Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet for å belyse utviklingen i bruttomarginer i kjøttsektoren. Utgangspunktet for undersøkelsen var en rapport fra høsten 2000 som viste at prisene til bonde og engrosprisene på hele slakt falt betydelig i 1999 og 2000, uten en tilsvarende nedgang i forbrukerprisene, målt ved et utvalg representantvarer fra konsumprisindeksen. Dette fikk betydelig politisk interesse, og Landbruksdepartementet tok initiativ til en undersøkelse for raskt å få belyst hvordan utviklingen i marginer hadde vært i kjøttindustrien og i handelen. Ambisjonene for undersøkelsen har vært å kartlegge utviklingen i bruttomarginene på de forskjellig ledd i verdikjeden, ikke å forklare hvorfor marginene har utviklet seg slik de har. Som bakgrunn er det tatt med et kapittel om utviklingstrekk i kjøttbransjen og dagligvarehandelen, om kostnadsstruktur, økonomisk resultat og utvikling i viktige kostnadskomponenter. Undersøkelsen er gjort på et begrenset utvalg kjøttvarer. Vareutvalget er i hovedsak gjort blant representantvarer i konsumprisindeksen. Opplegget for undersøkelsen har vært å ta utgangspunkt i identifiserte produkter i detaljhandelen og følge disse bakover gjennom de forskjellig ledd i verdikjeden tilbake til primærprodusenten (bonden). Den typiske verdikjeden for kjøttprodukter er vist i figuren under. […]
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De siste fem åra har gras til grøntanlegg hatt høy prioritet i Planteforsks foredlingsprogram. I 2001 vil Klett, den første norske grøntanleggssorten av rødsvingel, bli satt i produksjon. Ca 150 daa vil bli lagt ut til sertifisert frøavl og ca 50 daa til basisfrøavl. Ulike dyrkingstekniske spørsmål vedrørende frøavl av Klett blir diskutert i artikkelen.
Forfattere
David Wei Zheng Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bruk av næringsrikt plantemateriale som jorddekke ved dyrking av grønnsaker, er en aktuell måte for å tilføre plantene næring samtidig som det bidrar til å bekjempe ugras. Forsøk har vist at metoden gir betydelig avlingsøkning, når det tilføres tilstrekkelige mengder materiale relativt tidlig i sesongen. To gangers tilførsel øker avlingsgevinsten, men kan også øke risikoen for utvasking av nitrogen. Arealbehovet for dyrking av dekkematerialet kan reduseres ved å utsette planting av grønnsakene.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Sawmill recovery might be improved by pre-conversion sorting of logs to obtain more homogenous timber quality suitable for specified products. To enhance the knowledge of factors influencing timber quality, 670 spruce trees from 11 mature stands were observed during harvesting and timber processing. By means of factor analysis several knot and resin pocket properties were reduced to two principal components, one representing the knots and another for resin pockets. The number of independent variables are not easily reduced, leaving a possibility of applying several of the characteristics of the logs, the trees and of the stands in finding an efficient log sorting algorithm.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Beskrivelse av erfaringer mht. størrelse av krymping, kuving, vri mv. ved tørking av bartrelast. Formler for midlere deformasjon og for spredning er oppgitt
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Rapporten er en sluttrapportering fra gårdskomposteringsprosjektet i Nordland. Hovedmålet med prosjektet var at bønder i Nordland skulle ha tilgang på faginformasjon for å kunne kompostere organisk produksjonsavfall fra gårdsbruket miljømessig og økonomisk forsvarlig. 4 forsøksverter prøver ut forskjellige løsninger, i tillegg til forsøk på Vågønes forskningsstasjon. Det ble etablert 3 demonstrasjonsfelt for å vise kompostens gjødselvirkning, og arrangert markdager på brukene høsten 2001. Anlegget hos forsøksvert som komposterer innsamlet våtorganisk avfall sammen med gårdsavfall i en binge med mekanisk lufting beskrives. Forsøk med kompostering av gamle rundballer viste at kompostering er avhengig av tilsetting av strukturmateriale. Forsøk med forskjellige løsninger for lufttilførsel ved rankekompostering viste at gårdsavfallsmasser ofte blir tette, og at jevnlig snuing blir nødvendig for å sikre aerob prosess. Lønnsomheten ved kompostering er lav, og investeringer og arbeidsforbruk må holdes på et lavt nivå. Kompostering av gårdsavfall er imidlertid et hensiktsmessig og miljømessig bra avfallshåndteringssystem. Det er størst interesse for kompostering hos gardbrukere som driver økologisk, da disse har minst muligheter til å erstatte ressurser som finnes på gården med innkjøpt kunstgjødsel. Ved mottak av innsamlet våtorganisk avfall på gården er økonomien helt avhengig av godtgjørelse for mottak av avfallet, tilsvarende 500-1000 kr.pr. tonn. Billige anlegg for kompostering skisseres i prosjektrapporten.
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten drøfter norsk RÅK-industri langs tre hovedlinjer; først hvor stor betydning RÅK-produksjonen har for norsk økonomi, dernest hvordan RÅK-industrien er sammensatt og hvor konkurranseutsatt den er, og til sist hvilke tilpasningsstrategier som norske RÅK-bedrifter velger. RÅK-industrien utgjør en betydelig del av norsk næringsmiddelindustri. Vi har anslått årlig omsetning til 12,4 milliarder kroner dersom øl og mineralvann holdes utenfor, og 21,2 milliarder når denne varegruppen inkluderes. RÅK-produktene utgjør 30 % av den samlede omsetningen av nærings- og nytelsesmidler (inkludert øl og mineralvann) i Norge. Videre har vi dokumentert at norsk RÅK-industri er av stor betydning for norsk landbruksproduksjon. Vi har bl.a. beregnet at norsk RÅK-industri avtar om lag 15 % av norsk melkeproduksjon, 9 % av samlet eggproduksjon og 10 % av frukt og bærproduksjonen. Norsk RÅK-industri er svært sammensatt mht. størrelse, produksjonsmetoder, råvareforbruk og råvareintensitet. Bedriftene har ulike forutsetninger for å erverve varige konkurransefordeler, og må velge ulike konkurransestrategier. Vår rapport gir ikke et utfyllende bilde av mangfoldet. Vi har konsentrert oss om råvareintensitet som en indikator på bedriftenes følsomhet for endringer i relative råvarepriser. Produkter hvor råvarekostnadene utgjør en stor andel av totale kostnader kan sier å være mer utsatt for endringer i RÅK-ordningen enn produkter hvor råvarekostnadene utgjør en mindre del. Vi fant betydelig variasjon i råvareintensitet mellom ulike RÅK-produktgrupper. Margarin m/smør, drikkevarer av melk, iskrem samt pizza er mest eksponert for endringer i RÅK-regimet. Sauser, supper, sjokolade og sukkervarer befinner seg på den andre enden av skalaen, og er altså isolert sett minst eksponert for endringer i RÅK-ordningen. De fleste av disse produktene har til felles at de selges til forbruker i små enheter, og at merkevareprofilen har stor betydning. Variasjonen i råvareintensitet gir nyttig informasjon, men er likevel utilstrekkelig i en diskusjon om RÅK-produktenes konkurransestyrke. En viktig innsikt fra strategilitteraturen er at bedriftenes evne til å skaffe seg varige konkurransefordeler er et resultat av både bedriftsinterne forhold (ikke minst kjernekompetanse) og eksterne forhold (faktiske muligheter og trusler på bedriftenes konkurransearena). I den siste delen av rapporten illustrerer vi variasjonsbredden i norsk RÅK-industri ved å gå nærmere inn på tre viktige grupper av RÅK-produkter; pizza, bakervarer og sjokolade/sukkervarer.