Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Frø : Norske korndyrkere har høsteutstyr som er godt egnet til høsting av karve, lin og andre frøvekster. Dette er kostbart utstyr som best kan utnyttes i kombinasjon mellom korn og urtedyrking. Dersom en vurderer å kjøpe billig og brukt, må en være oppmerksom på at en da ikke får det beste utstyret. Det kan likevel være brukbart. Ved leie av høsteutstyr må en sørge for grundig rengjøring før og etter bruk. Blomst: Mekanisert blomsterhøsting krever forholdsvis store areal for å være økonomisk lønnsom. En spesialmaskin for kamillehøsting har blitt prøvd i Nederland, men konklusjonen som ble gitt muntlig av en forsker, var at det ikke var lønnsomt i konkurranse med de landene som allerede har slikt utstyr. Under norske forhold vil en enklere mekanisering være aktuelt dersom blomstene skal leveres for destillasjon. Da godtas en del stengler og litt blad. Slåmaskin med oppsamling, - eller kanskje også fôrhøster, bør prøves. Kuttehøgda må stilles slik at mest mulig av blomstene og minst mulig av bladene blir høstet. Resultatet blir ofte dårligst ved første høsting. Ved neste høsting er blomsterhøgda vanligvis jevnere. Sortsvalget vil også ha betydning for resultatet. Noen sorter kan ha ganske jevn blomsterutvikling, og har også blomstene i god avstand over bladene. Det gir letter høsting. Kamille og ringblomst for bruk i te eller kremer (salver), bør kunne høstes med spesielle "bærplukkere". De vanligste typene synes ikke å være så aktuelle, men en enkel modell i helplast og med åpning bak, bør prøves. Likevel må en regne med å få et produkt som ikke har så god kvalitet som det en oppnår ved handhøsting. Det kan forbedres noe med bruk av rensetromler hvor stenglene blir kuttet. Handhøsting gir ofte dårlig timebetaling selv med den forholdsvis høge prisen som har blitt oppnådd lokalt. Dersom bruk av "bærplukker" kan femdoble plukkeprestasjonen, vil det hjelpe noe. En må imidlertid være klar over at det vil ta en tid å øve opp plukkerne til å få full nytte av slike tekniske hjelpemidler. For andre blomsterarter som etasjeblomst og kattost, synes det ikke å være noe alternativ til handhøsting. Men her ligger mulighetene i å forbedre teknikken slik at arbeidsstillingen blir mer variert: Stå, sitte på huk eller sitte på enbensstol som er festet på personen. En bør bruke høsteutstyr som gir begge hendene fri (høstepose på magen/beholdere på bakken), og en bør lære seg å høste like godt med begge hendene. Dette er tiltak som gjør at plukkerne ikke så lett blir slitne eller får muskelskader, og dermed vil høsteprestasjonen øke. Betaling til plukkerne per kg høstet vare, gir en god oversikt over lønnsomheten i produksjonen både for produsenten og for de som kan være aktuelle som plukkere. Blad og stengler: Ved høsting for salg som te eller krydder, kreves det god kvalitet. Det er det sikrest å oppnå ved handhøsting. På areal opp til 10 (15) dekar vil bruk av saks eller kniv/sigd være økonomisk interessant. Slåmaskin med oppsamling er et alternativ. Erfaringene tyder imidlertid på at det en sparer på høstinga med slåmaskin, ikke blir så mye mer enn det en taper på grunn av økt behov for rensing, og økte kostnader til maskinkjøp. Det kan også være aktuelt med større høstemaskiner av typen Hege og Haldrup. De store investeringskostnadene bør helst fordeles på et stort areal. Røtter: Spagreip er et godt redskap på små areal, men røttene kan være lange og tunge å få opp. Dette må en ta hensyn til ved planlegging slik at det blir sådd eller plantet på drill. Feltet bør helst legges på ei lett jord eks. sandjord. Da kan det være mulig å bruke potethøsteutstyr eller planteløftere som er laget for andre vekster. Det er en fordel med utstyr som vibrerer slik at røtter og jord blir sortert.
Sammendrag
Krekling er et av de mest vanlige bærslagene i Nord-Norge. Bærene har vært brukt i både ferske og frosne producter, som ikke innholder kunstige tilsetningsstoffer. Posteren beskriver produkt utviklingen på krekling de seneste årene.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
På grunn av aukande interesse for bruk av og dyrking av te krydder og aromatiske planter har vi arbeidd med å finna sortar som kan dyrkast med godt resultat under våre klimatilhøve. Vi har prøvd ut 22 ulike artar.
