Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Trond RafossSammendrag
I Danmark har det over flere år blitt investert forholdsvis store ressurser i rasjonalisering av feltforsøkssvirksomheten. Det landsdekkende samlingspunktet for Dansk Landbrugsrådgivning - Landscentret har ledet dette arbeidet. Landscenteret eies av bøndene, som alle andre såkalte landbrugscentre i Danmark. I Norge har vi i liten grad hatt felles datasystemer for planlegging av feltforsøk og analyse av forsøksresultater. Stor sett har hver enkelt forsker benyttet de verktøy man selv best behersket. Etter hvert har det oppstått et ønske om mer samordning og modernisering av feltforsøksaktiviteten. Det har ved flere anledninger de siste årene vært diskutert Nordisk samarbeid på dette feltet uten at dette har gitt resultater. På norsk side har man registrert utviklingen i Danmark, og Planteforsk tok kontakt med Landscenteret for å vurdere et mulig Dansk-Norsk samarbeid om et felles datasystem for feltforsøk. Danskene tok godt i mot den norske henvendelsen og man ble enige om å inngå et samarbeid. I første omgang ble det lagt opp en framdriftsplan for tilpasning av det danske systemet til den norske aktiviteten. Det legges også opp til et samarbeid om videreutvikling av et framtidig felles system.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over bestandssituasjon og hekketetthet for hønsehauk i Vest-Agder
Forfattere
Erik Edvardsen Jan Erik Røer Rune Solvang Torbjørn Ergon Trond Rafoss Geir KlavenessSammendrag
Rapporten drøfter resultatene av 14 år med standardisert fangst av trekkfugler ved fuglestasjonene på Jomfruland og Lista (1990-2003). Dette materialet blir sammenlignet med resultatene fra fem områder i Sør-Norge som overvåkes som en del av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) i regi av Direktoratet for naturforvaltning. For å sammenligne fuglestasjonsmaterialet med tidsserier som er mer sammenlignbare både metodisk og i lengde blir det også sammenlignet med data fra de to svenske fuglestasjonene Falsterbo og Ottenby. Vi har også trukket inn data fra de svenske hekkefugltakseringene. Det ble generelt funnet en høyere mellomårsvariasjon i høstmaterialet fra fuglestasjonene enn i materialet fra TOV og andre punkttakseringer. Dette samsvarer med andre undersøkelser og skyldes hovedsaklig at høstmaterialet består av årets ungeproduksjon. Denne varierer mer enn antall territoriehevdende fugler som telles ved punttakseringene. Det ble funnet en stor overvekt av positive korrelasjoner mellom fuglestasjonsseriene og TOV-materialet. For den korte perioden fuglestasjonsdataene og TOV-dataene kan sammenlignes er det ikke grunnlag for å påvise noen forskjeller i bestandstrender mellom de to metodene. Materialet fra Lista og Jomfruland viser en god samvariasjon med materialet fra de svenske fuglestasjonene, særlig i forhold til Falsterbo, og i noe mindre grad til Ottenby. Samvariasjonen med den svenske hekkefugltakseringen er noe svakere.
Sammendrag
Formålet med prosjektet Landbruksmeteorologisk tjeneste er å samle, kontrollere, lagre og levere landbruksmeteorologiske data. Stasjonsnettet inkluderer de viktigste landbruksdistrikt i Norge. Hovedleveransen av data går til varslingstjenesten for plantevern (VIPS), men bruken av data til andre formål er økende. Mye data leveres til forskningsformål, også utenfor landbruksforskningen. Det arbeides stadig med nye anvendelser, og en prototyp på grovfôr-prognose på internett for kvalitet og avlingsmengde ble nylig utviklet i samarbeid med Planteforsk Kvithamar
Forfattere
Zeliha Bahcecioglu Halvor B. GjærumSammendrag
Twenty-two rust taxa are reported from Anatolia in Turkey. Three of them are described as new species. Phragmidium sarcopoterii on Sarcopoterium spinosum, Puccinia onosmaticola on Onosma molle and Uromyces dorystoechadis on Dorystoechas hastata. Puccinia tepperi on Phragmites australis is reported for the first time outside Australia while four other taxa are reported for the first time in Turkey: Ochropsora ariae on Anemone blanda. Frommeëlla tormentillae on Potentilla sp. and Puccinia constricta on Teucrium orientale. Some new hosts for previously known species in Turkey are reported.
Sammendrag
Jordbærsnutebille biter av knopper i jordbær og bringebæ i forbindelse med egglegging. En studie i østlandske jordbærfelter (første- og tredjeårsfelter) viste at billa tidlig i sesongen er mest aktiv på den siden av dobbeltraden som vender mot vest og sør. Senere i sesongen jevner forskjellen innen dobbeltraden seg ut. Det var ikke forskjell på kanten og midten av åkeren i antall avbitte knopper selv om det var flere biller i kanten. Jordbærsnutebilla la som regel ett egg per knopp (66% av avbittte knopper), men det var også vanlig med flere (21%) eller ingen (13%) egg. Avbitte knopper uten egg var som regel urørte av billa (ingen gnag på selve knoppen). Studiet påviste for første gang i litteraturen at billa kan bite av hele blomsterklaser i stedet for en og en knopp. Dette øker skadepotensialet per bille.
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
I hager og grøntanlegg er det siden middelalderen introdusert mange planteslag fra andre deler av verden. Forvillete prydplanter er det elementet i norsk flora som øker mest i dag, og hageplanter utgjør 45 % av artene som er i sterk spredning hos oss. I noen tilfeller er spredningen så omfattende at det er nødvendig med aktive kampanjer for å bekjempe artene. De harer blitt alvorlige ugras. Felles for de aggressive hageflyktningene er at de har funnet seg så godt til rette under våre vekstforhold at de har spredd seg ut av hager og parker for å invadere nærområdene. Hageflyktningene har som regel stor frøspredningsevne og noen sprer seg også vegetativt, gjerne med rotbiter eller avkuttede stengler. En av de mest problematiske hageflyktningene i Sør-Norge (og store deler av Europa) er kjempebjørnkjeks (Heracleum mantegazzianum).
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugras med vegetativ spredning har blitt omtalt i tre tidligere utgaver av park & anlegg. Den siste hovedgruppen av slike brysomme rotugras er arter som spres vegetativt med krypende formeringsrøtter. Tidligere har vi omtalt ugras-arter med underjordiske stengler. I motsetning til slike jordstengler er røtter ikke oppdelt i ledd. Adventivknoppene finnes med ujevne mellomrom i barklaget både på primærrot, rotutløpere og forgreininger. Rotutløperne vokser enten sjiktvis som hos åkertistel og geitrams eller sprer seg mer i alle retninger som hos vegkarse. Fra adventivknopper blir det dannet et forgreinet rotsystem og lysskudd. Dersom en deler opp rotsystemet ved jordarbeiding, kan selv små rotbiter bli opphav til nye planter.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Gruppen av flerårige ugrasarter med evne til vegetativ spredning med jordstengler er stor. Kunnskaper om artenes biologi og spredningsmåte er nødvendig for å kunne bekjempe dem effektivt. Fire arter innen denne gruppen ble omtalt i park & anlegg nummer 7/2004. I denne artikkelen omtales ytterligere fire arter som opptrer som brysomt ugras i grøntanlegg ved frøspredning eller vegetativt med jordstengler.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
ingen sammendrag tilgjengelig