Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche E. DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole K. Hansen Ulrik Bräuner Nielsen Øyvind Meland Edvardsen Brynjar Skulason Jan-Ole SkageSammendrag
In three Nordic field trials, 26 provenances of Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt. and Abies lasiocarpa var. arizonica (Merriam) Lemmon were evaluated 3 yrs after establishment. The focus was on 16 traits important for adaptation, establishment and production of Christmas trees.For all three sites in Denmark, Norway and Iceland, survival ranged from 89 to 96%. Provenances showed statistically significant differences for all but two traits. For all traits there was significant interaction between provenance and site. Analysis of ecovalens showed that for most traits, only a limited number of provenances contributed substantially to the interaction. Therefore, a large proportion of the provenances showed a fairly consistent ranking across sites.The frequency of potential Christmas trees in the provenances ranged from 10 to 49%. Southern provenances from New Mexico and Arizona seemed to have the best potential for producing high-quality Christmas trees. The southern provenances added substantially to the interaction between provenance and site for budset, lammas growth and colour. When using multivariate statistical methods on all measured traits, the provenance clusters fitted neatly into six distinct geographical regions.
Sammendrag
Artikkelen drøfter saltinnhold i ulike bygningsdeler i Bryggen i Bergen, saltets opphav og betydning i forhold til bevaring av trevirket. Ulike nedbrytningsorganismer i saltholdig tømmer er også vurdert.
Forfattere
Kåre Hobbelstad Terje Gobakken Johan SwärdSammendrag
Landsskogtakseringen ble etablert i 1919, og siden den gang har Norges skogareal blitt taksert mer eller mindre fullstendig 8 ganger. I denne rapporten er Landsskogtakseringens registreringer som er relevante i forhold til Levende Skog standarder, analysert. Følgende 5 områder er belyst: 1) Biologisk viktige områder, 2) Gamle grove trær og død ved, 3) Hogstformer, 4) Myr og sumpskog og 5) Vannbeskyttelse Resultatene viser at andelen gammel skog har øket fra første taksering og fram til i dag. Det samme gjelder andelen død ved som i 7. takst var på 67 mill. m3. I 5-årsperioden fra 7. til 8. takst var det en tilvekst i død ved på 2,2 mill. m3 pr. år. Ellers viser resultatene at det stort sett er tatt hensyn til gjensetting av livsløpstrær ved foryngelseshogst, og det er stort sett satt igjen kantsoner mot myr, vann, elver og bekker ved hogst.
Forfattere
Jan-Ole Skage G.O. AuklandSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte i 1995 blant annet et juletreforsøk med fem edelgranarter på Ombo, Hjelmeland i Ryfylke. Etter åtte vekstsesonger (2002) ble forsøket undersøkt. For både nordmannsedelgran, trojaneredelgran og tyrkeredelgran var flere av trærne bredere enn trærnes høyde og disse ble vraket som juletrær. I proveniensen Tværsted fra Nordjylland i Danmark var faktisk over en tredjedel av juletrærne bredere enn høyden. Dette fører til at trærne enten må beskjæres eller knipes, noe som er både tids- og arbeidskrevende. Dette blir et nørvendig arbeid for å heve juletreutbyttet i enkelte provenienser av nordmannsedelgran. Juletremarkedet i Norge, og spesielt i by og bynære strøk, krever som oftest slanke trær. Dyrkerne bør derfor plante provenienser (eller treslag) som ikke blir for brede, også de kjente og mye planta proveniensene Ambrolauri og Borshomi (Borjomi) blir for brede i de nederste greinkransene. Tyrkeredelgran hadde høyest juletreutbytte (73 %) uten noen form for beskjæring av sidegreiner eller toppskudd.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils Lexerød Tron EidSammendrag
Hovedmålsettingen med det foreliggende arbeidet har vært å kvantifisere potensielt areal for selektive hogster i barskog i Norge. Kvantifiseringen er gjort med utgangspunkt i en indeks som beskriver et areals egnethet for selektive hogster. Indeksen rangerer ulike arealer i forhold til hverandre basert på objektivt registrerte størrelser som beskriver diameterspredning, tilvekstpotensial, stabilitet og foryngelsesforhold. Med egnethet menes det biologiske utgangspunktet for at selektive hogster skal bli vellykket. At indeksen klassifiserer et skogareal som biologisk egnet for selektive hogster betyr nødvendigvis ikke at selektiv hogst er den mest lønnsomme behandlingen av arealet. Hvilken hogstform som til en hver tid er den økonomisk optimale vil en bare kunne få svar på gjennom kalkyler der en i tillegg til de biologiske forutsetningene tar hensyn til blant annet tømmerpris og kostnader knyttet til drift, skogkultur og kapital. Indeksen tar ikke hensyn til hvordan lokale faktorer som driftsforhold, klima, topografi, omkringstående skog og beitepress fra hjortedyr påvirker egnetheten for selektive hogster. Anslagene for potensielt areal er derfor bruttotall, og det må regnes med fratrekk i potensielt egnede arealer på grunn av slike lokale forhold. Landsskogtakseringens permanente prøveflater ble benyttet for å kvantifisere andelen av det produktive barskogarealet i hogstklasse III-V som egner seg for selektive hogster. Selektive hogster ble ikke vurdert som aktuell behandling på arealer med lauv- og blandingsskog, samt på arealer som ble ansett som driftsteknisk umulige med hjulgående kjøretøy. Det resterende arealet ble, med utgangspunkt i beregnede indeksverdier, klassifisert i kategoriene egnet, sannsynligvis egnet, sannsynligvis ikke egnet og ikke egnet for selektive hogster. Selektive hogster ble ikke vurdert som aktuell behandling på 60,3 % av det analyserte arealet. Tilsvarende tall for Hedmark og Oppland var henholdsvis 45,8 og 56,2 %. Totalt ble 6,2 % og 9,5 % av arealet i hogstklasse III-V klassifisert som henholdsvis egnet og sannsynligvis egnet for selektive hogster. For Hedmark og Oppland ble henholdsvis 4,1 og 6,2 % klassifisert som egnet, mens henholdsvis 11,5 % og 13,8 % ble vurdert som sannsynligvis egnet.
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Historien om Ötzi, mannen fra isen, fascinerer oss. Aldri før har vi kommet så tett på livet i steinalderen. Fra han ble funnet for drøyt ti år siden under en smeltende isbre, er vi blitt kjent med stadig nye sider ved hans person og levemåte: Utrustning, alder, helse, ja også hans siste måltid og vandring i Alpelandskapet er gjort til gjenstand for inngående studier. Hans tidsperiode bringer oss tilbake til slutten av steinalderen. De viktigste redskaper er fortsatt av tre, bein og flint. Øksen var hans stasligste redskap. Skaftet er av finkvistet barlind - et sterkt og seigt tre. Også buen er av barlind, det anerkjent beste virke for buer. En ørsje av bjørkenever med blader og nåler av lønn, gran og bresk var for oppbevaring av glør. Ørsjen var sydd sammen med lindebast til et rørformet, to liter stort kjørel med bunn. En rekke flere eksempler på bruk av tre og plantematerialer er gitt.