Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Terje BirkelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvald RøsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erlend Ystrøm Haartveit Jørn Kristian LilengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport/avhandling – Urbant skogbruk. Forvaltning av skog i by- og tettstedkommuner
Vegard Gundersen
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Skog er den vanligste naturtypen i folks nærmiljø i Norge. Skogen er sterkt påvirket av skogbrukspraksis siste 50-100 år. På 1970- og 1980-tallet ble det utarbeidet retningslinjer for tilpasninger av skogsdriften i rekreasjonsområder. Anbefalingene gikk ut på en større differensiering i skogskjøtselen. Tilpasninger av skogsdriften ble da gjennomført i noen større byer, men hadde utover dette lav prioritet i lokale planer i de vel 900 andre norske byer og tettsteder. Siden 1990-tallet har det blitt større fokus på naturvern og biologisk mangfold. I dag bor om lag 80 % av den norske befolkning i byer og tettsteder. Urbane skoger beliggende inne i eller i nærheten av byer og tettsteder i Norge, utgjør i underkant av 2 % av skogarealet. Bruk av skog i fritiden betegnes som skogbesøk, og nasjonale brukerundersøkelser antyder at det årlig gjennomføres om lag 100-200 millioner skogbesøk. Rapporten understreker betydningen av sosiale verdier i urbane skoger, der folkehelse, oppvekstmiljø, og skogens estetiske kvaliteter er viktigst. Dette er samfunnsverdier som langt overstiger direkte salgbare produkter fra skogen, men samtidig er dette verdier som i liten grad er realiserbare for skogeiere. Rapporten angir et behov for å utvikle forvaltningsmodeller og planer med større fokus på menneskets adferd og naturopplevelser. Jeg skisserer noen alternative spor å følge, knyttet til et bedre planverktøy og metoder for mer lokaltilpasset skogskjøtsel. Forvaltningen av urbane skoger synes også å stå seg på større grad av tverrfaglig samarbeid og involvering av lokalsamfunnet. Det foreslås en firedelt forvaltningsmodell beregnet for urbane skoger med kategoriene A. Generelle hensyn, B. Spesielle hensyn, C. Verneområder og D. Serviceskog.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Sigbjørn ØenSammendrag
Etablering, vitalitet, vekst og utvikling for ulike treslag er fulgt i perioden 1966 til 2002, i andregenerasjons skogkultur på råteinfisert mark i Selshammeren, Høylandskomplekset, Rogaland. Design i forsøket er fire randomiserte blokker, hver med 10 forsøksruter. Totalt inngår i overkant av 30 000 trær. Rutene er om lag 1 dekar og 9 ulike treslag og en blandingsform er sammenlignet, hver med fire gjentak. Skogbrann eller liten vekst har medført at produksjonsmålinger så langt er initiert i kun 16 av de 40 opprinnelige forsøksrutene. Svakest har utviklingen vært for nobeledelgran, vanlig edelgran og bøk, hvor overhøyden ennå ikke har passert 12 m etter 40 år. Douglasgran, sitkagran og japansk lerk har nådd de største trehøydene, overhøyden etter 40 år fra frø er om lag 20 m. Høyest produksjon av stammevirke er registrert i vestamerikansk hemlokk og sitkagran, hvor middeltilveksten etter førti år ligger i underkant av 11 m3/ha/år. Med unntak av en rute i japansk lerk har det så langt vært registrert lite skader. Foreløpig indikerer forsøket at granartene (sitkagran, vanlig gran, serbergran) har den mest tilfredsstillende vekst og utvikling i andregenerasjon kulturskog på tidligere råteinfisert mark, og de fremstår dermed som mest lovende for dyrkning med et økonomisk hovedsiktemål. Å trekke endelig konklusjon om motstandsdyktighet mot råte, andeler råteskadet virke samt økonomiske effekter av ulike treslagsvalg, må imidlertid utstå i påvente av kommende tynninger eller foryngelseshogst.
Sammendrag
The forest stand growth simulator TRAGIC (tree response to acidification in groundwater in C) which has been developed to serve as a decision support system and a visualisation tool for scientists and forestry practitioners is introduced. TRAGIC places an emphasis upon visualisation techniques while at the same time providing detailed information on tree physiology and related parameters. The model is calibrated numerically to growth history data from two different European sites.Next, due to the importance of the visual component of the model, its ability to reproduce forest stand spatial structure is investigated, using an application of the theory of marked point processes. This analysis is applied to different experimental data sets for stands of different age, revealing information on planting schemes and the extent of significant spatial correlations.The spatial structure of the two model calibrations is then explored with the same methods. The point process analysis turns out to be a powerful diagnostic for model quality assessments, since spatial distribution is an indirect result of competition between trees for light.
Forfattere
Audun Øvrum Terje BirkelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils Olaf Kyllo Torstein LislandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag