Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Grete WaasethSammendrag
Blomstringsprosessen i urteaktige planter kan først initieres når plantens apikalmeristem har gjennomgått vegetativ faseendring fra juvenil til adult utvikling. Den første fasen av blomstringen, evokasjonen, avhenger av både miljømessige og endogene faktorer. Effekten av miljøfaktorer på blomstring gjennom daglengderegulering og vernalisering er velkjent for en rekke plantearter, og deler av det genetiske grunnlaget for hvordan blomsterevokasjonen kontrolleres er kartlagt i modellplanten Arabidopsis thaliana (L.) Heynh. I kommersiell blomsterdyrking blir informasjon om blomstringsregulering brukt aktivt i produksjonsplanlegging. Denne avhandlingen omhandler virkningen av belysningsstyrke og vernaliseringsperiode på blomsterevokasjon i utvalgte staudeslag. Forsøkene ble utført i vekstkamre og veksthusavdelinger med full kontroll over temperatur, daglengde og belysningsstyrke. Frøformerte planter av Coreopsis grandiflora Hogg ex Sweet. `Sunray", Lavandula angustifolia Mill. `Hidcote Blue", Lythrum salicaria `Red Hybrids" Veronica longifolia L. `Rosa Töne" og Salvia x superba Stapf `Blaukönigin" ble gitt vernaliserende kjølebehandling i inntil 15 uker og belysningsstyrker mellom 50 og 200 µmol m-2 dag-1 i 20 timer, som tilsvarer lysintegral per døgn i området 3.6 to 14.4 mol m-2 s-1. Utviklingsstadiet ved evokasjon ble beregnet i form av antall blad planten utviklet før det første blomsteranlegget ble initiert. I tillegg ble antall dager til blomstring, bryting av sidegreiner og plantestørrelse registrert. Høy belysningsstyrke førte til generelt bedre prydverdi i alle involverte sorter. Kun Lavandula og Salvia blomstret uten vernalisering og høy belysningsstyrke økte blomstringsprosenten i begge disse artene. Salviaplantene gjennomgikk evokasjon på et tidligere utviklingsstadium ved høy belysningsstyrke og denne sorten ble derfor brukt som modellplante i videre forsøk for å undersøke denne potensielle metoden for blomstringsregulering nærmere. I tillegg til virkningen av belysningsstyrke, ble blomstringen i Salvia fremmet av både langdagsbehandling og vernalisering, selv om denne planten også blomstret under kort dag uten kjøling. Økende belysningsstyrke medførte at evokasjonen fant sted på et tidligere utviklingsstadium hos uvernaliserte planter uavhengig av daglengdeforholdene. Effekten var imidlertid større under 20 timer lang dag sammenlignet med 10 timer. Fullstendig vernaliseringsbehandling opphevet lyseffekten under lang dag. Økt assimilatinnhold og "transport ble regnet som den mest sannsynlige årsaken til den registrerte effekten av belysningsstyrke. Forsøk på å manipulere karbohydratstatus ved hjelp av ulik dyrkingstemperatur før vernalisering og blomsterinduksjon viste seg imidlertid å være praktisk talt uten effekt. Det samme gjaldt avblading og mørklegging av vekstpunktet for å påvirke assimilattransporten til vekstpunktet, samt tilførsel av sukrose ved applikasjon. Det bør derfor foretas flere undersøkelser før de underliggende mekanismene bak den blomstringsfremmende effekten av belysningsstyrke kan bli endelig avklart. Siden blomsterevokasjonen hos Salvia i stor grad er sammenfallende med vinterettårige økotyper av Arabidopsis, bør det være mulig å benytte Arabidopsis som modellplante i videre forsøk.
Sammendrag
In Norway, fungicides are applied up to 5-6 times per season against gray mold (Botrytis cinerea) in June bearing strawberries (Fragaria × ananassa) during the flowering period. In Ohio, a logistic model was developed to forecast infections of B. cinerea in strawberry flowers (1). A warning system based on the Ohio model for 25% flower infection was tested in strawberry fields in southern Norway over three years (cultivars Korona, Senga Sengana and Polka). Weather stations were stationed in each field. Standard fungicide treatments (calender spraying with 5-7 days spray intervals) were carried out with cyprodinil + fludioxinil (product: Switch), fenhexamid (product: Teldor), or tolylfluanid (Euparen M). If infection periods occurred during flowering, cyprodinil + fludioxinil were applied within 48 h. A mean of 2.6 (1 to 4) sprays were carried out based on infection predictions vs. 3.8 (2 to 4) in the standard spray schedule. Unsprayed, standard application, and spraying after infection resulted in the following percentage of fruits with gray mold (minimum and maximum in parentheses): 29.4 (6.6 to 69.9), 5.1 (0.4 to 18.3), and 9.2 (0.3 to 27.3), respectively. Only in one of eight instances did spraying after infection give significantly more (P = 0.0001) fruits with gray mold than the standard spray schedule.
Sammendrag
Lilte forskning er gjort på forsvinning av plantevernmidler under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av plantevernmidler i jord. Glyfosat er et ugrasmiddel som er mye brukt for å kontrollere flerårig ugras ved sprøyting etter innhøsting. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengeligheten av glyfosat i jord, og dermed muligheten for mineralisering av mikroorganismer i jord, er undersøkt ved inkubasjon av forstyrra jordsøyler i lab etter behandling med 14C-merka glyfosat, under ulike temperaturregimer. Vintersimuleringene inkluderte konstant tint jord (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korttidsfluktuasjoner (24t ved -5°C fulgt av 24t ved +5°C), og langtidsfluktuasjoner (3u ved -5°C fulgt av 3u ved +5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved måling av mineralisert glyfosat (14CO2), glyfosatkonsentrasjonen i jordvann, KOH-ekstraherbart glyfosat, og ikke-ekstraherbart glyfosat. De mikrobielle jordegenskapene som ble brukt for å karakterisere jorda var estimater av størrelsen på den mikrobielle biomassen i jord, mikrobielt aktivitetsnivå, og mikrobiell diversitet.
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Dette arbeidet er gjort innenfor rammene av det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet", hvor målet var å studere forsvinningsbilde av plantevernmidler og transportprosesser i jord under ulike klimatiske betingelser, med spesiell vekt på nordiske forhold. Hovedmålet med denne undersøkelsen var å øke kunnskapsgrunnlaget om effekten av lave temperaturer og fryse-tine aktivitet på mineraliseringen av glyfosat i jord. Delmålene omfattet blant annet å finne fram til eventuelle relasjoner mellom klimaet en jord med spesifikke fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper er utviklet under, og den biologiske nedbrytningen av glyfosat under ulike klimatiske forhold. Vi vurderte også disse resultatene i forhold til den naturlige variasjonen i noen spesifikke mikrobielle jordegenskaper. Resultatene viser at glyfosat brytes ned via mikrobielle prosesser i jord, og at temperatur er en viktig regulerende faktor. Den mikrobielle aktiviteten var lav men målbar ved temperaturer under 0°C, og ved tining av jorda steg aktiviteten raskt og nedbrytningen av glyfosat kom raskt i gang. Dette viser at vi har et potensiale for nedbrytning av glyfosat i jord under frostfrie perioder gjennom vinteren. Arbeidet omfattet laboratorieundersøkelser av jordprøver fra forsøksfelt med sandig silt/sandig lettleire i Sully s/Loire (Vest-Frankrike), Grue (Sørøst-Norge), og Målselv (Nord-Norge), for å avdekke forskjeller pga. klimatisk opphav. Hovedforskjellene lå imidlertid i jordprøvenes kapasitet for binding av glyfosat og i forskjeller i det mikrobielle samfunnet - to svært viktige faktorer for nedbrytning av glyfosat i jord. Resultatene kan hovedsakelig brukes for å anslå nedbrytningshastighet for glyfosat i kaldt klima i toppjord som pløyes og harves årlig. Videre gir resultatene en indikasjon på hvordan plantevernmidler med tilsvarende fysiske og kjemiske egenskaper vil oppføre seg i jord; det vil si plantevernmidler som brytes raskt ned når de er tilgjengelige for mikroorganismer, men som bindes raskt og sterkt i mineraljord.
Sammendrag
Feeding ecology of piscivorous brown trout was studied in the Pasvik watercourse, Norway and Russia. The watercourse is heavily regulated for hydroelectric purposes, and 5000 brown trout >25 cm are stocked annually to compensate the negative impacts of the impoundments. Stocked and wild trout had almost identical diets consisting mainly of vendace Coregonus albula and partly of whitefish Coregonus lavaretus. Vendace is a recent invader to the watercourse and totally dominated the brown trout diet in the upstream part, where vendace has become the dominant species in the pelagic habitat. In the downstream part where vendace were less prevalent, whitefish contributed to a larger component of the trout diet. No correlation between predator (brown trout) and prey (vendace) length was found in the upstream part, and only a weak positive correlation was found in the downstream part. The length of whitefish eaten by brown trout, in contrast, showed a positive correlation with predator length in both the upstream and downstream part. The prey selection of brown trout was, to a large extent, explained by the differences in density and size-structure of coregonids in the two sampling areas.
