Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugrasartene deles i grupper etter voksemåte, biologi og konkuranseevne og uønskede urter som lever mer enn to år, hører til gruppen flerårige ugras. Dette er til sammen en stor gruppe som kan bli svært brysomme i grøntanlegg dersom de ikke bekjempes i rett tid. Formerings- og spredningsmåten avgjør om de hører til de stedbundne eller vandrende, flerårige ugras-artene.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Vinterettårige ugrasarter kan spire og sette frø gjennom hele vekstsesongen. Frøplanter som spirer seint på høsten, kan overvintre for så å blomstre og sette frø neste vår. De kan dermed spre frøene allerede tidlig om våren. Overvintrede planter produserer frøplanter som lett kan nå frømodning samme året. Artene kan altså produsere to eller flere frøgenerasjoner hvert år.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Forfattere
Marianne Bøthun Nina HeibergSammendrag
Pilotprosjektet "Økologisk frukt og bærdyrking" har i samarbeid med dyrkarar, rettleingstenesta og forskarar sett i gong eit delprosjekt på bringebær. I prosjektet er 12 feltvertar frå Nordland, Møre og Romsdal, Sogn, Rogaland og Buskerud knytta saman i eit nettverk. Hovudutfordringane er å få kontroll på bringebærbilla, samt finne fram til gode metodar for jordkultur og gjødsling. Seks av feltvertane har forsøk med duftstoff mot bringebærbilla, eit arbeid som er leia av Nina Trandem ved Planteforsk Plantevernet. Nina Heiberg ved Planteforsk Njøs er ansvarleg for rettleiing på jordkultur og gjødsling. Målet er å lage ei rettleiing på økologisk dyrking. Prosjektet er finansiert av Statens landbruksforvaltning og FMLA Sogn og Fjordane
Forfattere
Arild Andersen Helge Sjursen Trond RafossSammendrag
Biologisk mangfold av minerfluer ble i 1998-2000 undersøkt i bygg- og grasfelt i sørøst-Norge. Totalt 5822 individer tilhørende minst 66 arter ble fanget med håv i løpet av de tre årene. Skadedyrartene havrebladminerflue og Cerodontha denticornis var mest tillrike ute i feltene, mens øvrige arter var mest tallrike i åkerkantene. Artsrikdommen (bare for gras) og artsdiversiteten var høyere i økologiske felt. Artsrikdom og artsdiversitet (bare for gras) ble redusert når en beveget seg fra åkerkanten og utover i feltene.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
For å oppretthalde avling over tid er det nødvendig å tilføre 10 kg K pr daa årleg til kaliumfattig jord. Innhaldet av både timotei og raudkløver vil bli kraftig redusert i enga dersom det berre vert nytta moderate mengder husdyrgjødsel (3 tonn gylle pr daa). Visuell kaliummangel er først registrert ved kaliumkonsentrasjon under 1,5% av tørrstoffet.
Forfattere
Matthew Laurenson Trond Rafoss Seishi Ninomiya Håkon A. MagnusSammendrag
Planteforsk opererer et nettverk av 70 automatiske værstasjoner lokalisert over hele landet. Data fra disse stasjoner samles inn daglig og lagres i en relasjonsdatabase. Instituttet har et system for varsling av sjukdom- og skadedyr-angrep bygget på denne databasen. Andre land i Skandinavia ønsker å nyttegjøre seg modellene i dette varslingssystemet, men har egne værdatabaser basert på andre databasesystemer og formater. Skandinaviske språk skiller såpass mye fra hverandre at hvert land trenger brukergrensesnitt på sitt eget språk. Såkalte "data brokers" utviklet under et Japansk distribuert computing prosjekt ble identifisert til å kunne tilby muligheter for både å håndtere forskjeller mellom værdatabaser, og internasjonalisering av brukergrensesnitt i varslingssystemet. For å unngå nettverksforsinkelser og båndbredde problemer, ble det besluttet å oprere en kopi av disse "brokere" i Norge, heller enn å benytte eksisterende versjoner som driftes i Japan. En barriere for å få dette til var at den eksisterende implementasjonen værdata-brokeren, MetBroker, benyttet en proprietær objekt-orientert database for å lagre metadata om hver værstasjon. Det ble vurdert for de Skandinavisek prosjektet at disse metadata kunne lagres i server-minne, heller enn i en objekt-orientert database (OODB), hvilket gjorde at man kunne unngå den kostbar lisensen knyttet til OODB-programvaren. Siden MetBroker er utgitt som åpen kildekode programvare, kunne en "lettvekts" versjon av MetBroker re-implementeres med bruk av mye av den opprinnelige koden. Den nye versjonene beholdt de samme programmerings-grensesnintt som den originale versjonene, hvilket betyr at de eksisterende MetBroker konfigurasjonsfiler, database-drivere og hele samlingen av MetBroker vær-applikasjoner umiddelbart kunne benyttes med den nye versjonen av MetBroker. TIdsforbruket på utviklingen og installasjon i prosjektet var på totalt 2 person-uker. Den nye light-versjonen av MetBroker har også blitt utgitt som åpen kildekode, og er tilgjengelig for nedlasting fra http://www.agmodel.net. Den neste jobben blir å utvikle drivere for å koble til andre skandinaviske værdatabaser til den norske kopien av MetBroker, og lage tekster i ResourceServer systemet for de forskjellige skandinaviske språkene.
Sammendrag
Ein gjer greie for mål og framgangsmåte, samt resultat frå innleiiande eksperiment i eit prosjekt som studerer korleis ein kan ta vare på og utnytte biologisk fiksert nitrogen i grønngjødslingsvekstar på ein best muleg måte.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Artikkelen beskriver hvordan man kan dyrke vanlige bringebærsorter for å kunne høste friske bær fra tidlig om våren til seint om høsten. Ønskes avling i mars-april og er det nødvendig med oppvarmet veksthus. For høsting i mai må drivingen starte i februar, og det krever enten veskthus eller godt isolert plasthus. For avling i juni er tunnel tilstrekkelig, eventuelt med litt oppvarming tidlig i sesongen. For høsting i juli er regntak det billigste. Ønsker en avling om høsten må en ha tunnel eller veksthus, og vanlige bringebærsorter må kjølelagres. Høstbærende bringebærsorter kan produseres rimeligere enn vanlige bringebærsorter om høsten fordi de har en naturlig seinere høsteperiode. problemet er å finne egnete sorter med god bærkvaltiet. Fra slutten av oktober er lys en minimumsfaktor, og ekstra lys er nødvendig for å få god bærkvalitet.
Forfattere
Line RosefSammendrag
The effects of four different grazing regimes (rotational grazing by sheep and by cattle and continuous grazing by sheep and by cattle) were investigated during four years in an experiment to restore eight abandoned species-poor grasslands in Norway. The results showed that conservation of particularly valuable habitats like the few still intact species-rich grasslands is important for maintaining biodiversity, since it is very hard to recreate the total species composition found in this type of grasslands. Restoration of more or less severely altered areas like those investigated, will be necessary because a few small managed areas will not be sufficient to conserve biodiversity in the long term.