Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
To arter av rotgallnematoder er oppddaget på friland i Norge. I utlandet finnes det arter som om de ble introdusert vil bli alvorlige skadegjørere i potet. Faktaarket gir oversikt på kjent situasjon for rotgallnematoder i Norge pr. 01.08.2003.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Dette er en veiledning i produksjon og varebehandling av rotgrønnsaker med utgangspunkt agroøkologi og frilandskala (grønnsaker mellom traktorhjula). Innholdet er relevant for produksjon av disse vekstene i vid forstand og uavhengig av grensesnittet mellom produksjonsmetoder og skala. Hovedvekt er lagt på gulrot, men pastinakk, knollselleri, rotpersille, rødbete og noen mindre kjente arter er også behandlet.
Sammendrag
Rotstokkròte som er årsaka av algesoppen Phytophthora cactorum (Leb. & Cohn) Schroet., vart påvist i jordbær første gong i 1992 i Noreg. Til no er det i sortane Elsanta, Inga, Jonsok, Korona, Nora, Polka og Zefyr at rotstokkròte er funnen. Sjukdomen, også kjent under namna kronròte og rothalsròte, har gitt stor skade i enkelte felt. Artikkelen er en revidert utgave av Fagnytt 4/95.
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
For første gang i Norge er det påvist skade av såkalt rotsårmematoder på potet. Foreløpig er det påvist betydelig skade på to potetfelt i henholdsvis Eidskog og Grue. Planteforsk, Plantevernet går derfor ut med en generell advarsel mot det nye skadedyret. Det er fare for at nematoden kan spre seg raskt og ødelegge store potetarealer for alltid.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av et damanlegg som skal graves på Ryggamyra, Ørland kommune, med formål å etablere et nærtunområde samtå fremme det biologiske mangfoldet. Oppdragsgiver er Nordre Ørland grunneierforening og de lokale grunneiere som har tatt initiativ til å få tilbake mer åpent vannspeil i kulturlandskapet. Planleggingen som her er foretatt, omfatter etablering av en dam med beskrivelse av utforming og dybdeforhold for å legge til rette for et bredest mulig habitatutvalg for flest mulig planter og dyr. Videre er det beskrevet et forslag til opparbeidelse av de omkringliggende områder for å kombinere muligheter for kulturminneinformasjon og friluftslivsopplevelser for allmennheten, og samtidig ivareta skjerming av arter som har lav toleranse for forstyrrelser.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Referat med momenter fra bestilte innlegg og diskusjoner angående økt verdiskapning for utmarksressursene i Nord-Norge.
Forfattere
Poul SøndergaardSammendrag
Artiklen beskriver et samarbeid mellom Norge ved Planteforsk, Island, Færøyene og Grønland om avprøving av stauder for værharde strøk i det nordatlantiske området, med tilskudd fra Nordisk Ministeråd (via Nordisk Atlantsamarbeid (NORA) og Samarbeidsnemden for Vest- og Sørlandsfylkene (SAVOS)).
Forfattere
H. Lystad K. Magnussen Arne Grønlund Jan Netland Øistein VetheSammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å beskrive, kvantifisere og verdsette nytteeffekter ved å anvende produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord. Det er fokusert på produkter med utgangspunkt i våtorganisk avfall, avløpsslam, og slakteavfall som kan anvendes i landbruket eller i områder der jord inngår, slik som i grøntanlegg. Resultatene fra denne undersøkelsen kan brukes til å velge ut de anvendelsesområdene for produkter som har høyest nytteverdi. Ut fra rene nyttebetraktninger kan en konkludere med at kjøttbeinmel og produkter fra våtorganisk avfall bør benyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i økologisk landbruk. For de produktene som ikke kan omsettes i økologisk landbruk, vil bruk i jordblandinger og vekstmedier gi en større nytte enn bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel i konvensjonelt landbruk, forutsatt av næringsstoffene her gir en nytteeffekt. Nytteverdien til hageavfallskompost er omtrent like stor i økologisk landbruk som i jordblandinger og vekstmedier, noe lavere brukt som dekkmateriale og lavest brukt som gjødsel og jordforbeddringsmiddel. Resultatene fra denne undersøkelsen vil være et viktig grunnlag for nytte-kostnadsanalyser av ulike alternativer for å disponere biologisk nedbrytbart avfall.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag