Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
T. Garmo H. Volden Ø. Havrevoll E. Norberg E. Thuen H. Steinshamn Mats Høglind Håvard SteinshamnSammendrag
I artikkelen gis eksempel på variasjon i innholdet av NDF i beitegrøde og hvordan innholdet virker inn på nedbrytningskarakteristikk i vomma bestemt in sacco.
Forfattere
Nicholas ClarkeSammendrag
Within ICP Forests, the question has arisen whether it is necessary to determine DOC or TOC in deposition. There are several possible reasons for doing so, which can be summarised under two headings: quality control and process studies.
Forfattere
Michael Weber Walter Schönenberger Gerhard Weiss Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
EU vedtok allerede i 1997 øvre grenser for nitratinnholdet i salat, og praktisering av disse kravene blir nå gjennomført. Analyser viser at norsk frilandssalat svært sjelden når opp mot nitratgrensen, mens veksthusproduksjonen er mer utsatt. Innholdet kan imidlertid påvirkes gjennom dyrkingsopplegget. Det blir i artikkelen gitt råd om praktiske tiltak for å redusere nitratinnholdet i produktet.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Ettervirkningen av planterester fra flere grønnsaksarter (blomkål, kålrot, løk og erter) på N-behovet til påfølgende vekster er undersøkt i to toårige feltforsøk, sammenlignet med bruk av havre som forgrøde. Større ettervirkning ble funnet i bygg enn i potet. Resultatene er tolket ut fra risikoen for utvasking i ulike kulturer og på ulike jordarter.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Nitrogengjødsling til eng i 2002 er drøfta med utgangspunkt i resultat fra årets nitrogenprognosar. Desse er basert på regionale verdier for mineralsk nitrogen i jorda ved vekststart på våren. Verknaden av svært rask vekstutvikling før første slått er drøfte i høve til slåttetid, fôrkvalitet og val av gjødsling.
Sammendrag
Nitrogen i mengdene 9, 12, 15 kg/daa ble gitt til chipssorten Bruse
Forfattere
Tor Lunnan Gustav FystroSammendrag
Nitrogenopptak på ugjødsla ruter i eng var avhengig av innhaldet av mineralsk N i jorda om våren, men ikkje av glødetapet. I middel auka opptaket av N i avling med 0,4-0,5 kg pr. kg auke i mineralsk N i jorda. Korreksjon av tilrådd gjødslilng i gjødslingsplanar (utarbeidd av forsøksringar) ved bruk av N-opptak på ugjødsla ruter gav ingen effektar på avling og kvalitet, men ein sparte i middel 0,6-0,8 kg N/daa ved to haustingar. Flat avlingskurve gav få sikre avlingsutslag i enkeltforsøk i eit vidt område rundt normale nivå. Miljøeffekten av redusert gjødsling blir stor når tilført N-mengd er mykje større enn bortføring av N i avlinga. Ei god vurdering av avlingsnivået i eng er derfor viktig for å få ei betre tilpassa gjødsling.
Sammendrag
Artikkelen gir en samlet framstilling og diskusjon av nitrogengjødslingsanbefalingene som ble gitt våren 2001 i ulike jordbruksdistrikt.