Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Ove Mindor KlakeggSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Kværner Tore Sveistrup Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Espen HauglandSammendrag
I det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet" studeres transportprosesser og betingelser for transport av plantevernmidler i elveavsetninger i Grue i Solør og Målselv i Troms. Resultatene viser at sandig jordsmonn med liten vannlagringsevne vil være særlig utsatt for utlekking av plantevernmidler, og at variasjonen i jordegenskaper er en viktig årsaksfaktor for varierende transportmønster for plantevernmidler på ulike arealer. Både i Målselv og Grue har vann og bromid blitt transportert gjennom øvere del av elveavsetningene under vårsmeltingsperioden. I Målselv har også glyfosat blitt transportert nedover i jordprofilet. Både vinter- og vårsmeltingsperiodene er viktig for utvasking og transport av mobile stoffer i områder med vintre med tele og is. I perioder med tele og is endres jordas hydrauliske egenskaper, og nedbør og smeltevann vil kunne samles i lokale terrengforsenkdninger med påfølgende infiltrasjon og rask vannedstrømning gjennom jorda. Slike forsenkninger vil kunne være særlig utsatt for plantevernmiddelutlekking. Arealdifferensierte tiltak for redusert miljørisiko ved bruk av plantevernmidler har til nå fått lite oppmerksomhet i Norge. Ved å ta hensyn til terrengforhold, ulikheter i jordsmonn og klimaet, og i større grad rette oppmerksomheten mot vinteren og avsmeltingsperioden om våren, vil tiltak kunne målrettes mot kritiske arealer, samtidig som unødvendige restriksjoner unngås.
Forfattere
Harald Kvaalen Ola Gram Dæhlen Anne Tove Rognstad Borgny Sveen Grønstad Anne Eskild Nilsen Ulrika EgertsdotterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
En undersøkelse i vanlig gran (Picea abies) ved Skogforsk i Bergen har vist at avkom fra tre utvalgte mødrekloner i Drogseth og Romedal frøplantasjer gir flest juletrær. Det ble undersøkt 179 mødrekloner fra disse frøplantasjene i et avkomforsøk i Oppland. Variasjonen i juletreutbytte var stor mellom beste og dårligste avkom etter disse mødreklonene. Angrep av lus var en dominerende skade og antall trær med grangallelus i hver familier varierte fra ingen til 80 %. Derfor er det viktig at jueltredyrkerne etterspør frø og planter fra familier som blir lite angrepet av lus og som ellers har gode arveegenskaper for dyrking av juletrær. Utvalgt plantemateriale fra Drogseth og Romedal frøplantasjer kan anbefales i sankeområdene Bv og Bø i deler av Oppland, Buskerud, Akershus og Hedmark
Sammendrag
Ein modell som estimerer modning av askosporar utvikla i New Hampshire, USA, vart samanlikna med kasting av askosporar på 3 ulike stader i Noreg. For år med hyppig regn stemde sporekastinga bra med modellen, medan ein i år med lange turre periodar fekk sporekasting som låg etter modellen ut resten av sesongen. Ved å stansa døgngradeakkumuleringen ved 7 turre dagar vart sporekastinga i "turre år" betre tilpassa modellen, utan at det vart større unøyaktighet i "våte år".
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Ingen kan unngå å legge merke til de dype spor sangen om Kalevala har satt i vår del av verden, i handel, kultur og dagligliv. Artikkelen presenterer det viktigste skogstoffet, som naturfortelling, mytologi og naturfantasi, holdt opp mot våre norske tradisjoner og fortellinger. Kaleva og finner er to sider av samme sak. Pihlström sier: `I den nationalromantiska konsten och litteraturen får den uplöjda vildmarken bli en symbol för fosterländska känslor`. Også finnene som kom til Norge på 1600-tallet opprettholdt en tett tilknytning til skogen, så tett at de gjerne ble kalt `skogfinner`. I 1686 ble det tatt opp et fullstendig finnemanntall. Til tross for at de bodde øde, ofte langt fra bygdene, opplyses det at `de har gjort sin plikt og tjent i kongens klær, de levde skikkelig i menigheten og søkte kirke og ting`.
Forfattere
Helge Mundal Konrad Furset Lars SørdalSammendrag
Høymole er eit av dei mest brysame ugrasa vi har. Særleg i langvarig eng og beite er høymolen problematisk, den konkurrerer med kulturplantene om lys, næring, vatn og plass. Kvaliteten på eng og beite vert sterkt forringa når det er mykje høymole, på grunn av at planta er grov og lite smakleg. Dette ugraset er det såleis svært viktig å halde i sjakk om ein ynskjer god kvalitet på fòret.
Sammendrag
Oppsummering av kunnskap om soppsjukdomen heggeflekk på surkirsebær. Potensiale for varsling av sjukdomsfåre vert diskutert.