Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Forsøk med fangvekster har nå gått i fire vekstsesonger (2000-2003). Forsøkene har vært en del av det fireårige prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp", som er gjennomført av Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Avlingsreduksjonen i kornet vil variere mellom år. Normalt vil den ligge på 3-7 % i bygg. Ut fra vekst og utvikling av de prøvde arter og sorter, kan følgende sies: Italiensk toårig raigras regnes som en sikker fangvekst i hele landet og er enkel å etablere, men det kan konkurrere sterkt med kornet. Det kan være relativt store forskjeller i konkurranseevne mellom sorter av dette raigraset. Engelsk (flerårig) raigras er godt egnet som fangvekst i hele landet. Det er mindre aggressivt og konkurrerer mindre med kornet enn italiensk raigras. Under normale forhold har dette raigraset god utvikling og grasproduksjon som fangvekst utover høsten. Forskjeller i konkurranseevne, vekst og utvikling på høsten mellom sorter er av mindre betyding. Timotei kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som raigras. Den kan konkurrere relativt hardt med kornet, hvis kornbestandet er noe tynt. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg, men normalt vil den ligge på 1-2 %. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel vil være en svært usikker og lite egnet fangvekst. Den kan eventuelt fungere i enkelte år i områder nær kysten, som for eksempel i Vestfold. Arten konkurrerer lite med kornet. Hundegras er i likhet med timotei interessant, kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som raigras. Arten konkurrerer lite med kornet. Hybridraigras og raisvingel vil fungere som fangvekst på linje med engelsk raigras. Raisvingel vil imidlertid ha noe høyere pris pr. kg. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. En må være forsiktig med delgjødsling (proteingjødsling) til korn der en har sådd fangvekster, spesielt raigras, da denne grasarten vil gi kraftig vekst ved en slik delgjødsling. Delgjødsling for å redusere legdefaren kan imidlertid være en fordel. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). I praksis vil 0,7-0,8 kg/daa av raigras være å anbefale.
Forfattere
Ingeborg Klingen Nina Trandem Arnulfo Monzón Falguni Guharay Ragnhild Sand Eduardo HidalgoSammendrag
- Insect pathogenic fungi are important naturally occurring mortality factors of pest insects and mites. - Few studies have been made on natural occurrence of insect pathogenic fungi and the effect of management system in Central America. - One study from Norway confirms that management system (organic compared to conventional) is important to the occurrence and prevalence of insect pathogenic fungi in soil in arable fields. - Another study from Norway indicates the importance of pesticide use on the killing capacity of the mite pathogenic fungi N. floridana to T. urticae. - A master study from Nicaragua showed a higher B. bassiana infection level in L. coffeella with increasing shading. More studies are, however, needed to confirm this trend. - In a PhD project at CATIE Nicaragua, naturally occurring insect pathogenic fungi on key coffee pests and the effect of crop management practices on these fungi is under study. - An ongoing master study will reveal the occurrence of insect pathogenic fungi in soil from different coffee growing systems in Nicaragua and Costa Rica.
Sammendrag
Both insect pathogenic fungi and parasitoids are important for the regulation of insect pests in organic and integrated fruit production. In perennial crop systems, where the pest spends significant periods of time in permanent habitats, biological control is often successful. This is in part due to the stable and robust perennial ecosystem that acts as a reservoir for insect pathogens, parasitoids and other natural enemies of pests. Black cherry aphid (Myzus cerasi) is one of the most important pests on cherries all over the world. However, there are few studies on M. cerasi and insect pathogenic fungi. In this study the occurrence and importance of insect pathogenic fungi and parasitoids as natural enemies of the black cherry aphid was investigated throughout two successive seasons in Norway. Results show that in the first part of the season, from the last part of May to mid July, mostly parasitoids were found in dead aphids. Parasitoids of the following species were found: Ephedrus plagiator and E. persicae. The hyperparasitoids Alloxystra victrix and Dendrocerus sp. were also found in this part of the season, and a few individuals infected with fungi in the order Hyphomycetes (Verticillium lecanii). From the middle of July, fungi in the order Entomophthorales (Entomphthora planchoniana, Erynia neoaphidis and Conidiobolus obscurus) were found in dead aphids. Number of aphids killed by fungi increased towards the end of July. There was, however, a big variation in infection level between trees.
Sammendrag
Insect pathogenic fungi and parasitoids are important control agents of aphids. In a survey in one conventional and four organic apple orchards in Norway insect pathogenic fungi and parasitoids as natural enemies of Aphis pomi and Dysaphis plantaginea were studied weekly in the summer 2002 and 2003. Four species of insect pathogenic fungi in the order Entomophthorales were observed in both apple aphid species: Entomophthora planchoniana, Neozygites fresenii, Erynia neoaphidis and Conidiobolus obscurus. The fungus N. fresenii caused an epizootic on A. pomi in one organic location and seemed to decrease the aphid population during the summer 2002. The highest mortality caused by fungal infection of A. pomi was 39,6 % and 33,3 % of D. plantaginea. Mortality caused by parasitoids was more important in A. pomi than in D. plantaginea and the highest parasitation recorded in A. pomi was 30 %. Four species of primary parasitoids hatched from A. pomi: Binodoxys angelicae, Lipolexis gracilis, Praon sp. and Ephedrus sp. Hyperparasitoids that hatched from A. pomi were: Dendrocerus carpenteri, Alloxysta pleuralis, Phaenoglyphis villosa and Asaphes suspensus. Only one individual of D. plantaginea was parasitized and this parasitoid was Ephedrus persicae.
Sammendrag
In coffee systems, shade management and pests control practices are related to the occurrence of arthropods and micro-organisms, because such practices alter the environmental conditions in the system. The insect pathogenic fungi Beauveria bassiana is used as a microbial control agent against coffee berry borer Hypothenemus hampei, in several countries in America, and it has also been reported to infect the coffee leaf miner Leucoptera coffeella. Only few studies have, however, focused on the natural infection level and the effect of shade and pest management on the dynamic of B. bassiana or other insect pathogenic fungi on key coffee pests. Understanding the dynamic of B. bassiana in the field and its genetic diversity is very important not only to favour its natural occurrence and enhance the natural control, but also to select strains with a good field performance and virulence. The main objectives of this PhD study conducted in Nicaragua are therefore to: a) determine the natural occurrence and infection level of B. bassiana on H. hampei and L. coffeella in unsprayed coffee plantations throughout two successive seasons; b) clarify whether B. bassiana is present as an endophyte in coffee trees, and determine whether B. bassiana injected into coffee plants can establish and persist; c) reveal the effect of shade and use of pesticides on insect pathogenic fungi on H. hampei and in the soil, and d) compare B. bassiana isolates obtained from L. coffeella, H. hampei and the soil at the same and different locations by the use of PCR techniques. The research is being carried out over a period of two years, 2004 and 2005. The natural occurrence and infection level of B. bassiana and the study on endophytic B. bassiana will be studied in unsprayed coffee plantations in the north and the pacific zone of Nicaragua. The experiment on the effect of shade and management practices will be carried out in plots with different pest management practices already established by CATIE in Masatepe, Nicaragua.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver. Totalt var det 64 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 41 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2003 kommer i tillegg til de nevnte 64. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 8 Nr. 124 - 2004).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter innen artene timotei, hvitkløver, engelsk (flerårig) raigras og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 18 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (4 hvitkløver, 4 engelsk (flerårig) raigras og 2 italiensk raigras).
Forfattere
Jørn Høberg Svein EilertsenSammendrag
Det er kun ett gårdsbruk som driver aktiv jordbruksdrift innenfor utredningsområdet - Bønå i Visten, Vevelstad. Her drives det med 60 vinterfôra sau, tilsvarende 0,6 årsverk i kombinasjon med skogbruk og turisme. Det er 11 sauebruk totalt som har sommerbeite i utredningsområdet, med i overkant av 2.500 beitedyr. I tillegg er det 12 sauebruk som har beiteområder utenfor utredningsområdet men som kan ha streifdyr inn i området. Det er to beiteområder for storfe - hvorav ett fellesbeite. Det foreligger få planer om utvidelse av eksisterende jordbruksdrift og oppstart av ny jordbruksvirksomhet. Konsekvenser av 0-alternativet: Det foregår en kontinuerlig nedgang i antall driftsenheter i jordbruket i Nord-Norge. Nedgangen i antall bruk for kommunene i utredningsområdet forventes å følge denne trenden. I storfebeiteområdene kan det imidlertid bli aktuelt med økning av dyretallet og nye områder kan bli tatt i bruk til storfebeiting. Det er lite sannsynlig at det vil bli aktuelt med nydyrking eller gjenopptakelse av innmarksarealer som er gått ut av bruk. Det foreligger konkrete planer om gjenopptakelse av drift i beskjedent omfang på tre gårder i utredningsområdet. Konsekvenser av milde vernebestemmelser: Milde vernebestemmelser har små konsekvenser for videre drift og beiting av både innmak og utmark. Unntaket er planene om forbedring av storfebeitene i Andalen gjennom kratt- og skogrydding som vil bli hindret av forbud mot krattrydding. Dersom gårdbrukerne i utredningsområdet oppnår økt salgsverdi av sine produkter på grunn av at de er produsert i en nasjonalpark, kan konsekvensene av vern være positive. Konsekvenser av Strenge vernebestemmelser: Strenge vernebestemmelser utelukker videre jordbruksdrift på Bønå på grunn av forbud mot høsting på innmark. Videre vil ikke planene om jordbruksdrift i Sildkoven, Granheim og Aursletta kunne realiseres på grunn av forbud mot høsting på innmark. Storfebeiting i Andalen, Stor- og Lislbørja kan bli pålagt restriksjoner som følge av tråkkskader på vegetasjonen. Strenge vernebestemmelser forventes ikke å hindre fortsatt høsting av naturressursene gjennom sauebeiting. Generelle konsekvenser av vern: Samlet sett har milde vernebestemmelser små konsekvenser for jordbruksaktiviteten i og rundt utredningsområdet. De strenge vernebestemmelsene får så store konsekvenser for jordbruksdriften på Bønå at den må avvikles. Videre vil ikke planene om jordbruksdrift i Sildkoven, Granheim og Aursletta kunne realiseres på grunn av forbud mot høsting på innmark. Forslag til avbøtende tiltak: Ved innføring av milde vernebestemmelser vil gjennomføring av verneplanen ikke ha store konsekvenser for jordbruksaktiviteten. Ved strengt vern kan vernegrensen justeres slik at beiteområdet i Andalen faller utenfor.
Forfattere
Arild Larsen Liv OstremSammendrag
Festulolium er hybrider fra kryssinger mellom arter i slektene Festuca og Lolium. Slektene har ulike egenskaper og i nye sorter av Festulolium skal en kombinere de mest verdifulle egenskapene fra de ulike artene. I sortsutvikling er størst vekt lagt på å overføre stresstoleranse fra Festuca-arter til Lolium-arter.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert Phytophthora-symptom i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana). I juli 2004 vart Phytophthora også påvist i eit juletrefelt med fjelledelgran i Buskerud. Denne artikkelen er tidlegare trykt i Gartneryrket nr. 7/2004 og i Nålestikka nummer 5/2004, men i dei tidlegare utgåvene er ikkje funn av Phytophthora på fjelledelgran i Buskerud med.