Sammendrag
`Korona` strawberry plants (Fragaria x ananassa Duch.), were studied over a period of three years. A significant effect of mulching was found in the first harvest year, but additional fertilizer did not affect total yield. Bark mulch slightly decreased the level of leaf nitrogen, but increased the level of leaf phosphorus and potassium in all years. Bark had a significant, negative effect on soil nitrate and ammonium content in the two first seasons. Mulching increased the soil moisture content in all years.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Salget av friske bringebær har økt kraftig i norge siste årene, men det er begrenset hvor mye bringebær som kan selges fra en kort og hektisk frilandssesong. Derfor er det viktig at noen produsenter starter å produsere for utvidet sesong. Artikkelen tar for seg hvordan dette kan gjøres.
Forfattere
Nina Trandem Solveig Aasen Eline B. Hågvar Jørn Haslestad Solveig Haukeland Anita SønstebySammendrag
Artikkelen oppsummerer noen små forsøk som er gjort på biologi, overvåking og skade, samt med nye kjemiske midler, nyttenematoder og utgjerding i årene 2000-2003. Enkelte populasjoner av jordbærsnutebille ser ikke lenger ut til å la seg bekjempe med konvensjonelle plantevernmidler. Utenlandske forsøk har vist at jordbærplanter kan kompensere for opptil 50% avbitte knopper ved å utvikle nye knopper og/eller øke bærstr, men dette ser i liten grad ut til å gjelde norske jordbærplanter. I et økologisk felt som ble fulgt i 4 år, økte antall avbitte knopper per plante sterkt fra første til tredje høstingsår, for så å avta. I det tredje året var oppimot 80 blomsterknopper avbitt per plante. For å overvåke billebestanden i et felt, er registrering av selve billen ved risitng av planter over et hvitt fat en raskere metode enn å telle avbitte knopper, og sier også mer om mulig framtidig skade. Pilotforsøk med utgjerding og nyttenematoder har vist lovende resultater.
Sammendrag
Humlebladlus har plomme som vintervert og går vanligvis over til sommerverten humle uten å gjøre synderlig skade på plomme. Det er ser imidlertid ut til å være en økende tendens til at humlebladlus hos enkelte plommedyrkere når skadelige bestander også i plomme, med tilgrising av plommene med honningdogg og svertesopp som resultat. Artikkelen diskuterer mulige årsaker til denne utviklingen.
Sammendrag
The main models within the MILDRI modelling network for studying plant protection, PVNOR, a dynamic model which simulates the development of weeds and diseases in cereals, and FARMNOR, an economic analysis model for choosing and evaluating management practices, were used to predict the effect of different production systems on the need for plant protection measures, and the resulting yield and economic output in different climatic situations. The simulations were run for 22 years using historic weather data. The study showed that PVNOR reflected fairly well the changing plant protection problems and agricultural consequences which emerged during the simulation period, and that the model handled the interactions between the large number of variables involved in such perennial systems. The combination of PVNOR and FARMNOR proved to be a valuable analytical tool, which in addition to predicting plant protection problems and consequences, also allows the prediction of resulting economic outcomes arising from different cereal production systems.
Forfattere
Solveig Aasen Eline Hågvar Trond HofsvangSammendrag
Et gen som koder for snøklokke lektin (Galanthus nivalis agglutinin) har blitt satt inn i flere kulturplanter, bl.a. potet. Studier har vist at slike GNA potetplanter delvis er resistente mot bladlus og har et potensiale for å kunne påvirke bladlussnylteveps som er viktge nyttedyr i biologisk bekjempelse. Vi har undersøkt effekten av GNA potet på ferskenbladlus (Myzus persicae) og på bladlussnyltevepsen Aphidius colemani. Ingen signifikante effekter er påvist på bladlusenes utvikling eller fekunditet. Foreløpige resultater om søkeoppførsel, utviklingstid, levetid og størrelsen på voksne Aphidius colemani ble presentert. Alle eksperimenter har vært utført i laboratorier med transgene planter istedenfor kunstig diett for å unngå uventete effekter på inektene.
Sammendrag
Liriomyza sativae er den viktigste arten av de polyfage Liriomyza-artene som opptrer som skadedyr på grønnsaker over det meste av Vietnam. Liriomyza huidobrensis er et hovedproblem i høylandet rundt Da Lat sør i Vietnam. I tillegg finnes Chromatomyia horticola, L. bryoniae og L. trifolii, men skadeomfanget av disse artene på grønnsaker er ikke fullstendig kartlagt. Deler av biologien til L. sativae er undersøkt, og de naturlig forekommende parasittene synes å være viktige. L. sativae ble innsamlet fra fire lokaliteter nær Hanoi, og effekten av fem insektmidler som er vanlig brukt mot minerfluer nord i Vietnam, ble undersøkt. Resistens mot cypermetrin ble funnet i tre populasjoner fra områder med intensiv bruk av insektmidler.