fra noen av disse. Materialet bestod av treslagene furu, bjørk og osp, i alt 40 trær, hvorav halvparten var stammekvistet. Midlere brysthøydediameter ved kvisting hos furu var ca. 5 cm. Tilsvarende middeltall for bjørk og osp var ca. 9.5 og 7 cm. Hos alle treslagene var kvistingen utført i to omganger. Stokkene ble kappet i 6 seksjoner (kabber) á 1 m, og det ble skrellet finér av i alt 240 seksjoner (kabber). Finérutbyttet ble målt i antall ark. Arealet av et finérark var ca. 0.45 m² (0.96m x 0.48 m). Det totale tømmervolumet var 11.6 m³ (u. bark), og fordelingen mellom treslagene var: furu 6.3 m³, bjørk 2.5 m³ og osp 2.8 m³. Finérskrellingen ble utført ved Risør Finérfabrikk. Det ble skrellet i alt 9984 finérark, og arealet av produksjonen var ca. 4600 m². Fordelingen mellom treslagene var: furu 5566 ark, bjørk 2104 ark og osp 2314 ark. Midlere utbytte pr. seksjon hos stammekvistet furu, bjørk og osp var henholdsvis 47.0 , 33.3 og 39.4 ark.Tilsvarende resultat for ukvistede trær var 47.4, 36.8 og 37.7 ark. Midlere utbytte uttrykt som antall ark pr m³ tømmer var henholdsvis 897.7, 814.5 og 834.9 ark hos stammekvistede trær av furu, bjørk og osp. Tilsvarende resultat for ikke stammekvistede trær var 886.2, 857.6 og 817.7 ark. Finérarkene ble sortert i tre kvalitetsklasser: dekkfinér (A/B og B/B) og innleggsfinér. Andelen (% ark) dekkfinér (A/B) hos stammekvistede trær var: furu 65.9, bjørk 39.7 og osp 71.3. Andelen (% ark) dekkfinér (A/B) hos ikke stamme-kvistede trær var: furu 9.6, bjørk 20.5 og osp 15.5. Utbyttet av dekkfinér uttrykt som antall ark pr. m³ tømmer hos stammekvistede trær var: furu 589.1, bjørk 316.6 og osp 593.4. Hos ikke stammekvistede trær var tilsvarende utbytte: furu 85.3, bjørk 167.3 og osp 122.3. Utbyttet av dekkfinér (A/B) var betydelig lavere hos bjørk enn hos furu og osp. Dette skyldes i vesentlig grad at bjørka var betydelig grovere enn de andre treslagene på kvistingstidspunktet. Når det gjelder bjørk og osp, vet man at det kan forekomme råte/misfarging etter stammekvisting. I den foreliggende undersøkelsen var det ingen biologiske skader som kan relateres til stammekvistingen.
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
Seedlings of betula pubenscens Ehrh. (mountain birch) and Phleum pratense L. (timothy) were grown for 42 days under full light or 50% shade in the field at 12º C, and at comparable photosynthetic radiation (PAR) levels in a greeenhouse at 18º C. Plants from the four pretreatments were exposed to 78 nmol mol -1 (ppb) O3 (8 h day -1 ) under two temperatures (15 and 250 C), two relative air humidities (50 and 80% RH) or two CO2 concentrations (400 and 750 mmol mol -1) during 7 days.
Forfattere
K. Thingaard Brita ToppeSammendrag
Ulike strategier for bekjempelse av Phytophthora-rotråte i prydplanter. Hovedvekt på effekten av økt kobberkonsentrasjon i næringsløsningen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag