Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

To nye sorter, Norstar og Snowy, har blitt utviklet ved Planteforsk Holt i Tromsø. Disse nye sortene kan erstatte den danske sorten Milkanova slik at det blir økonomisk forsvarlig å dyrke kvitkløver også i nord. Norstar har gode overvintringsegenskaper og er en sort som er utviklet for fjellbygder og nordlige strøk. Snowy har større avlingspotensial og er utviklet for lavereliggende strøk av Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. I forsøk ved Planteforsk Holt var det ingen forskjell mellom de to sortene i avling i snitt for fire engår. I år med vanskelige overvintringsforhold vil Norstar være mest avlingssikker i Troms. Snowy har relativt dårlig overvintringsevne i forhold til Norstar. I utsatte vintrer vil den derfor kunne overvintre dårlig og gi dårligere resultat enn Norstar.

Sammendrag

Gode planter fra starten av er en viktig forutsetning for å nå målet om å produsere ferdige trær i løpet av kort tid og med lave kostnader. Lange toppskudd allerede første vekstsesongen er viktig. Det vil korte ned produksjonstiden og gir mindre kapitalkostnader, en vil får trær med harmonisk form og perioden med stort behov for kamp mot ugraset blir kortere. Foreløpige resultatene viser at pluggplantene må følges opp med startgjødsling.

Sammendrag

Et forskningssprosjekt ved Planteforsk Njøs og Kise viser at det er  mulig å produsere bringebær langt utover høsten. Plantene dyrkes i kar, og ved å kjølelagre plantene frem til 15 juni, kan man høste ferske bringebær ut oktober. Plantene må stå i plasttunneler eller under plasttak, for å beskyttes mot dårlig vær om høsten, men det finnes sorter som tross lite lys og lave temperaturer klarer å gi bær av fin kvalitet.  Etter oktober kreves det imidlertid ekstra lys for at bærene skal få tilfredstillende kvalitet, og da må det dyrkes i veksthus.

Sammendrag

Fireårig prosjekt startet opp sommeren 2002. Skal fokusere på biologisk kontroll av skadedyr,og utvikling av sprøyteutstyr, og har som mål å øke kompetansen blant forskere, veiledere og dyrkere om disse to strategiene for redusert plantevernmiddelbruk

Sammendrag

I et nytt prosjekt under innsatsområdet økologisk landbruk ved Planteforsk undersøkes forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopp og virus som naturlig fiende til skadedyr i norske frukthager. Ideen er at bruk av nyttemikrober til regulering av skadedyrpopulasjoner vil kunne bli viktig både i økologisk og integrert fruktdyrkning. Videre egner flerårige kulturer som frukt seg meget godt for mikrobiologisk bekjempelse av skadedyr fordi en da har anledning til å utnytte et stabilt og robust økosystem hvor insekt- og middpatogener kan være med på å holde skadedyrpopulasjonene nede. Arbeidet med prosjektet ble startet i februar 2001, og skadedyrene og patogenene vi har konsentrert oss om i 2001 er sopp på kirsebærbladlus (Mysus cerasi) og virus og sopp på liten frostmåler (Operopthera brumata) og bølgefly (Eupsilia transversa). Foreløpige resultater viser at flere insektpatogene sopper fungerer som naturlige fiender for kirsebærbladlus, men at det i 2001 var lite virus å finne i larver av frostmåler og bølgefly. Videre gjøres det i disse dager  undersøkelser hvor en sammenlikner forekomsten av insektpatogene sopp i jord fra økologiske kontra konvensjonelle eplehager i Sogn.

Sammendrag

Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.