Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti Bakken Kristin KaspersenSammendrag
We have developed an image analysis system for mapping white clover pastures. The information from digital colour photographs is processed by a software, Trifolium.exe, specially designed for the purpose. The software estimates the coverage of clover, weeds and bare ground, and the unidentified rest of the total area is regarded as covered by grass. To evaluate the reliability of the estimates of clover content the clover on paper out-prints of non-processed images were marked manually and analysed by a photo scanner and a commercially available software. The outputs from Trifolium.exe and the estimates from scanned manual markings were highly correlated (r2= 0.81). A sensitivity test was conducted to quantify the impact of changes of six user-adjustable parameters of Trifolium.exe. The software output of clover coverage was sensitive for changes in three of them, soil coverage for changes in one of them, and weed coverage for changes in all of them. The fact that the digital image acquisition and analysis produce nearly continuous and exactly positioned data, implies further that it is a very appropriate tool for analyses of spatial dynamics in grass-clover pastures.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultater fra en undersøkelse av potetcystnematoders overlevelse under kompostering. Resultatene viser at en liten andel av nematodene kan overleve kompostering ved temperaturer over 60 ºC. Imidlertid var ingen formeringsevne hos juveniler fra komposterte cyster, selv i soner av komposten hvor temperaturen kun hadde nådd ca. 50 ºC i noen få timer.
Forfattere
Jens Rohloff Rolf Nestby Johannes A. Folkestad Tor-Henning IversenSammendrag
Dyrking av dryppvatnet jordbær (Fragaria ananassa Duch.) under regntak ble undersøkt i tre forsøksfelt i Midt-Norge, ved Steinkjer (1999), Lensvik, Agdenes (2000) og ved Plantebiosenteret, Trondheim (2001-2002). Hovedmålet var å undersøke hvilket potensial regntak har for å unngå en massiv infeksjon av gråskimmel (Botrytis cinerea) på jordbærfruklten, som ofte skjer som en effekt av mye regn under sesongen midtsommers. Som en del av det treårige prosjektet ble det i det første året undersøkt parametre på smakskvalitet som løselig tørrstoff, pH og titrerbar syre. I tillegg ble innholdet av flyktige aromastoffer undersøkt med "headspace solide-phase microextractin" (HS-SPME) og gasskromatografi koblet med massespektrometri (GC-MS). Lysintensiteten (PAR) ble dramatisk redusert under regntaket ved overskyet og solfylt vær henholdsvis med 21% og 50% i Lensvik og 26% og 47% ved Plantebiosenteret. Imidlertid var parametrene for temperatur og luftfuktighet uendret. Innholdet av løselig tørrstoff og titrerbar syre for jordbær dyrket under regntak var litt redusert men forskjellene var ikke signifikante. HS-SPME studiet viste at biosyntesen av flyktige aromastoffer i jordbær som hørte til den kjemiske gruppen estere, ble litt redusert under regntak. Optimale klimatiske forhold i sommeren 2002 førte til danning av jordbær rik på karakteristiske flyktige stoffer (Plantebiosenteret). Detaljerte aromaprofiler fra hele sesongen, bekreftet variasjonen av noen stoffer med inflytelse på aroma, med avtagende nivåer av aldehyder (hexanal, (E)-2-hexanal) og økende konsentrasjoner med estere (metyl acetat, etyl butanoat, hexyl butanoat, etyl hexanoat) og mesifurane, et av de karakteristiske aromastoffene i jordbær. I kontrast til dette ble de summerte nivåene av esterifiserte aromakomponenter nesten ikke endret under regntak. Konklusjonen er at jordbærsmak og aromasammensetting og derved den omsettbare fruktkvalitet, ble bare ubetydelig påvirket av dyrking under regntak som en effekt av endrede dyrkingsforhold.
Forfattere
Olav Arne Bævre Ann NorderhaugSammendrag
I kronikken drøftes utviklingstrekkene i kulturlandskapet og årsaker til dem, hva som skjer med det biologiske mangfoldet og hva som må gjøres hvis vi vil opprettholde landskapet slik de fleste ønsker å oppleve det.
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
Kort beskrivelse om de enkelte nematodene og skade, samt illustrasjon med bilder.
Sammendrag
NorPhyt er et nytt nordisk samarbeidsprosjekt som skal utvikle varslingsmodeller basert på dagens populasjon av tørråtepatogenet. Eucablight er et nettverk av forskere i Europa som arbeider med sortsresistens og patogenkarakterisering. Norske forsøk gjennomført i 2001-2003 viser at både bruk av lave doser av fungicidet Shirlan rutinemessig og bruk av tørråtevarsler kan redusere fungicidforbruket i forhold til bruk av full dose Shirlan etter rutine. Potensialet for sikker bruk av reduserte doser er størst i tørråtesterke sorter. Forsøk i 2003 viser at bruk av timer med høy relativ luftfuktighet som varselkriterium og systemet "Skimmelstyring" er lovende. Oosporer (hvilesporer) til tørråtepatogenet kan overleve minst fire vintrer i norsk jord. Jord med oosporer kan dermed være en potensiell smittekilde for tørråte i lang tid.
Sammendrag
Det er utviklet praktiske bioteknologiske metoder basert på PCR-teknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metodene er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS.
Forfattere
Steinar Dragland Gunhild BørtnesSammendrag
Dette er en oversikt over utviklingen i norsk økonomisk urteproduksjon fra 1992 til 2004. Den omfatter organisering, forskning og veiledning, og omtaler produksjon på friland og i veksthus. Foredlingsmetoder og ulike urteprodukt er omtalt, og i tillegg er det gitt opplysninger om aktuelle salgsopplegg. Oversikten har også et kapittel om framtidsmuligheter i norsk urteproduksjon.
Forfattere
Juliana Irina Spies PerminowSammendrag
Mørk ringråte på potet er hittil kke blitt påvist her i landet. Systematiske undersøkelser finner sted.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Eplesorten Fuhr er ein av dei norske sortane som har sett spor etter seg i norsk fruktdyrking. Sorten vart funnen i Luster i Sogn kring 1660-1670 og vart etter kvart mykje planta i indre strøk av Sogn. Trea er herdige og sorten har mange positive eigenskapar. Etter kvart vart sorten planta på stader der den ikkje høvde, og Fuhr er ikkje lengre å finna i norske fruktdiskar.