Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
The content of chalconaringenin, chlorogenic acid, rutin, ascorbic acid, lycopene and b-carotene were analyzed during postharvest- and vine-ripening of cherry tomatoes (Lycopersicon esculentum Mill.) (cv. Jennita) produced in a greenhouse. A remarkable decrease in the content of chalconaringenin took place during postharvest ripening. The tomatoes were found to contain 15.26 mg 100 g-1 fresh weight (FW) at harvest, but held only 0.41 mg after three weeks at 20 ºC in darkness. Chalconaringenin did not convert into naringenin. The content of chlorogenic acid fell from 0.51 to 0.06 mg 100 g-1 FW at the same conditions. The content of rutin and that of total phenolics remained stable during postharvest ripening. The amounts of lycopene as well as b-carotene and ascorbic acid increased during postharvest ripening. No significant change in the amount of methanol soluble antioxidants or total soluble solids was found during postharvest ripening of the tomato fruits. During vine ripening, the total amount of phenolics and that of soluble solids (%-Brix) increased. The content of phenolics correlated well with the content of methanol soluble antioxidants (p
Sammendrag
The content of selected plant constituents was measured in cherry tomatoes (Lycopersicon esculentum Mill. cv Jennita) during conventional Norwegian tomato production in a greenhouse from May until October 2004. Samples were collected according to standard production procedure with orange-yellow coloured fruits at weight in the range of 12.4 -19.3 g and size in the range of 28.9-33.0 mm (diameter). The content of selected compounds based on 100 g FW were found to vary in the following range during the season: 7.38-28.38 mg chalconaringenin, 0.32-0.92 mg rutin, 0.24-1.06 mg chlorogenic acid, 5.60-20.02 mg ascorbic acid, 1.60-5.54 mg lycopene and 0.37-0.55 mg b-carotene. Only minute amounts of naringenin together with kaempferol 3-rutinoside and caffeic acid, which previously have been reported from tomatoes, were detected. The content of chalconaringenin to rutin, and that of lycopene to b-carotene showed a strong correlation during the season (p < 0.001). The content of total phenolics and methanol soluble antioxidants also showed a correlation (p < 0.001), and were found in the range 14.6 - 32.6 mg GAE/100 g FW and 445 - 737 mmol FeII/100 g FW, respectively. Seasonal variation in the level of plant constituents is shown to be related to photon flux density and fertilization level.
Forfattere
Gunnar Wittersø Marit Rødbotten Nina Veflen Olsen Steinar DraglandSammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av forbrukeres kvalitetsoppfatninger og bruk av grønnsakene gulrot og kålrot. Undersøkelsen er basert på et kvalitativt materiale fra fire fokusgruppediskusjoner. Deltakere hadde erfart at kvaliteten hos gulrot og kålrot kan variere mellom ulike sesonger og mellom ulike utsalgssteder. Et lite variert utvalg i dagligvarebutikkene fratar forbrukeren muligheten til å gjøre essensielle sammenlikninger. Dette hindrer utviklingen av spesielle preferanser for gulrot og kålrot. Innkjøpsrutiner og matvaner er med å styre forbrukeres valg. Mens gulrot for noen alltid står på handlelappen, kjøpes kålrot i større grad bare inn til spesielle anledninger, og blir ofte oversett ved de daglige innkjøpene i butikken. - Synlig kvalitet er viktig for kjøp av gulrot og kålrot. Det er vanskelig å bedømme andre egenskaper ved innkjøp.- Erfaringsbasert kvalitet (smak og konsistens). Det burde vært lettere å kunne smake og kjenne på produktene. Forhandlerne burde gjøre informasjon om slike produktegenskaper mer tilgjenglig.- Tillitsbaserte kvalitetsegenskaper som er knyttet produksjons- og distribusjonsprosessen er det også begrenset mulighet til å innhente informasjon om ved innkjøp. I likhet med matforbruk generelt er forbruk av grønnsaker i stor grad styrt av vaner og sosiale normer. Det er en sterk sosial norm at grønnsaker hører med til en "skikkelig" middag. Gulrot og kålrot er to tradisjonelle grønnsaker som fyller denne type forventninger og normer hos forbrukere. Ulike diskurser på matfeltet kan bidra til å forklare forbruket av gulrot og kålrot. Både den aktuelle helsediskursen og den nasjonale matdiskursen kan påvirke forbruket av de tradisjonelle grønnsakene. Til nye tilberedningsformer som for eksempel woking, passer også de tradisjonelle norske grønnsakene godt. Gulrot og kålrot har en posisjon blant forbrukere som både sunne råvarer og tradisjonelle, kjente produkter. Dette er positive faktorer som kan bidra til å befeste gulrot og kålrot som to av de viktigste grønnsakene i det norske kostholdet.
Forfattere
Kåre A. Lye Mary Namaganda Halvor B. GjærumSammendrag
Mt. Elgon is one of the largest volcanoes in the world, about 50 km across and with a 5-6 km wide crater. It is situated on the border between Kenya and Uganda between 1o and 2o north. From the Ugandan side of Mt. Elgon are reported 98 species of rust fungi (Urediniomycetes) from 13 genera. Out of a total of 153 collections, 79 are gathered by the authors. Based on this material nine species were described as new to science by the senior aothor (H.B.G.)
Sammendrag
Øyene i Oslofjorden hadde før krigen en spredt bosetting med jordbruksdrift, og de fleste av øyene ble beitet. I dag preges svært mange av øyene av gjengroing. Dette er også tilfellet på Vasskalven der gårdsdriften og beitebruken opphørte i 1956. Det meste av øya er i en sen gjengroingsfase med tett og ugjennomtrengelig lauvskog/kratt, men med noen åpninger med den opprinnelige engvegetasjonen. Grunneier vurderer nå å få åpnet deler av området igjen, og ta vare på den opprinnelige engvegetasjonen i området. Planteregistreringer ble utført i 2005 og det er laget en skjøtselsplan som beskriver konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak som bør gjøres i området for å gjenåpne det og bevare biologisk mangfold.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Arne Oddvar SkjelvågSammendrag
God overvintring er avgjørendel for å lykkes med dyrking av høsthvete (Triticum aestivum L.). For å kunne utføre risikoberegninger for høsthvete-dyrking i et klima i endring, og på nye lokaliteter, er en avhengig av redskaper som overvintringsmodeller som kan kvantifisere forhold mellom klimatiske faktorer og plantenes evne til å overleve vinteren. Som en del av forskningsprogrammet WINSUR, der effekter av klimaforandringer blir studert, ble det utført feltforsøk med høsthvete i to vintre på tre ulike steder. To ulike sorter med høsthvete, Bjørke og Portal, ble benyttet i forsøkene. Alle plantene stod i Sjørdal fra såing og fram til midten av november for at de skulle få like herdingsforhold. I november ble de distribuert til tre ulike steder; Stjørdal, Selbu og Oppdal. Planter ble hentet inn fra felt en gang i måneden fra november til april for test av frosttoleranse og studier av fenologisk utvikling. Jordtemperatur og snøforhold påvirket plantenes nivå av frosttoleranse gjennom høst og vinter. Fenologisk utvikling ble studert både like etter inntak av planter fra felt, og etter at plantene hadde fått vokse i tre uker ved 18 C, enten ved kort (7.5 t) eller lang (18 t) dag. Lang dag ble gitt i form av fullt lys (120 mikromol/m2/s) i 18 timer den første vinteren, og lang dags-plantene mottok dermed 2.4 ganger så mye lysenergi som kort dags-plantene. Lang dags-plantene gikk over fra vegetativ til generativ utvikling mye tidligere enn kort dags-plantene. Vinteren etter, da alle planter fikk fullt lys i kun 7.5 timer, og lang dags-plantene bare fikk dagforlengingslys (4 mikromol/m2/s) etter dette, var det ingen signifikant forskjell i utviklingshastighet mellom planter fra kort og lang dag. Plantene som ble studert like etter inntak fra felt viste ingen utvikling i fenologisk utvikling i perioden november til mars. Men utviklingen gikk raskt når snøen smeltet og temperaturen begynte å stige i mars/april. Resultatene fra disse forsøkene vil, sammen med andre resultat fra feltforsøkene, bli brukt i den videre utviklingen av en overvintringsmodell for høsthvete.
Forfattere
Gervais Rufyikiri Nathalie Kruyts Stephane Declerck Yves Thiry Bruno Delvaux Hreve Dupre de Boulois Erik JonerSammendrag
Ikke tilgjengelig
Sammendrag
Levende bygder og fortsatt jordbruksdrift er nødvendig for å ta vare på de verdifulle fellesgodene som kulturlandskapet representerer. For å skaffe forståelse og engasjement for natur-og kulturarven i kulturlandskapet, er det viktig at kunnskap om vårt mangfoldige landskap blir formidlet ikke minst til barn og ungdom.
Forfattere
Line Rosef Anne Kjersti BakkenSammendrag
Fytoremediering er bruk av planter for helt eller delvis å fjerne eller uskadeliggjøre bestemte forurensende stoffer i jord, sedimenter, grunnvann, overflatevann og avløpsvann. Det ble gjort en befaring til Mannfjell gruve, Meråker kommune, Nord-Trøndelag for å undersøke mulighetene for fytoremediering i dette området. Slik vannforholdene i og ved gruvene og utslippsmengdene av kobber og sink er i dag, vil fytoremediering neppe kunne bedre forurensningssituasjonen verken i vassdragene eller omkringliggende landareal. Gitt at nødvendige fysiske tiltak blir gjennomført i forkant, kan det seinere være aktuelt å teste remedieringsegenskapene hos et utvalg av stedegne arter. Her må en se på disses evne til å ta opp og seinere fordele tungmetaller mellom røtter og høstbare overjordiske deler, samt hvordan de kan oppformeres og etableres i felt.
Sammendrag
Blomster er både dekorative og viktig i hverdagslivet vårt. Euphorbia pulcherrima Willd. Ex Klotzsch, julestjerne (poinsettia på engelsk) er en av de blomstene som har stor symbolverdi og som dyrkes i mange land i verden (Ecke III et al. 2004). Julestjernen har blitt vår mest populære juleblomst. Det produseres faktisk mellom 5 og 6 millioner julestjerner årlig i Norge (Hagen 2004). Julestjernen framviser store variasjoner i forskjellige deler av verden, fra å være høye og busklignende til kompakte potteblomster med mange grener. Mange patogener og skadegjørere kan angripe julestjerne, blant annet virus. Poinsettia mosaic virus (PnMV) og poinsettia latent virus (PnLV) er to virus som ofte infiserer julestjerne. PnMV forårsaker symptomer på bladene slik at kvaliteten blir redusert i følsomme sorter. Vi ønsker å lage PnMV-resistent julestjerne for å kunne få til en julestjerne av ennå høyere kvalitet. I tillegg ønsker vi å bruke samspillet mellom PnMV og julestjerneplanta som et modellsystem for å bygge opp kompetansen på genmodifisering av planter.