Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte ErøySammendrag
På grunnlag av bare ett forsøk er vår foreløpige anbefaling at gjenlegg til frøeng av Klett rødsvingel bør avpusses til 5-10 cm bare dersom det er mye rustbefengt bladmasse og plantehøyden i begynnelsen av september er over 25 cm. Dersom gjenlegget inneholder mye frøugras, spesielt tunrapp, er det best å bruke fôrhøster slik at det avpussa materialet fjernes fra frøenga. I motsatt fall kan avpussing skje med halmsnitter eller beitepusser.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Ove Hetland John Harald Rønningen Lars Olav Breivik Oddbjørn Kval-EngstadSammendrag
Til tross for mye nedbør og stor vegetativ vekst i mai, ble det i 2003 oppnådd variable avlingsresultater ved forsommerslått i kvitkløverfrøengene. I middel for fire felt førte avpussing på knoppstadiet, før blomsterstenglene begynte å strekke seg (midlere dato 10.juni), til om lag 10% avlingsreduksjon, mens avpussing to uker seinere gav bortimot halvvering av frøavlinga. Foreløpige data antyder at forsommerslått kan føre til mer jord og småstein, men mindre frø av vassarve og timotei, i det ferdig rensa kvitkløverfrøet. Inntil flere resultater foreligger vil vi anbefale at forsommerslått kun praktiseres i ugrasfulle frøenger og kun i år med mye nedbør og kraftig vegetativ vekst i mai. I slike tilfeller bør avpussinga utføres før kvitkløverplantene er 25 cm høye, og stubbehøyden bør ikke være mindre enn 7 cm. For å lette seinere tresking er det en fordel om det avpussa materialet fjernes fra frøenga. Tidlig avpussing vil sjelden føre til mer enn ei ukes utsettelse av tidspunktet for maksimal blomstring og frøhøsting.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Timotei: Som standard vekstregulering i timoteifrøenger på Østlandet anbefales CCC (267 ml/daa CCC 750 eller 435 ml/daa Cycocel Extra, begge tilsatt klebemiddel) ved begynnende strekningsvekst. I middel for 10 felt i åra 1999-2003 gav denne behandlinga 23% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. I frodige andreårsenger kan det i tillegg være aktuelt å supplere med Moddus i dosen 30 ml/daa ved skyting. Mye tyder på at behovet for vekstregulering på Østlandet er større i Grindstad enn i Vega, og større i andre enn i første engår. Knut engrapp: I middel for tre felt gav vekstregulering med CCC 750 (267 ml/daa + klebemiddel) og Moddus (60 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst henholdsvis 28 og 25% auke i frøavlinga av Knut engrapp. På dette grunnlag vil vi tilrå at bruksområdet for CCC og Moddus utvides til å omfatte engrappfrøeng. Sprøyting er viktigst i veletablert førsteårseng med stort avlingspotensiale. Klett rødsvingel: Frøavlinga av Klett rødsvingel er ofte mer begrenset av mangel på frøstengler enn av legde i tida fra blomstring til høsting. Av denne grunn er behovet for vekstregulering som regel mindre i Klett enn i den eldre norske sorten Leik. Moddus ser ut til å virke bedre i rødsvingel ved sein enn ved tidlig sprøyting, og inntil flere data foreligger, vil vi derfor anbefale at en vurderer behovet for vekstregulering i Klett forhold til avlingspotensialet ved skyting. Ligger det an til å bli mange frøstengler, kan en på dette tidspunktet sprøyte med Moddus i dosen 30-60 ml/daa, alt avhengig av hvor frodig enga er. Rødkløver: I middel for tre forsøk i 2002 og 2003 førte Moddus, sprøyta i dosen 100 ml/daa ved begynnende internodiestrekking (plantehøyde 10-25 cm), til en sikker auke på 15% i frøavlinga av Nordi rødkløver. På dette grunnlag vil vi anbefale at bruksområdet for Moddus utvides til å omfatte rødkløverfrøeng. Forsøka har derimot ikke vist noen avlingsgevinst ved Moddus-sprøyting i Betty eller Bjursele.
Forfattere
Stine Breivik Lien Inger Sundheim FløistadSammendrag
Her i landet finnes liten dokumentasjon på hvordan vedlikeholdsgartnere utfører ugrasrenhold, og hvilke problemer de står overfor i ugraskampen. Til nå har det vært begrenset med kommunikasjon mellom forsknings- og utviklingsmiljøene og de som utøver skjøtsel i grøntanlegg. For å skaffe mer kunnskap, ble det høsten 2003 gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med en semesteroppgave i faget plantevern (PLV 300) ved Norges landbrukshøgskole.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet "Etablering av lauvskog" skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 "31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2003. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 er fulgt opp videre. I tillegg er nye felt etablert i Bjørnevåg.
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Artikkelen omhandler prinsipper, nytteverdi, generering og begrensning ved bruk av ulike typer av risiko indikatormodeller. Spesielt er indikatormodellen EIQ (Environmental Impact Quotient) omtalt. EIQ er brukt til å beregne miljøbelastningen av tre ulike simulerte scenarier for dyrkingsstrategier med korn, potet og kål i ulike vekstfølger. Resultatene viser at høstpløying hvert år gir den minste miljøbelastningen, mens direktesåing før korn gir større miljøbelastning
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over den norske delen av EU-prosjektet AgriBMPwater. AgriBMPwater har vært et 3 årig EU-prosjekt som startet juli 2000 og ble avsluttet ved utgangen av 2003. Prosjektet har vært ledet av Frankrike med deltakere fra Italia, Østerrike, Finland og Norge. Den overordnede målsetningen for hele prosjektet har vært å finne beste dyrkingsstrategier i forhold til effekt på miljø og bedriftsøkonomi, samt en vurdering av dyrkernes aksept, delaktighet og vilje til å sette i gang slike strategier.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Geir Kjølberg Knudsen Sverre Kobro Anna-Carin Bäckman Peter Witzgall Marie BengtssonSammendrag
Rognebærmøll, Argyresthia conjugella Zell. (Lepidoptera: Argyresthiidae), er eit av dei viktigaste skadedyra i eple i Skandinavia. I år då hovudvertsplanta til rognebærmøllet, rogna, har lite eller ikkje bær fyk hoene inn i eplehagane for å leggje egg. I enkelte år kan heile epleavlingane verte totalskada. flyktige luktstoff frå rogn og eple har vorte samla og identifisert. I GC-ED testar har hoer reagert på fleire komponentar som er funne i både rogn og eple. Nokre av desse komponentane vart nytta i felle forsøk i felt i 2002, og ei blanding av to komponentar fanga signifikant fleire av både hoer og hannar samanlikna med kontrollfeller. Resultat frå sesongen 2003 viste at to-komponent blandinga fanga insekta for seint i sesongen i høve til å kunne hindre egglegging i eple. Fleire nye komponentar vart testa ut i 2003, og nokre av desse gav lovande resultat. Desse resultata vil verte diskutert i høve til å bruke tiltrekkjande planteluktstoff som eit kontroll tiltak mot rognebærmøll.
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
Nematoder er en av flere faktorer under benevnelsen jordtrøtthet. I Norge finnes det i dag ikke godkjente kjemiske plantevernmidler til bekjempelse av nematoder. Bruk av biologiske metoder kan være en løsning. Innen fruktproduksjon kan valg av gunstige underkulturer og dekkematerialer bli et godt alternativ for å redusere nematodenes skadeomfang. Men valg av dette må gjøres ut fra lokale forhold som nematodeart, temperatur, fuktighet, jordtype, o.a. Klippeintensitet kan også være av betydning for nematodene. Planteforsk Plantevernet har dessuten funnet sopp og bakterier som "dreper" nematoder i Lærdal, Frosta og Oslofjord-området. Alle disse biologiske alternativer krever ytterligere forskning før de kan anbefales i praktisk bruk.
Forfattere
Birgitte Henriksen Anne Kari Bergjord Thor Johannes RognebySammendrag
En rekke sjukdommer kan overleve og spres med såkorn/såfrø. Kjemisk beising har vært hyppig brukt for å holde problemer med frøoverførte sjukdommer nede. Etter endringer i EU"s regelverk må all såvare til bruk i økologisk landbruk også dyrkes økologisk, noe som betyr økt antall generasjoner av ubeisa vare. For å redusere potensielle problemer med frøoverførte sjukdommer ved økologisk såkorndyrking, har man satt i gang undersøkelser av alternative beisemidler i en rekke land. Også i Norge er alternative beisemidler prøvd ut mot nakensot i bygg og havre, stripesjuke i bygg og stinksot i hvete. Blant flere alternative beisemidler hadde spesielt eddik meget lovende effekt mot tre av de fire sjukdommene.