Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Morten NittebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole Skage Terhi PousiSammendrag
Foryngelse og gjenvekst etter skogbranner var tema på markdagen 28.september 2004 som Norsk-Trepleieforum-Vest, et lokallag av Norsk Trepleieforum (NTF) på Vestlandet, arrangerte for medlemmer og andre intresserte trevenner. Dr.phil Oddvar Skre, tidligere forsker ved Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen, nå professor ved Universitetet i Oulu, Finland var invitert til å orientere om de nyeste forskningsresultatene fra flere skogbranner på Vestlandet. Rammen omkring dette var vandring i en skogbrannflate på Gaupås i Bergen, med kaffekoking på bål og foredrag fra stubben.
Forfattere
D. Tønnesen Tor Myking Ingvald Røsberg Nicholas Clarke Brit Lisa Skjelkvåle Øyvind Kaste Thorbjørn LarssenSammendrag
Impact assessment for a proposed LNG plant has been carried out for three potential locations in northwest Russia. The impact from the plant is small, and the critical loads for terrestrial ecosystems and aquatic ecosystems will not be exceeded at any of the 3 locations.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Gjengroingen setter preg på våre kyst- og fjordlandskap. Fra svært mange leirer er det nærmest unisone klagerop som lyder - gjengroingen er blitt vår ellevte landeplage. Er virkeligheten slik?
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Driftsopplegg for trelasttørkene og investeringer i nye anlegg utgjør en betydelig, om ikke dominerende, del av den forretnigsmessige drift for et sagbruk. Det er derfor avgjørende å optimalisere den økonomiske, og ikke bare faglige, driften. Dette kan neppe gjøres uten å gjennomføre formaliserte kalkyle. Et utkast til kalkylemodell presenteres.
Forfattere
Frode Ødegaard Torkild Bakken Hans Haavardsholm Blom Tor Erik Brandrud Jogeir N. Stokland Per Arild AarrestadSammendrag
Målet med dette arbeidet har vært å utarbeide et system for presis og effektiv angivelse av habitattyper og påvirkningsfaktorer for rødlistede arter. Det nye systemet skal inngå som menyer i et web-basert verktøy til bruk for ekspertgruppene som skal gjøre rødlistevurderinger for Artsdatabanken. Utgangspunktet for arbeidsgruppa har vært å videreutvikle et preliminært system for standardisert klassifisering av habitattyper og trusselfaktorer for rødlistearter (Ødegaard et al. 2001). Både systemet for habitatklassifisering og trusselvurderinger er utviklet med tanke på at alle norske arter etter hvert skal kunne innpasses i systemet. Hovedkriteriet for inndelingen av habitattyper har vært at artene selv utgjør basis for kategorisering av habitattypene. De foreslåtte habitattypene bygger på både vegetasjonstyper (Påhlsson 1994, Fremstad 1997) og naturtyper (DN 1999a, 2001) og er gruppert under ni ulike hovednaturtyper. Det er to store utfordringer knyttet til å lage et habitattypesystem som skal være velfungerende for alle arter. For det første må systemet være fleksibelt i forhold til ulike romlige skalaer slik at det blir presist for arter med både svært store og svært små leveområder, og for det andre må systemet være like godt for planter og herbivorer, som for andre funksjonelle organismegrupper som nedbrytere, parasitter og predatorer. Disse utfordringene er taklet gjennom å innføre et firedelt system der habitattypene suppleres med informasjon om habitattilstand, substrattype, substrattilstand. Problemene med påvirkningsfaktorer i rødlistene knytter seg til at de reelle påvirkningene ofte er sammenblandet med effektene og prosessene som påvirkningene genererer. I tillegg finnes det problemer knyttet til skala i tid og rom, samt mangel på standardisering på tvers av taksonomiske grupper. Det anbefales her at trusselvurderinger av rødlistearter gjøres i to trinn gjennom først å identifisere direkte påvirkningsfaktorer og deretter miljøeffekter som genereres av disse. Et forslag til standardiserte påvirkningsfaktorer og miljøeffekter presenteres her som to separate hierarkisk oppbygde tabeller. Hensikten med å skille påvirkninger fra miljøeffekter er først og fremst for å kunne identifisere de bakenforliggende årsakene til observerte endringer i naturen slik at man lettere kan dra slutninger om relevante forvaltningstiltak.
Forfattere
Terje Birkeland Audun ØvrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Artikkelen omtaler utbredelsen av svartor i Norge. Det påpekes at svartor er mer enn et treslag for sumpet mark. Det er høyaktuelt ved tilplanting av tidligere åkermark og ved tilplanting av midlere til gode granboniteter der det har vært stor frekvens av råte i forrige generasjon gran. Bruksområdet for svartor spenner fra paneler til møbler og kan godt ses på som alternativ til tropiske treslag. Egenvekten er høyere enn gran men noe lavere enn for bjørk. Det er det eneste lauvtreslag som med rimelig sikkerhet kan plantes i Norge uten inngjerding mot beitende dyr som f.eks. elg. Likeledes står svartor langt ned på ønskelisten til smågnagere som mus og vånd.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet for skogskader (OPS) har siden starten registrert skader på de undersøkte trærne. Målet med skaderegistreringene har vært og vil fortsatt være å forklare variasjoner i trærnes kronetetthet og kronefarge. Men fra og med 2005 ønsker ICP Forests en standardisert rapportering av skader på trær fra alle land som deltar i det europeiske overvåkingsprogrammet. En slik harmonisering av registreringer vil over tid kunne gi et bilde av utbredelse, forekomst og skadelige virkninger av insekter, sopp, værforhold eller andre årsaker som påvirker skogen i Europa. Uten denne informasjonen vil det være svært vanskelig å tolke kronetetthets- og kronefargeresultatene. Data fra skogskaderegistreringene vil også kunne bli brukt i andre internasjonale skogpolitiske sammenhenger, som blant annet spørsmålet om bærekraftig skogbruk. For å imøtekomme kravene i den nye internasjonale instruksen har Skogforsk og NIJOS i samarbeid plukket ut viktige sopper, insekter, vilt/beitedyr, værforhold og andre årsaker som kan påvirke trærne i norsk skog. De viktigste er presentert i dette heftet. Tekstene og bildene skal være en hjelp til gjenkjenning av skadene som kan observeres i trekronene.
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det overordna målet med avhandlingen er å frembringe relevant kunnskap om urbane skoger i Norge. Artikkel I og II undersøker tilstand og forvaltningspraksis i urbane skoger. Jeg undersøker to faktorer som har vært viktig for forvaltningen av urbane skoger, folks preferanser for skog (Artikkel III) og naturskogens kontinuitet (Artikkel IV, V). Til slutt diskuterer jeg disse resultatene i forhold til Aldo Leopold ideer om hvordan estetikk og økologi kan integreres i forvaltningen (Artikkel VI, VII). Skog dekker dominerende arealer rundt de vel 900 byer og tettsteder i Norge, og urban skog dekker anslagsvis 2 % av det totale skogarealet. Selv om nesten 80 % av befolkningen har de urbane skogene som nærområde, angir avhandlingen at tilstand og forvaltning er ganske lik det øvrige skogarealet, og det fremkommer heller ingen vesentlig forskjell mellom byer og tettsteder. Tradisjonell forvaltningspraksis utviklet for landlige forhold dominerer også de urbane skogene. Avhandlingen diskuterer hvordan forvaltningen kan videreutvikles i urbane skoger, inkludert fokus på langsiktige visjoner for utvikling av urbane skoger ved bruk av en aktiv og dynamisk forvaltningstilnærming. Kunnskap fra preferanseundersøkelser kan brukes til å innarbeide generelle hensyn i skogskjøtselen. Folks preferanser for tilstander i naturskog er lite studert, men de studiene som finnes indikerer lav preferanseverdi. Avhandlingen diskuterer noen utfordringer i skogskjøtselen knyttet til konflikter mellom økologi og estetikk, der også forhold mellom skogens dynamikk og forvaltningen inngår. En konklusjon fra avhandlingen er at forvaltningen av urbane skoger bør videreutvikles på to nivåer: 1) generell soningsmodell for tilpasninger i forvaltningen til spekteret av verdier og funksjoner i urbane skoger, 2) stedstilpasset forvaltning, der skogeiere, forvaltere og lokalbefolkningen motiveres til en aktiv forvaltningspraksis som avtegner en signatur som klart viser at de bryr seg om stedet.