Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Krekling er et av de mest vanlige bærslagene i Nord-Norge. Bærene har vært brukt i både ferske og frosne producter, som ikke innholder kunstige tilsetningsstoffer. Posteren beskriver produkt utviklingen på krekling de seneste årene.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
På grunn av aukande interesse for bruk av og dyrking av te krydder og aromatiske planter har vi arbeidd med å finna sortar som kan dyrkast med godt resultat under våre klimatilhøve. Vi har prøvd ut 22 ulike artar.
Sammendrag
`Korona` strawberry plants (Fragaria x ananassa Duch.), were studied over a period of three years. A significant effect of mulching was found in the first harvest year, but additional fertilizer did not affect total yield. Bark mulch slightly decreased the level of leaf nitrogen, but increased the level of leaf phosphorus and potassium in all years. Bark had a significant, negative effect on soil nitrate and ammonium content in the two first seasons. Mulching increased the soil moisture content in all years.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Salget av friske bringebær har økt kraftig i norge siste årene, men det er begrenset hvor mye bringebær som kan selges fra en kort og hektisk frilandssesong. Derfor er det viktig at noen produsenter starter å produsere for utvidet sesong. Artikkelen tar for seg hvordan dette kan gjøres.
Forfattere
Nina Trandem Solveig Aasen Eline B. Hågvar Jørn Haslestad Solveig Haukeland Anita SønstebySammendrag
Artikkelen oppsummerer noen små forsøk som er gjort på biologi, overvåking og skade, samt med nye kjemiske midler, nyttenematoder og utgjerding i årene 2000-2003. Enkelte populasjoner av jordbærsnutebille ser ikke lenger ut til å la seg bekjempe med konvensjonelle plantevernmidler. Utenlandske forsøk har vist at jordbærplanter kan kompensere for opptil 50% avbitte knopper ved å utvikle nye knopper og/eller øke bærstr, men dette ser i liten grad ut til å gjelde norske jordbærplanter. I et økologisk felt som ble fulgt i 4 år, økte antall avbitte knopper per plante sterkt fra første til tredje høstingsår, for så å avta. I det tredje året var oppimot 80 blomsterknopper avbitt per plante. For å overvåke billebestanden i et felt, er registrering av selve billen ved risitng av planter over et hvitt fat en raskere metode enn å telle avbitte knopper, og sier også mer om mulig framtidig skade. Pilotforsøk med utgjerding og nyttenematoder har vist lovende resultater.
Sammendrag
Humlebladlus har plomme som vintervert og går vanligvis over til sommerverten humle uten å gjøre synderlig skade på plomme. Det er ser imidlertid ut til å være en økende tendens til at humlebladlus hos enkelte plommedyrkere når skadelige bestander også i plomme, med tilgrising av plommene med honningdogg og svertesopp som resultat. Artikkelen diskuterer mulige årsaker til denne utviklingen.
Sammendrag
The main models within the MILDRI modelling network for studying plant protection, PVNOR, a dynamic model which simulates the development of weeds and diseases in cereals, and FARMNOR, an economic analysis model for choosing and evaluating management practices, were used to predict the effect of different production systems on the need for plant protection measures, and the resulting yield and economic output in different climatic situations. The simulations were run for 22 years using historic weather data. The study showed that PVNOR reflected fairly well the changing plant protection problems and agricultural consequences which emerged during the simulation period, and that the model handled the interactions between the large number of variables involved in such perennial systems. The combination of PVNOR and FARMNOR proved to be a valuable analytical tool, which in addition to predicting plant protection problems and consequences, also allows the prediction of resulting economic outcomes arising from different cereal production systems.
Forfattere
Solveig Aasen Eline Hågvar Trond HofsvangSammendrag
Et gen som koder for snøklokke lektin (Galanthus nivalis agglutinin) har blitt satt inn i flere kulturplanter, bl.a. potet. Studier har vist at slike GNA potetplanter delvis er resistente mot bladlus og har et potensiale for å kunne påvirke bladlussnylteveps som er viktge nyttedyr i biologisk bekjempelse. Vi har undersøkt effekten av GNA potet på ferskenbladlus (Myzus persicae) og på bladlussnyltevepsen Aphidius colemani. Ingen signifikante effekter er påvist på bladlusenes utvikling eller fekunditet. Foreløpige resultater om søkeoppførsel, utviklingstid, levetid og størrelsen på voksne Aphidius colemani ble presentert. Alle eksperimenter har vært utført i laboratorier med transgene planter istedenfor kunstig diett for å unngå uventete effekter på inektene.
Sammendrag
Liriomyza sativae er den viktigste arten av de polyfage Liriomyza-artene som opptrer som skadedyr på grønnsaker over det meste av Vietnam. Liriomyza huidobrensis er et hovedproblem i høylandet rundt Da Lat sør i Vietnam. I tillegg finnes Chromatomyia horticola, L. bryoniae og L. trifolii, men skadeomfanget av disse artene på grønnsaker er ikke fullstendig kartlagt. Deler av biologien til L. sativae er undersøkt, og de naturlig forekommende parasittene synes å være viktige. L. sativae ble innsamlet fra fire lokaliteter nær Hanoi, og effekten av fem insektmidler som er vanlig brukt mot minerfluer nord i Vietnam, ble undersøkt. Resistens mot cypermetrin ble funnet i tre populasjoner fra områder med intensiv bruk av insektmidler.
Forfattere
Karl-Christian Nordby Anne Straumfors Halstensen Oleif Elen Per-Erik Clasen Wenche Langseth Petter Kristensen Wijnand EduardSammendrag
Kornstøv ble samlet inn fra 92 norske gårdsbruk i 1999 og 2000 og soppgifter tilhørende gruppen trichotecener ble funnet i støvet i mengder fra