Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Ein gjer greie for mål og framgangsmåte, samt resultat frå innleiiande eksperiment i eit prosjekt som studerer korleis ein kan ta vare på og utnytte biologisk fiksert nitrogen i grønngjødslingsvekstar på ein best muleg måte.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Artikkelen beskriver hvordan man kan dyrke vanlige bringebærsorter for å kunne høste friske bær fra tidlig om våren til seint om høsten. Ønskes avling i mars-april og er det nødvendig med oppvarmet veksthus. For høsting i mai må drivingen starte i februar, og det krever enten veskthus eller godt isolert plasthus. For avling i juni er tunnel tilstrekkelig, eventuelt med litt oppvarming tidlig i sesongen. For høsting i juli er regntak det billigste. Ønsker en avling om høsten må en ha tunnel eller veksthus, og vanlige bringebærsorter må kjølelagres. Høstbærende bringebærsorter kan produseres rimeligere enn vanlige bringebærsorter om høsten fordi de har en naturlig seinere høsteperiode. problemet er å finne egnete sorter med god bærkvaltiet. Fra slutten av oktober er lys en minimumsfaktor, og ekstra lys er nødvendig for å få god bærkvalitet.
Forfattere
Line RosefSammendrag
The effects of four different grazing regimes (rotational grazing by sheep and by cattle and continuous grazing by sheep and by cattle) were investigated during four years in an experiment to restore eight abandoned species-poor grasslands in Norway. The results showed that conservation of particularly valuable habitats like the few still intact species-rich grasslands is important for maintaining biodiversity, since it is very hard to recreate the total species composition found in this type of grasslands. Restoration of more or less severely altered areas like those investigated, will be necessary because a few small managed areas will not be sufficient to conserve biodiversity in the long term.
Sammendrag
I Nord-Trøndelag er det foretatt en evaluering av effekter av de tilskudd som er gitt til skjøtsel av gamle beitemarker. Feltundersøkelsene har omfattet gårdsbruk i Nærøy, Inderøy og Levanger. Det er viktig at en innen forvaltningen har en tettere dialog om tolkning av forskriftene og prioritering av verdifulle områder. Det viser seg å være behov for kompetanseheving innen artskunnskap og kulturmarksøkologi hos alle involverte. Det er viktig at restaurering følges opp av skjøtsel og oppfølgingen av iverksatte tiltak bør bli bedre. Bruken av STILK-midler bør ha et helhetlig perspektiv.
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti BakkenSammendrag
Ein undersøkte fôrverdien og avlingspotensialet hos ulike artar og sortar av belgvekstar brukt som grønnfôr.
Forfattere
Håvard Steinshamn Turid Strøm Espen Govasmark Anne Kjersti Bakken Sissel Hansen Håvard SteinshamnSammendrag
Det vart studert korleis mineralinnhaldet i grovfôret på norske økologiske husdyrbruk varierte med avling og botanisk samansetjing.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Sissel HansenSammendrag
Det er grunn til å tru at svovelforsyninga i norsk økologisk engdyrking kan vere begrensande for plantevekst og biologisk nitrogenfiskering. For å undersøke dette nærare, vart det gjort feltforsøk og studiar på økologiske husdyrbruk. Sjølv om svovelinnhaldet i raudkløveren var svært lågt, ga ekstra tilføring av svovel ikkje auka N-avlingar. I gardsundersøkinga fann ein samanheng mellom konsentrasjonen av svovel og konsentrasjonen av nitrogen i kløver.
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført som fôrplante i Nord-Norge for over 100 år siden. Begge plantene er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjønnkjeks har liten betydning som ugras i landbruksarealer, men plantesaft av kjempebjønnkjeks (og tromsøpalme) kan i kombinasjon med sollys gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjønnkjeks kan bekjempes mekanisk om våren eller tidlig sommer, ved å slå den voksende rosetten, og grave opp rotstokken. Kjemisk kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på rosetter. Effekten viser seg etter et par uker. Dispensasjon for sprøyting inntil åpnet vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må autorisasjonsbevis, men mekanisk bekjemping kan også utføres av alle. Uansett metode må fullt verneutstyr brukes.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Odd Magne HarstadSammendrag
I ei studie ved Planteforsk Kvithamar vart *Bohatyr" erter hausta som grønnfôr ved tre ulike utvilingstrinn, tilsvarande 65, 73 og 79 på BBCH-skalaen. Endringar i kjemisk samansetjing og nedbrytingskarakteristikkar av protein, stive og fiber (NDF) i vom er undersøkt. Det kan på grunnlag av denne studien sjå ut til at ein ikkje bør hauste erter i reinbestand som grønnfôr, før mesteparten av skolmane er fullt utvikla dersom ein ønskjer å oppnå maksimal avling og næringsverdi. Dersom erter vert dyrka i lag med korn, kan imidlertid optimalt haustetidspunkt vere eit anna. Dei endelege konklusjonane frå denne studien som også omfatta bygg, havre og "Julia" erter, vil difor ikkje verte trekte før ein har analysert alle data.