Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til kepaløk. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff, svovel og kalsium. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til kepaløk.
Sammendrag
Nylig godkjente sorter ble gjødslet med ulik styrke. Påvirkning på avling og kvalitet ble målt
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
Både Aksel og N89-2-26 gir positivt avlingsutslag for gjødsling opp til 14 kg N pr. dekar, men nummersorten gir mest igjen for den sterkeste gjødslingen. Tørrstoffavlingen øker derimot ikke utover 11 kg N. Avlingsnivået er opptil 50 prosent høyere for N89-2-26 enn for Aksel.
Sammendrag
Moderat vårgjødsling har fordeler som redusert legdefare og minsket risiko for nitrogentap. Seinere i vekstsesongen har en mye bedre grunnlag for å anslå åkerens avlingspotensiale, og det kan suppleres med nødvendig nitrogen tilpasset bestandets behov. N-gjødsling ved begynnende skyting (Zadoks 49) i vårhvete gir vanligvis betydelig avlingsrespons i tillegg til å øke proteininnholdet. I høsthvete anbefales tidlig delgjødsling like før eller ved begynnende stråstrekking (Zadoks 30-31). Høsthvetesorter med sterk proteinkvalitet bør også ha en N-gjødsling ved skyting (Zadoks 55) for å sikre høyt proteininnhold.
Forfattere
D. Eide Arve ArsteinSammendrag
To slåttar tekne til normal tid gjev større avling og betre fôrkvalitet enn ein sein slått ved same gjødsling. Tradisjonell intensiv drift utnyttar såleis gjødsla betre enn om ein brukar all gjødsla på ein gong og haustar berre ein slått. Kvaliteten på haustbeitet var god i begge høve, og mineralinnhaldet i graset var høgt nok uansett gjødslingsstyrke. Eit "beite-einslått-beite"-opplegg kan vere aktuelt for dei som ynskjer ei noko mindre arbeidsintensiv drift på garden
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
The effects of different green manure crops on N-uptake and on yield of white cabbage and red beet on a sandy soil and on a sandy loam were measured. The yields were reasonable, except for white cabbage on sandy soil. The apparent recovery of nitrogen from the green manure crops varied between 20 and 70 % after the first year. However, the increased uptake N-uptake due to the manure crops accounted for only 40 % of total uptake.
Rapport – Globalisation and invasive alien species
Bjørn Åge Tømmerås, A. Jelmert, Trond Rafoss, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I samarbeid med skogbruksetaten i Sørøst- og Midt-Norge overvåker Norsk institutt for skogforskning bestanden av granbarkbiller. I nesten alle fylkene har fangstene gått nedover de siste årene, og tilbakegangen fortsatte i 2002. For fylkene i Sør-Norge sett under ett ligger fangsten per felle under 4000 biller. Dette er omtrent samme nivå som i 1988, da fangstene sist var på et lavmål. Tross den relativt gunstige situasjonen er det fortsatt viktig å legge vekt på god skoghygiene. Fangstdataene er et viktig grunnlag for studier av granbarkbillens populasjonsdynamikk, og data fra år med små fangster er like verdifulle som data i toppårene for bestanden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag