Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Resultater fra fire potteforsøk rapporteres. Valg av sprøytetid om høsten var viktig for å redusere frøproduksjonen til ugraset. Grønnmassen til mange arter ble redusert ved lave doser av glyfosatpreparater og glufosinat-ammonium. I tillegg til sprøyting, kan frost drepe ugrasplantene. Dersom plantene ble utsatt for frost økte det effekten av sprøyting med glyfosat. Sprøyting før frostperioden ga bedre effekt enn sprøyting etter frysing.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse WeisethSammendrag
Ertesorter er prøvd i forsøk på Østlandet og i Midt-Norge. Nye sorter og linjer prøves sammen med markedssorter. Siste sesongs resultater presenteres. Forsøkene fortsetter i 2003.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det overordnede målet med denne studien har vært å gi et grovt anslag på hvilke arealmessige konsekvenser en temperaturheving vil ha for skogbruket i Norge. Den operative målsettingen har vært å beregne hvilke endringer som kan forventes i det tresatte arealet ved ulike grader av temperaturheving.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Vekst og utvikling i utynnet granskog på Vestlandet er undersøkt. Materialet består av 34 forsøksruter fra langsiktige forsøksfelter som er fulgt med gjentatt tremålinger i mange tiår. Hovedtyngden av materialet er yngre bestand, men opp til 70 år gamle plantefelt er representert. Foreløpige produksjonstabeller og algoritmer som kan benyttes for å beskrive utvikling og produksjon i utynnede bestand er presentert. Utynnet granskog kan beskrives med følgende stikkord: forsiktig start, høg tetthet og produksjon, liten avgang, stor spredning på diameter, god stabilitet. Modellene indikerer at kulminasjon av volumtilvekst inntreffer 30-50 år tidligere i utynnede sammenlignet med tynnede plantefelt.
Forfattere
V.N. Pereverzev T.E. Sveistrup M.S. StrelkovaSammendrag
Opphoping av tungmataller (Ni og Cu) er undersøkt i tre sandige posoljordsmonn som var utsatt for varerende belastningsgrad av luftbåren forurensing fra ikke jernproduserende smelteverk. Størst opphoping ble funnet helt i overflata av det organiske sjiktet som virker som en biogeokjemisk barriære.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Rapporten føreslår at det bør etablerast ei samling av 6 utanlandske og 17 norske sortar av jordbær, som utgjer den norske mandatsortlista. Med unnatak av to utanlandske sortar, er alle lokaliserte i Noreg for innsamling. Eliteplantestasjonen på Sauherad bør få ansvaret for å vedlikehalda materialet, og syta for at alle sortane blir oppbevarte forsvarleg, og er tilgjengelege for dei som ynskjer å nytta seg av materialet. Sortane bør oppbevarast som in vitro - kulturar, og i tillegg som potta planter i veksthus for å sikra mot tap. I tillegg bør materiale av sortar som ikkje er på sortslista sikrast ved ein annan lokalitet, anten i Noreg eller utanlands.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Her presenteres resultater fra undersøkelser eller oversikter over pågående prosjekter innen plantevern. Rapportene er skrevt avvietnamesiske forskere, de fleste fra Hanoi Agricultural University, eller av norske forskere fra Planteforsk Plantevernet. Workshopen ble arrangert som en del av det prosjektet Planteforsk Plantevernet har innen integret plantevern på grønnsaker i Vietnam.
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Rissa kommune. Til sammen 90 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 17 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene rik edelløvskog, gråor-heggeskog og strandeng og strandsump.Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Tilsammen 13 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 30 er rangert som viktige mens 47 kun har lokal verdi. En høy andel kystlokaliteter ble rangert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt.