Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Juliana Irina Spies PerminowSammendrag
Lys ringråte har forekommet i Norge i lengre tid, den første påvisningen ble gjort i 1964. Siden 1999 har det foregått en lansdekkende kartlegging av forekomsten, initiert av Landbrukstilsynet (nå Mattilsynet). Det ble funnet mest lys ringråte i de nordlige fylkene og i sortene Mandel, Troll og Pimpernel. Bekjempelsesstrategien omfatter desinfeksjon av lager og redskap på de infiserte gårdene, destruksjon av smittet plantemateriale, to års karantene på potetarealet og utskifting av settemateriale. Etterkontroll 3-4 år etter at tiltakene ble satt igang har vist en betydelig reduksjon av infiserte gårder. Mørk ringråte har aldri blitt påvist her i landet. Siden 1998 har all settepotet, som blir innlevert til statskontroll hvert år, blitt testet for mørk ringråte. I årene som fulgte har også prøver av matpotet fra risikoområder, prøver av vaskevann og flytende avfall i potetindustribedrifter, samt vannprøver fra vassdrag som mottar utslipp fra disse bedriftene, blitt testet. Det ble ikke påvist mørk ringråte i noen av disse prøvene, men det er god grunn til fortsatt å være på vakt mot sykdommen pga. av muligheten for introduksjon av smitte ved usikker import.
Sammendrag
Light inhibits sporulation of Bremia lactucae, and is a component of models for lettuce downy mildew infection periods, but specific intensities and wavelengths involved are poorly understood. We evaluated environmental data and model performance in Norway for two systems, PlantPlus (PP) and Modell-Analys (MA), which are based on a model developed in California. Disease was detected following forecasts issued by both models in 5 of 8 fields. However, forecasted infection periods were not always followed by disease occurrence. Both PP and MA usually called for fewer fungicide applications than a calendar schedule of sprays at 10-day intervals, with no difference in disease suppression among treatments. Date of initial disease varied widely among sites, and may be related, in part, to light intensity and quality at Nordic latitudes, which differ substantially from those of California. Results of subsequent studies on light effects on B. lactucae will be reported.
Forfattere
Kari Louise Hovland Lars SekseSammendrag
Opptak av vatn gjennom stilken hjå søtkirsebær vart målt med potometri i frukt av to sortar. Samtidig med fruktutviklinga målt som vektauke og fargeutvikling minka vassopptaket målt per frukt. Ekspansjonen hjå fruktene var raskast om lag 8 veker etter full blom sjølv om vassopptaket ikkje var størst på det tidspunktet. Det inneber at meir av vatnet vert nytta til fruktvekst i denne perioden enn tidlegare i fruktutviklinga. På denne bakgrunnen vert det tilrådd å tilføra treet kontrollerte mengder vatn i denne perioden for å hindra utvikling av kutikulære frakturar i fruktoverflata.
Forfattere
Dag Røen Gunnhild JåstadSammendrag
Frukt er ein fleirårig kultur. Det gjer det vanskeleg å nytte dei hjelpemiddel og den tenkegang som tradisjonelt vert nytta i økologisk produksjon. Det er mange grunnar til fråsortering i økologisk fruktdyrking, men dei viktigaste ser ut til å vere stikk av rognebærmøll, ulike sommarfugllarver, teger, skurv og kjølelagersopp. Det vert for tida arbeidd med førebyggjande og dirkekte tiltak mot alle desse skadegjerarane.
Sammendrag
I 2003 startet et femårig prosjekt i Norge som omfatter vekstavslutning i potet. Studier av tørråte, forårsaket av Phytophthora infestans, på riset, jorda og på knollene er en viktig del av dette prosjektet. Foreløpige resultater med sorten Folva viste at risdreping 14 dager før høsting reduserte antall sporer i riset og i jorda, og reduserte nivået av knollinfeksjoner sammenlignet med høsting på grønt ris med eller uten sprøyting med fluazinam (Shirlan) 7 dager før høsting. Sprøytingen med fluazinam reduserte imidlertid antall levende sporer i jorda ved høsting sammenlignet med ubehandlet grønt ris. Data fra forsøkene i prosjektet vil bli benyttet til å lage retningslinjer for vekstavslutning i potet blant annet ut fra tørråtesitasjonen i åkeren.
Sammendrag
Arbeid utført hos Grimsby Gartneri for økte avlinger ved manipulering av småplanter til vinterproduksjon av jordbær.
Sammendrag
Fra to langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter i Midt-Norge, er den viktigste konklusjonen at vårpløying gir avlinger på høyde med høstpløying, mens redusert (plogfri) jordarbeiding ser ut til å gi mindre avling, særlig på siltig mellomsand. Nedgangen på 7% på leirjord er større enn det som er målt i langvarige forsøk på Østlandet, men det kan kanskje likevel forsvares økonomisk så lenge produksjonstilskudd for endret jordarbeiding holdes på dagens nivå. Nedgangen på 19% som ble målt på sandjorda er betydelig større enn det som er målt i forsøk andre steder i Norge. Dette gjør at det ikke vil lønne seg med redusert jordarbeiding på slik jord. Hverken ulik harveintensitet på upløyd jord, eller sprøyting mot soppsjukdommer, ser ut til å gi noen nevneverdig endring av denne konklusjonen. Resultatene kan i hovedsak forklares ut fra endringene i jordstrukturen som ble funnet på feltene. Disse var for det meste knyttet til forandringer i mulighetene for luftveksling, vannledning og rotutvikling. Det ble funnet litt gunstigere forhold i toppsjiktet på leirjorda, og dårligere forhold i det midtre sjikt på begge felt, særlig på sandjorda. Selv om endringene ligner på det som er funnet ved redusert jordarbeiding andre steder, er det sannsynlig at de får større betydning i det relativt fuktige klimaet som man har i Midt-Norge. Selv om overskudd av vann trolig vil være et problem de fleste årene, var det interessant å merke seg at leddene uten pløying kom gunstig ut i det tørre året 1992. Dette stemmer med erfaringer på Østlandet. Ut fra disse undersøkelsene er det grunn til å tro at redusert jordarbeiding kan by på problemer i det relativt fuktige og kjølige klimaet i Midt-Norge, og at problemene vil være størst på jord som har liten evne til å opprettholde en stabil aggregatstruktur. Sandjord og siltjord kommer i denne kategorien, spesielt når moldinnholdet er lavt. På leirjord kan mulighetene være bedre, men det krever at man er spesielt forsiktig med å unngå kjøring på jorda når den er for fuktig. Sett fra et miljøsynspunkt, er vårpløying et godt alternativ, som ser ut til å fungere på begge jordtypene. Forsinket våronnstart ved vårpløying blir ofte brukt som argument mot vårpløying, og resultatene av disse undersøkelsene bekrefter at det er viktig å unngå for tidlig pløying om våren av hensyn til jordstrukturen.
Sammendrag
Heftet har kort informasjon om alle sider ved økologisk produksjon av Ribesartene rips, solbær og stikkelsbær. Det er avsnitt om vekst og utvikling, skjering,krav til jord og dyrkingsstad og klima. Gjødsling og vatnig vert drøfta. Det same med sortar og sortseigenskapar, planter og planteoppal og dyrkingsmåtar. Innanfor plantevern vert utfordringar innanfor ugras, sjukdomar og skadedyr drøfta. Litt om hausting, lagring og omsetnad og om regelverket er også med.
Sammendrag
Bruk av plantedekke på jordoverflaten både tilfører plantenæring og kveler ugras. For å sammenligne dens effektivitet med bruk av andre fysiske bekjempelsesmetoder, ble et forsøk utført i 2001 med hvitkål og rødbete i et organisk omløp. Behandlinger omfattet manuell luking, børsting (3 ganger), flamming (to ganger) og radrensing med gåsefotsharv (2 ganger). Avlingene var størst, og ugrasmengden minst, ved bruk av plantehakke. Av de andre metodene, gav manuell luking størst avling, mens radrensing og børsting gav henholdsvis ca. 20% og 25% mindre avling enn manuell luking. Flamming gav enda lavere avling, på grunn av skader på nyttevekstene, men det hadde god virkning mot ugrasplantene.
Sammendrag
Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.