Forfattere
Torgeir EdlandSammendrag
Torgeir Edland etterlot seg et upublisert materiale som nå er ferdig redigert. Dette heftet av Grønn kunnskap inneholder omtale av alle de viktigste sugende skadedyrene i frukt: midd, teger, sikader, sugere, bladlus, skjoldlus og trips. Mange nyttedyr er også omtalt (midd, teger). Kapittelet om teger er skrevet av Kåre Hesjedal. Over 60 arter er beskrevet i detalj og omfattende opplysninger om historikk, vertplanter, utbredelse, levevis, skade, naturlige fiender og bekjempelse er gitt. For de fleste artene finnes det gode strektegninger i svart-hvitt og illustrative figurer som viser de forskjellige stadiene av livssyklus gjennom året. Det finnes oversiktlige bestemmelsestabeller for midd, teger, sugere og bladlus som gjør det enkelt å fi nne fram til riktig art. Hovedgruppene av midd og sugende insekter er også omtalt.
Forfattere
Arild Sletten Nils S. MelbøeSammendrag
Fireblight was detected for the first time in Norway in 1986, in a limited outbreak on ornamentals, in particular Cotoneaster. An organization for the eradication and containment of the disease was rapidly established, and given comprehensive statutory powers and resources to do surveys and to remove diseased plants and highly susceptible plants from infested areas. The activities have so far been successful. The disease has remained within a restricted area on the West Coast, and has not moved into important fruit-growing areas or nurseries. Since 2000, fireblight has spread to some adjoining areas, mainly due to uncontrolled movement of beehives. New statutory powers prohibit movement of beehives out of infested areas from May to October.
Sammendrag
I den sirkumpolare regionen er landbruket basert på planteproduksjon ved lave temperaturer, korte sesonger og lange dager. Dette gir både lavere og mer variable avlinger sammenlignet med avlingene i sørlige områder. Istedenfor å fokusere på volum i ønsker vi å fokusere på de positive effektene av det nordlige miljøet slik som produktkvalitet, plantenes vitalitet og at det trengs mindre av plantevernmidler.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Det biologiske mangfoldet økte svakt etter fire år med beite, men svært få av artene som økte i mengde var arter som indikerte ingen bruk av gjødsel og sen slått og/eller beite. Dette tyder på at det er vanskelig å restaurere denne type artsfattig eng, og å øke det biologiske mngfoldet, i hvert fall på kort sikt. Det er derfor viktig å bevare de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes. Uansett kan bruk av beitedyr holde kulturlandskapet åpent og bidra til effektiv skjøtsel av større arealer. På lang sikt kan kanskje beitedrift øke det biologiske mangfoldet.
Forfattere
Jørn Høberg Dordi Kjersti Mogstad Eva Narten HøbergSammendrag
Inntil midt på 1990-tallet var det kun en håndfull birøktere i Nordland. Siden har antallet birøktere i fylket økt til ca 140 stk. Birøkterne i fylket har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Resultatene er basert på spørreskjema til samtlige birøktere samt intervju av 18 spesielt utvalgte birøktere som har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring. Kvinneandelen blant nordlandsbirøkterne er 50% og gjennomsnittsalderen er 41,5 år. 70% har tilknytning til landbrukseiendom, noe som befester næringa som ei landbruksnæring. 48 av 130 birøktere besvarte spørreskjemaet. De hadde til sammen produsert 4,6 tonn honning på totalt 243 kuber i 2002. Dette tilsier 5 kuber per birøkter med en produksjon på 19,2 kg per kube. Dersom vi multipliserer produksjonen per kube med 800 som er estimert antall kuber i fylket, ble det i 2003 produsert 15,3 tonn honning i Nordland. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg fordelt på alle birøktere og år, se figur 1. De 18 som ble har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring som ble intervjuet hadde 16 produksjonsbifolk i 2003 med et resultat på 24 kg per kube i gjennomsnitt. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbyttet i Nordland. Så å si samtlige birøktere i fylket var nybegynnere da de startet sin birøkt. Det trengs mange år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere vil utvide virksomheten fra hobby til næring. Etter hvert vil honningutbytte øke i takt med kompetanse og erfaring. Det er et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube som et gjennomsnitt for birøkterne i fylket fremover.