Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Håkon Toverød Audun Øvrum Per Otto FlæteSammendrag
Denne rapporten tar for seg en undersøkelse hvor målet var å belyse mulighetene for å ta ut kjernevedvirke ved saging av furutømmer. Undersøkelsen er basert på tilsammen 290 furustokker fra 12 hogstmodne bestand lokalisert i Hurdal, Stord og Voss. For å analysere hvilke mengder kjernevedvirke som kunne tas ut fra stokkene, ble det gjort skursimuleringer ved hjelp av en utvidet versjon av regnearkmodellen Sawyer. Normal skur av tømmerpartiet ga et skurutbytte på 56,5% og et kjernevedvirkeutbytte på 6,9% av tømmervolumet. Ved å øke prisen på kjernevedtrelast økte utfallet av denne trelasten betydelig. Selv forholdsvis beskjedne prispåslag førte til at det ble mer økonomisk gunstig å poste slik at det ble en større andel kjernevedvirke. Et pristillegg på 20% for kjernevedvirket ga et skurutbytte på 56,0% og et kjernevedutbytte på 18,3%. I de fleste tilfeller resulterte ompostninger som ga økt kjernevedutbytte til redusert høyde på sentrumsblokka for å få kantsnittene på margplankene innenfor kjernevedgrensa. Ved å tillate ”vankant” av yteved i kjernevedvirket ble utfallet av kjernevedvirke økt ytterligere, men denne effekten var mindre enn det som oppnås ved omposting av virket. Kjernevedutbyttet økte betydelig med økende diameter opp til om lag 25 cm toppdiameter, for deretter å flate ut. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at utfallet av kjernevedvirke ved furuskur kan økes betydelig med enkle tiltak uten særlig tap av skurutbytte.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.
Forfattere
Live S. Vestgarden O. Janne KjønaasSammendrag
The objective of this study was to quantify the net potential N mineralisation and nitrification rates in mineral soils of two coniferous forest soils subjected to different N additions. One study site was located at Åmli (Pinus sylvestris L. forest), southern Norway and another at Gårdsjön (Picea abies forest), southwestern Sweden. Mineral soil was collected from 14 to 19 and 24 to 29 cm depth in May at Gårdsjön and in May, July, September and November at Åmli. The soil was incubated in the dark at 15 °C for 2 months in the laboratory, and the NH4+ and NO3- content were compared relative to pre-incubated values. The initial contents of NO3- and NH4+ in the soil at the two sites were of about the same magnitude, but the potential net N mineralisation, ammonification and nitrification rates differed significantly. At Gårdsjön, the net N mineralistion ranged from 6 to 29 mg N kg-1 per 2 months, whereas a net N immobilisation generally occurred at Åmli. Additions of 0–50 kg N ha-1 per year had no effect on the transformation rates at the two sites. Applications of large single doses of 90 kg N ha-1 per year during the last 8 years have significantly increased the net nitrification rate in the soil at Åmli. However, a net N mineralisation was only observed in the soil 1 month after the N addition. At low N input levels, site-specific factors, such as the content of organic matter, clay, and moisture, seemed to a large degree to determine the transformation rates. Large spatial variability both within catchments and between catchments at Gårdsjön may have obscured the effects of small N inputs.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder Lombnæs Bal Ram SinghSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag