Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger A. SedjoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lampros LamprinakisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Martha Elgersma Arnold Arnoldussen Shivcharn S. DhillionSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erlend Ystrøm Haartveit Dag FjeldSammendrag
Efforts to improve efficiencies in the forest industries have mainly focused on problems within the borders of the company. Thus, there is an unexploited potential for increased efficiency through integrating and coordinating activities between companies. This poster presents games that mimic the forest industry and demonstrate to...
Sammendrag
Lokkrust er fyrst og fremst ein sjukdom på konglar av gran, men kan også gi unormal vekst av nye skot. Konglane kan vera fulle av lett synlege sporehus og kongleskjella vil sprika. Angrepne toppar bøyer seg over mot den sida av skotet som er smitta. Seinare veks skota oppover og dei vert då nærast S-forma.
Sammendrag
Soppen Thysanophora penicillioides fører etter alt å døma til sterkt nålefall på nordmannsedelgran. Denne soppen er også funnen på fleire andre edelgran- og granartar her i landet.
Sammendrag
Svært tidlig nitrogengjødsling om våren i høsthvete ga ingen avlingsgevinst i årene 1999 - 2002. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslinga, ble det avlingstap der all gjødslinga ble gitt tidlig. Delt gjødsling med en liten mengde tidlig og resten av vårgjødslinga til normaltid har i gjennomsnitt gitt det samme resultatet som all gjødsla gitt til normaltid. Den ekstra arbeidsoperasjonen har ikke gitt noen gevinst. En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn, da det gir risiko for tap av nitrogen og liten avlingsgevinst.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. ØverlandSammendrag
I områder med ustabilt vinterklima kan en oppnå mindre vinterskader, og dermed avlingsgevinst, ved å beholde det isolerende laget av stubb og gjenvekst gjennom vinteren. For å oppnå maksimale frøavlinger må imidlertid stubb og vissent plantemateriale (daugras) fjernes om våren. Aktuelle tiltak kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det enda er tele i jorda, eller vente til jorda har tørket noe, for å unngå kjøreskader. I et forsøk i Vestfold, med avpussing og brenning til ulike tider om våren, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var avpusset med slåmaskin eller snittet med halmsnitter ved vekststart.
Forfattere
R. Back B.C. Braskerud Hans Olav EggestadSammendrag
Elleve fangdammer (kontruerte våtmarker) ble anlagt rundt Akersvannet i perioden 1995 til 97. Formålet var å holde tilbake mest mulig av det forsforet som tapes fra dyrka mark, før det kom til den grunne, eutrofe innsjøen. Sommeren 2002 ble sedimentet i fangdammene målt opp, volumet beregnet, og tettheten og fosforinnhold bestemt. Resultatet viser at ca 1700 tonn jord og ca 1,7 tonn fosfor er holdt tilbake i fangdammene i perioden. Årlig tilbakeholdning var henholdsvis 311 tonn jord og 314 kg fosfor. Det er ønskelig å redusere de totale fosfortilførslene til Akersvannet med ca 475 kg per år, i følge tidligere beregninger. Det var imidlertid stor forskjell mellom fangdammenes betydning i den totale fosforfjerningen. Ett anlegg stod for hele 59 %, mens tre stod for mindre enn 1 % hver. Tilførslene og størrelsen på anleggene i forholdet til nedbørfeltet er avgjørende for den spesifikke tilbakeholdningen, som varierte fra 2 til 73 g fosfor /m²/år. Fyllingstiden på anleggene varierer betydelig: To anlegg er allerede tømt en gnag, 4-6 kan tømmes i nær framtid. Andre anlegg vil det ta over 100 år å fylle hvis sedimentasjonsraten ikke øker. Selv om tilbakeholdningen har vært lav i enkelte anlegg, kan de være en rimelig forsikring for plutselig og uventet stofftap ved en kombinasjon av uheldige omstendigheter i nedbørfeltet. I tillegg vil fangdammer være positive bidrag for det biologiske mangfoldet. En "rødlisteart" ble for eksempel observert i ett anlegg.