Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Jordbærmidd (Phytonemus pallidus) er dessverre et plantevernproblem som stadig flere jordbærdyrkere må forholde seg til. Artikkelen oppsummerer forsøkene som er gjort med bekjempelse i regi av Planteforsk de siste tre årene (de fleste av dem i samarbeid med Landbrukets forsøksringer). I innledningen gjennomgås også jordbærmiddens biologi og systematiske plassering. Konklusjonen på artikkelen er at det ikke finnes noen tilgjengelige bekjempelsesmetoder som fullstendig kan utrydde jordbærmidden når den først har formert seg godt opp i et felt. Det beste ville derfor være om planteprodusentene kunne tilby en plantekvalitet som var garantert fri for jordbærmidd, slik at bærprodusentene slapp å bekjempe jordbærmidd. Av de kjemiske midlene som er prøvd, har merkaptodimetur (Mesurol) best effekt. Et forsøk i 2002 indikerer at effektiviteten kan økes ved å tilsette et klebemiddel og/ eller avblade rett før sprøyting. Utenlandske og norske forsøk viser at tripsrovmidd (Neoseiulus (=Amblyseius) cucumeris) har potensial til å holde jordbærmidd under skadeterskel dersom den settes ut forebyggende tidlig i sesongen. Dersom tripsrovmidd skal komme i bruk i Norge, må den godkjennes for frilandsbruk, og det må bli tilgang på plantevernmidler mot snutebiller og teger som ikke skader rovmidden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Kjøttbenmjøl: gjødsel - og jordforbedringseffekter.
Alhaji Jeng, N.H. Vagstad
Forfattere
Alhaji Jeng N.H. VagstadSammendrag
Kjøttbeinmjøl er et foredlet biprodukt fra slakterier og har i lang tid vært brukt som dyrefôr over hele verden. Men i de senere årene har utbruddet og spredning av kugalskap og den menneskelige varianten Creutzfeld-Jakobs syndromet vært forbundet med kjøttbeinmjøl særlig i Europa. Som følge av dette er bruk av kjøttbeinmjøl som fôr til dyr som blir til menneskeføde forbudt i Norge og EU. Karforsøk (2001) og markforsøk (2002), ved Jordforsk, sammenlignet kjøttbeinmjøl med mineralgjødsel med hensyn på avling. Kjøttbeinmjølmengder svarende 3,5-14 kg P og 6-20 kg N ble brukt i disse forsøkene. For å studere miljøeffekter ved bruk av kjøttbeinmjøl som gjødsel, ble jordsøyler av kjent volum gjødslet med varierende mengder N og P i form av kjøttbeinmjøl og vannet i lengre tid og sammenlignet med søyler som var gjødslet med mineral N og P. Konsentrasjonen av uorganisk P og N i drensvannet ble målt for å vurdere i hvilken grad disse representerer forurensningsfare. Resultatene fra disse forsøkene viste signifikant positive avlingsutslag ved gjødsling med kjøttbeinmjøl. Opptaket av fosfor- og nitrogen økte med økende tilførsel av kjøttbeinmjølet. Virkningsgrad av N på opptill 90 % av mineralgjødsel gjør at materialet må betraktes som meget verdifullt. På grunn av relativt sett svært høyt P/N forhold vil det skje en betydelig overdosering av P gjødslingen dersom kjøttbeinmjølet doseres etter vekstenes N behov. Er det derimot, P behovet som skal dekkes vil en måtte gi tilleggsnitrogen. Utfordringen er å dosere slik at vekstenes behov for begge næringsstoffer blir dekket i en arbeidsoperasjon.
Forfattere
Åge Arild Nyborg Eivind SolbakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. Janne KjønaasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
De forespeilede klimaendringene som sannsynligvis vil skje i løpet av de neste ti-årene reiser en rekke spørsmål i forhold til konsekvenser for norsk jordbruksproduksjon. Planteforsk ønsker å engasjere seg på en målrettet måte i forhold til disse spørsmålene gjennom et strategisk instituttprogram som vil bli utarbeidet i løpet av våren. Planteforsk har sin styrke i effektforskning, og vil samarbeide med andre institusjoner for å utarbeide en helhetlig forståelse for hvordan ulike klimaendrings-scenarier vil kunne påvirke jordbrukets produksjon og økonomi i framtida.
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
De forespeilede klimaendringene som sannsynligvis vil skje i løpet av de neste ti-årene reiser en rekke spørsmål i forhold til konsekvenser for norsk jordbruksproduksjon. Planteforsk ønsker å engasjere seg på en målrettet måte i forhold til disse spørsmålene gjennom et strategisk instituttprogram som vil bli utarbeidet i løpet av våren. Planteforsk har sin styrke i effektforskning, og vil samarbeide med andre institusjoner for å utarbeide en helhetlig forståelse for hvordan ulike klimaendrings-scenarier vil kunne påvirke jordbrukets produksjon og økonomi i framtida.