Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Anne Straumfors Halstensen Karl-Christian Nordby Oleif Elen Wijnand EduardSammendrag
Ochratoksin A (OTA) er et toksin som virker på nyrene og som ofte fins i korn. Bønder som puster inn OTA under arbeid med korn kan derfor være utsatt for helserisiko og dette var bakgrunnen for studien. Kornstøv fra nedfall og luft ble samlet inn under arbeid med korn på 84 norske gårder. Klima og dyrkingsforhold ble registrert på hver gård. Penicillium spp., Aspergillus spp. og OTA i kornstøv fra nedfall ble registrert. Støvet inneholdt 2-128 µg OTA/kg og det var en positiv korrelasjon mellom OTA og forekomsten av Penicillium (r=0.33). Under tresking ble bøndene utsatt for 2-14000 pg OTA/m3 luft. Dyrkingsforholdene kunne ikke brukes til å forutsi mengden OTA, Penicillium eller Aspergillus. Selv om inntaket av OTA i gjennomsnitt var lavt, var variasjonen meget stor og korndyrkere kan av og til bli utsatt for sterk eksponering, spesielt ved håndtering av lagret korn.
Sammendrag
During pre-industrial time the Fennoscandian boreal forests were influenced by several human activities. However, the degree and also type of utilisation varied spatially as well as temporally. Swedish studies of boreal forests show that pattern and traces of pre-industrial forest use are often found in nature reserves. In a Norwegian pilot study in 2002 in the rural borough of Lierne in eastern part of Nord-Trøndelag county, we identified several cultural modified trees. Scars originating from human activities in earlier times were identified as blazes marking boundaries and trails, girdling for forest cultivation and utilization of raw materials. Also local names of some forest areas describe specific historical land use practice as for example "Brenna" and "Storbrenna". The results of the pilot study are in other words in accordance with the Swedish studies, and show that also Norwegian old boreal forests can be defines as historical cultural landscapes.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
Drift av myrjord krev skånsam behandling av jorda. Køyring på våt og kald jord vil alltid vere skadeleg. På beresvak jord er vi avhengig av at planterøtene dannar den armeringa som er naudsynt for at traktor med reiskap skal flyte. Jordpakking er skadeleg for plantesetnaden, jordfysiske forhold og verkar negativt på avlingsmengd. Ein bør følgjeleg satse på mest mogeleg varig eng, og i regelen nøye seg med to slåttar. På myrjord må ein tenkje på at aksellasta skal vere minst mogeleg og at hjulutrustninga skal vere god. Tilfredstillande drenering er naudsynt for å kunne drive myrareala rasjonelt.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet "Etablering av lauvskog" skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 "31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2004. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 og i Bjørnevåg 2003 er fulgt opp videre. I tillegg er to nye valbjørkfelt etablert i Bjørnevåg.
Forfattere
Olav Arne Bævre Ann NorderhaugSammendrag
I artikkelen vises det til utviklingen i llandbruket og konsekvensene for landbruket som følge av gjengroing for å holde landskapet åpent drøftes og det vises til at vegetasjonene kan nyttes til f.eks bioenergi.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trond Henriksen Jan TangsveenSammendrag
Gjennom "tilskudd til endret jordarbeiding" har myndighetene stimulert kraftig til økt dyrking av fangvekster som et tiltak for å redusere N-avrenning fra landbruksareal til vassdrag og sårbare sjøområder (EU"s nitratdirektiv). Dette gir et betydelig behov for informasjon om bruk av fangvekster samt behov for ny kunnskap på fagområdet. Prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp" ble gjennomført for å møte disse utfordringene. I prosjektet har vi undersøkt hvordan valg av såmengde, såmåte og såtid påvirker etablering og vekst av grasarter og -sorter, dyrket som fangvekst i ulike kornarter. Vi har undersøkt i hvilken grad fangvekstene påvirker kornavlingene og -kvaliteten. Vi har også undersøkt hvor stort N-opptak fangvekstene har om høsten og hvor mye N som er igjen i plantene når våren kommer, samt innhold av uorganisk N i jorda. Organisatorisk ble prosjektet delt i tre: 1) Ny kunnskap om praktisk bruk av fangvekster i korn, herunder arter, sorter og dyrkingspraksis (to serier vanlige feltforsøk, henholdsvis 33 og 17 felt ble anlagt). 2) Demonstrere og informere om dyrkingspraksis for fangvekster som kan gi en redusert N-avrenning fra kornareal (to serier med demonstrasjon-/ storskalafelt, henholdsvis 9 og 36 felt ble anlagt). 3) Pilotforsøk vedrørende vintertap av N og P fra fangvekster under norske klimaforhold. I alt har 3 kornarter (vårkorn), 12 forskjellige fangvekster og en underkulturblanding, 2 ulike såmengder, 2 ulike såmetoder og 2 ulike såtider vært testet i forsøk. Bruk av fangvekster reduserte kornavlingene med 0-12 %. Raigras, og spesielt italiensk raigras, konkurrerte hardere med kornet enn hundegras, timotei og engsvingel. Avlingsreduksjonen var størst i hvete og 2-radsbygg, og minst i 6-radsbygg og havre. Tidlig såing av fangvekstene gav større avlingsreduksjon i korn enn sein såing. Såmengden og såmåten hadde mindre betydning for kornavlingene. Bruk av fangvekster reduserte kornets proteininnhold med 0,1-0,4 prosentenheter, men påvirket ikke Hl-vekt, 1000-kornvekt og vannprosent ved høsting. Når det gjelder tilslaget av fangvekstene, var dette avhengig av værforholdene i etableringsfasen på våren og etter tresking om høsten, men det ble også i stor grad påvirket av dyrkingstekniske forhold som valg av art og sort av både korn og fangvekster, såmengde og såtid. Såmåte for fangvekstene hadde liten betydning for tilslaget i disse forsøkene. Godt etablerte fangvekstbestand av raigras tok opp 2,5-3,5 kg N pr. daa i løpet av vekstsesongen, mens de tradisjonelle slåttegrasa timotei, hundegras og engsvingel tok opp 1,5-2,5 kg N. Bruk av fangvekster reduserte jordas innhold av uorganisk N fra midt på sommeren og frem til oktober. Gjennom vinteren ble 20-30 % av oppsamlet N borte fra fangvekstplantene, - mest fra raigrassortene. Om våren var det likevel 2-2,5 kg N/daa i graset. Et godt voksende plantebestand av fangvekster er derfor et effektivt miljøtiltak for å redusere risiko for N-avrenning fra kornareal. Visuell vurdering av fangvekstbestandet om høsten viste nær sammenheng med målt opptak av N. I praksis er dette en rask og god nok metode for bedømmelse av grasets evne til å ta opp N om "inspektøren" har noe erfaring. Såing av fangvekster i bygg samtidig og gjerne i blanding med kornet om våren, gir oftest en sikker og god etablering og en moderat avlingsnedgang. Sorten "Fredrik" italiensk raigras er svært aktuell. Såmengde på 0,5-0,8 kg frø/daa og en avslutning av fangveksten våren etter med pløying kan anbefales. En må imidlertid være nøye med pløyingen slik at fangvekstene blir godt nedmoldet.
Sammendrag
Forebyggende og direkte tiltak mot salatbladskimmel blir beskrevet.
Forfattere
David Gadoury Robert C. Seem William E. MacHardy Wayne F. Wilcox David A. Rosenberger Arne StensvandSammendrag
Maturation and release of ascospores of Venturia inaequalis was assessed at Geneva and Highland, New York; and at Durham, NH. Airborne ascospore dose was monitored at each location by volumetric spore traps. Maturation and discharge of ascospores at each location was also assessed by microscopic examination of crushed pseudothecia (squash mounts). Additional assessments were made at New York locations to quantify release from leaf disks collected weekly from orchards (discharge tests). Finally, ascospore maturity was estimated for each location by a degree-day model developed in an earlier study. Ascospore maturation and release as measured by squash mounts and discharge tests lagged significantly behind cumulative ascospore release as determined by volumetric spore traps. The mean date of 98% ascospore discharge as determined by squash mounts or discharge tests occurred from 20-30 days after the mean date on which cumulative ascospore release had been detected by volumetric traps. Cumulative ascospore maturity estimated by the degree-day model was highly correlated (r2 = 0.82) with observed cumulative ascospore release as monitored by the volumetric traps. Although large differences between predicted maturity and observed discharge were common during the exponential phase of ascospore development (125 to 350 degree days after the occurrence of the green tip stage of apple fruit buds), the date of 98% cumulative ascospore maturity predicted by the model was generally within 1 to 9 calendar days of the date of 98% cumulative ascospore release as determined by the volumetric traps. Cumulative ascospore discharge as monitored by the volumetric traps always exceeded 98% at 600 degree days after green tip. Estimating the relative quantity of primary inoculum indirectly by means of a degree-day model was more closely aligned with observed ascospore release, as measured by volumetric traps, than actual assessments of ascospore maturity and discharge obtained through squash mounts and discharge tests.
Sammendrag
Posteren omhandler resultater fra sortsforsøk i erter , amimnosyreanalyser på sortsmaterialet samt forsøk på erter med korn som støttevekst. Forsøkene viste at de nye ertesortene har bedre avling og plantehøyde sammenlignet med standardsorten Delta. Proteininnhold og aminosyresammensetning varierer mellom sortene. Resultater fra to år med korn som støttevekst i erter viser en liten øking i plantehøyde ved høsting, men en liten nedgang i avlingen av erter.To like og gode sesonger med støttevekstforsøk er ikke nok for å få testet effekten av støttevekstene , og forsøkene fortsetter.
Forfattere
Olav Arne BævreSammendrag
Kronikken tar presenterer veksthusnæringa i Nord-Trøndelag, produksjon, arbeidsplasser, faglig styrke og hvilke utviklingsmuligheter den har, spesielt med vekt på energikostnaden