Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
I fire feltforsøk, som varte fra høsten 1993 til 2000, økte flerårige og overvintrende ugrasarter ved redusert jordarbeiding sammenliknet med pløying høst eller vår. Viktige arter var åkertistel, kveke, balderbrå, tunrapp og vassarve. Ved direktesåing ble flerårige arter, som vanligvis fins i grasmark, observert. Spillkorn av havre økte ved plogfri jordarbeiding. En kombinasjon av glyfosat og frøugrassprøyting var nødvendig for å bekjempe ulike biologiske grupper av ugras i systemer med redusert jordarbeiding. Hvis det ble høsta seint, var effekten på kveka bedre hvis glyfosat ble sprøyta om våren eller i moden byggåker enn seint om høsten. Ved redusert jordarbeiding var flere ugrasfrø funnet i 0-10 cm jorddyp enn i 10-20 cm jorddyp. Ulik jordarbeiding resulterte i mindre forskjeller i frøbanken i 1999 enn i 1996.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Virkningen av redusert jordarbeiding og soppsprøyting på kornsjukdommer ble undersøkt i feltforsøk. Etter 3 års ensidig dyrking av av hhv bygg og havre, var det en årvis økning i angrepene av grå øyeflekk og havrebladflekk (septoria). Behandling med propikonazol gav en god bekjempelse av sjukodommene i de fleste forsøkene. Det ble funnet mest grå øyeflekk etter høstharving. Etter pløying var det i de fleste tilfellene bare ubetydelige angrep. Direkte såing i havre gav mer sjukdom enn høstpløying. Ved vekstskifte med en annen kornart i ett år, ble grå øyeflekk angrepene redusert 17 ganger mer enn angrepene av havrebladflekk.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Fire felteksperimenter ble gjennomført i syv år (1994-2000). Resultatene fra de fire første årene er rapportert tidligere (Andersen 1999), her gis resultatene fra de siste tre årene. Den indirekte virkningen av ugras var viktigere enn den direkte virkningen av jordarbeidingen. Havrebladminerflue og havrebladlus var mer tallrike i høstpløyde ruter, sannsynligvis pga. frodigere planter. Det forekom generelt flere løpebiller i ruter med redusert jordarbeiding, men noen slik forskjell kunne ikke registreres for kortvinger. Flere løpebille- og kortvingearter viste samsvar med ulike ugrasplanter i sin forekomst.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
I fire felteksperimenter gjennomført gjennom syv år ble angrepene av skadedyr og forekomsten av løpebiller og kortvinger undersøkt i ruter med høstpløying og ruter med redusert jordarbeiding. Generelt var det større populasjoner av skadedyr i høstpløyde ruter, sannsynligvis pga kraftigere planter. Det ble fanget flere løpebiller i ruter med redusert jordarbeiding
Sammendrag
Lophodermium spp. fører til nålefall på fleire bartreartar. På furu er L. seditiosum (ekte furuskytte) den viktigaste årsaka til at furunåler fell av for tidleg.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Dette er en veiledning i produksjon og varebehandling av løkvekster med utgangspunkt agroøkologi og frilandskala (grønnsaker mellom traktorhjula). Innholdet er relevant for produksjon av disse vekstene i vid forstand og uavhengig av grensesnittet mellom produksjonsmetoder og skala. Hovedvekt er lagt på kepaløk og sjalottløk, men hvitløk, grasløk, purre og noen mindre kjente arter er også behandlet.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen D.K. TvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erland Kjesbu Håvard MjeldeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
C.-O. Jacobson J. Milne Ann Norderhaug K. Rønningen W. van WingerdenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag