Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Wild-growing populations of cloudberry was used as basis for breeding. In cloned genotypes, the characters berry size (flower size of males), number of flowers, and growth speed were observed, and broad sense heritability (h²) was estimated. Based of index scores, the best females (An 276 - "Fjordgull" and If 542 - "Fjellgull") and males (An 30 - "Apollen" and An 248 - "Apolto") were selected for commercial use.
Forfattere
S Nakayama Y Tsurumi Arild Larsen T Takai N IrikiSammendrag
The most economically important grasses grown under prolonged snow cover. The pathogenic fungi. Variation in resistance to snow mold. Development and evaluation of testing methods in Northern Europe. Association of freezing tolerance with snow mold tolerance. Ploidy level and snow mold resistance. Genetic analyses for snow mold resistance. New approaches to selection. Selection and development of snow mold resistant varieties.
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Hva er en fangvekst? Kort om prosjektet. Kort om utvintring og utvasking. Vekstvilkåra for fangvekstene i 2000. De fire ulike forsøkene i prosjektet, resultater og diskusjon. Det er foreløpig for lite materiale til å trekke sikre slutninger. Resultatene er bare for ett år og vekstforholdene dette året har vært gode for både korn og fangvekster. I år kan det se ut som såtiden har betydd mer for fangvekstdekke om høsten enn såmåten og såmengden, og kanskje såmåten mer enn såmengden. Videre er det vanskeligere å få til et godt fangvekstdekke i havre enn i bygg og vårhvete. Det ser også ut til at det er enklere å få til et brukbart fangvekstdekke med sorter av ulike raigrastyper enn norske sorter av hundegras, engsvingel og timotei, men da må en trolig regne med et større avlingstap (selv om det ikke er påvist her). Ved bruk av gras som fangvekster og underkultur i korn bør en regne med et avlingstap på 5-6 %, avhengig av kornart/sort og type gras.Denne typen forsøk forsetter i 3-4 år til.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Bygningsindustrien forventes å måtte kvitte seg med opp til 100.000 tonn gipsavfall pr. år i framtiden. Deponering blir begrenset pga. forurensingsproblem. Bruk som jordforbedring er et alternativ som man ønsker å undersøke. Det ble utført karforsøk med materialet innblandet med opp til 10% i sandjord. Veksten av både bygg og fôrraps viste til dels store økninger ved bruk av gips. Årsakene til dette kan ligge i bedring av plantenes kalsium- og svovelforsyning. Nærmere undersøkelser anbefales Forsøkene viste at: " Virkningene på plantevekst av å tilsette opp til 10% gipsavfall til to sure sandjordblandinger ble undersøkt, med og uten nøytralisering av jorda ved innblanding av kompost. " Tilsetting av 2,5% gips senket jordreaksjonen i den sure jorda ytterligere, med 0,5 pH-enhet. Større mengder gips gav derimot en viss pH-økning på sur jord. " Bruk av gips i jord som var nøytralisert med kompost gav en liten nedgang i jordreaksjonen. " Tilsetting av opp til 5% gips økte jordas elektriske ledningsevne kraftig, men dette var trolig ikke begrensende for plantevekst. " Byggavlingen økte signifikant med stigende mengder gips på den sure jorda, men den ble ikke påvirket på jorda som var nøytralisert med kompost. Effekten er mao. pH-avhengig. " Spiring av fôrraps ble hemmet, spesielt i den sure jorda. Gipstilsetting førte til en viss utbedring av dette forholdet, selv om pH-nivået fortsatt var lavt. " Rapsavlingen økte sterkt med stigende gipsmengder, både med og uten bruk av kompost i jorda. Det ble bekreftet ved kovariansanalyse at denne konklusjonen også gjelder når planteantallet er likt. Effekten kan muligens skyldes bedret svovelforsyning. " Etter forsøket ble det funnet at ca. 40% av den tilførte gipsmengden fortsatt var til stede i partikler større enn 2 mm. Resultatet var tilnærmet likt uansett mengde tilsatt ved start. " En rekke ubesvarte spørsmål gjenstår om bruk av gipsavfall i plantedyrking. Disse dreier seg om effekter på jordstruktur, antagonisme med andre plantenæringsstoff (K, Mg + mikrostoff), utvasking av sulfat og avfallets innhold av eventuelle stoff som kan forringe produktkvalitet eller forurense miljøet. Aktuelle undersøkelsestyper er nevnt.
Forfattere
H. LystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. Lystad Espen Haugland G. Hagen P. Aas H. Helgesen K. Framstad J. Rosland M.T. GudmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over arealbruken og avlingsutviklingen i korn og oljevekster og ser på mulighetene framover. Det er viktig å opprettholde arealene av hvete. Det forventes en stor og relativ rask økning av oljevekstarealene, og det vil være aktuelt å starte produksjon av erter
Forfattere
Jørgen Todnem A BekkenSammendrag
Rapporten bygger på et fireårig bruksdyrkrysningsforsøk med spælsau. Forsøket ble utført ved Planteforsk Sæter fagsenter i årene 1994 - 1997.Formålet med prosjektet var å sammenligne produksjonen hos krysningslam, spæl mor og dala far, med produksjon hos spællam. Spællammene var delt i to grupper, spællam av elitesøyer og spællam av vanlige søyer.Vanlige spælsøyer ble også benyttet som mødre til krysningslammene.Ved fødsel var krysningslam signifikant tyngre enn spællam av vanlige søyer, og nesten signifikant (P
Sammendrag
Det er observert mykje brune nåler på barlind dei siste 2-3 åra. Det er påvist angrep av einerkvistdød (Phomopsis juniperovora) i samband med desse skadane. Men også vinterskadar i kombinasjon med sekundære soppar kan vera årsak til skadane.
Sammendrag
Seterdalene i Budalen er karakterisert som spesielt verdifullt kulturlandskap, og forvaltningen og brukerne ønsker å sette i gang skjøtseltiltak i områdene. I rapporten er det foretatt en sammenstilling av de arbeidene som allerede er gjort i seterdalene, samt påpekt behov grundigere kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplaner for å oppnå de målsetningene som er satt for å ivareta kulturlandskapsverdiene.