Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
I den sirkumpolare regionen er landbruket basert på planteproduksjon ved lave temperaturer, korte sesonger og lange dager. Dette gir både lavere og mer variable avlinger sammenlignet med avlingene i sørlige områder. Istedenfor å fokusere på volum i ønsker vi å fokusere på de positive effektene av det nordlige miljøet slik som produktkvalitet, plantenes vitalitet og at det trengs mindre av plantevernmidler.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Det biologiske mangfoldet økte svakt etter fire år med beite, men svært få av artene som økte i mengde var arter som indikerte ingen bruk av gjødsel og sen slått og/eller beite. Dette tyder på at det er vanskelig å restaurere denne type artsfattig eng, og å øke det biologiske mngfoldet, i hvert fall på kort sikt. Det er derfor viktig å bevare de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes. Uansett kan bruk av beitedyr holde kulturlandskapet åpent og bidra til effektiv skjøtsel av større arealer. På lang sikt kan kanskje beitedrift øke det biologiske mangfoldet.
Forfattere
Jørn Høberg Dordi Kjersti Mogstad Eva Narten HøbergSammendrag
Inntil midt på 1990-tallet var det kun en håndfull birøktere i Nordland. Siden har antallet birøktere i fylket økt til ca 140 stk. Birøkterne i fylket har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Resultatene er basert på spørreskjema til samtlige birøktere samt intervju av 18 spesielt utvalgte birøktere som har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring. Kvinneandelen blant nordlandsbirøkterne er 50% og gjennomsnittsalderen er 41,5 år. 70% har tilknytning til landbrukseiendom, noe som befester næringa som ei landbruksnæring. 48 av 130 birøktere besvarte spørreskjemaet. De hadde til sammen produsert 4,6 tonn honning på totalt 243 kuber i 2002. Dette tilsier 5 kuber per birøkter med en produksjon på 19,2 kg per kube. Dersom vi multipliserer produksjonen per kube med 800 som er estimert antall kuber i fylket, ble det i 2003 produsert 15,3 tonn honning i Nordland. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg fordelt på alle birøktere og år, se figur 1. De 18 som ble har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring som ble intervjuet hadde 16 produksjonsbifolk i 2003 med et resultat på 24 kg per kube i gjennomsnitt. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbyttet i Nordland. Så å si samtlige birøktere i fylket var nybegynnere da de startet sin birøkt. Det trengs mange år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere vil utvide virksomheten fra hobby til næring. Etter hvert vil honningutbytte øke i takt med kompetanse og erfaring. Det er et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube som et gjennomsnitt for birøkterne i fylket fremover.
Sammendrag
Utbrot av rotstokkròte i jordbær har i stor grad samanheng med sortane som vert dyrka. Utviklinga dei siste tiåra har gått mot meir mottakelege sortar, og dette er hovudårsaka til den sterke spreiinga av sjukdomen. Ved Planteforsk har ei stor mengde sortar vortne testa dei siste åra, og også nedarving av motstandsevne mot sjukdomen har vorte studert.
Sammendrag
Indusert resistens er eit fenomen der plantene sine eigne forsvarsmekanismar vert aktivert ved hjelp av middel som ikkje har direkte effekt på skadegjeraren. Fordelen med bruk av slike middel er at skadegjeraren ikkje bygger opp resistens mot det, og det har effekt mot eit breitt spekter av sjukdomsframkallande organismar. Middel som induserer resistens har vist seg å ha like god effekt mot rotstokkròte og raud marg i jordbær som det mest brukte kjemiske middelet.
Sammendrag
Forslag til fôrplaner ved fôring av økologisk sau med 100 % økologisk fôrandel
Sammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Sammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.