Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Den dyrka marka er ikke spredt tilfeldig utover hele landarealet, men konsentrert i områdene der det allerede bor folk.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2006
Sammendrag
Sandlund, O.T., S. Hovik, J.R. Selvik, L. Øygarden & B. Jonsson (red.) 2006. Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag. – NINA Temahefte 35. 80 s. Fire av instituttene innen Miljøalliansen har gjennomført et felles strategisk instituttprogram (SIP) med fokus på flerfaglig og helhetlig forskning om vassdrag. Programmet er gjennomført i perioden 2002-2006. Programmet fokuserte på fire hovedtemaer som presenteres i fire hovedkapitler: • Elvesletter, - er i Norge en lite utbredt naturtype, der oppdyrking, bygging av veier, jernbane, industri og boliger har ført til tap og forringelse av områdene. • Reguleringsdammer, - lokale og regionale effekter på elveøkosystemet. • Diffuse kilder, - kontroll med og tiltak mot diffuse kilder til forurensning i vassdraget. • Romlig skalering av data, - hva slags forhold er det mellom detalj og helhet? Temaet Elvesletter omtales i fem underkapitler. Typen og omfanget av forandringene elveslettene er utsatt for, og årsakene til dem, er studert med utgangspunkt i elveslettene langs Lågen i Ringebu kommune. I dette området er også mangfoldet av planter i dammene på elvesletta studert, og en metode for å komme fram til den mest kostnadseffektive tilnærmingen til vern av biologisk mangfold er anvendt på datasettet for dette området. Hydrologiske forhold og sedimentasjonsprosesser på elvesletter er studert i andre deler av Glommas nedbørfelt.
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Tilskudd til endret jordarbeiding blir gjerne prioritert til arealer med høy erosjonsrisiko. Men også drensvannfra flate arealer kan være tydelig påvirket av partikler i avrenningsepiosder. Erosjon på flate arealer erimidlertid lite undersøkt i Norge. Det ble derfor satt igang et forprosjekt for å studere hvordanpartikkelinnholdet i drensvann varierer med topografi (flatt og helning) og arealtilstand (stubb, pløyd,høstkorn). 18 lokaliteter i Ørje ble valgt ut og stikkprøver ble tatt under 4 nedbørepisoder høsten 2004 og2005. Det ble funnet større innhold av partikler i drensvann fra jordarbeidet areal enn fra stubb også på flatearealer. Konsentrasjonene var imidlertid høyere fra areal med helning kontra flate arealer. Påhøstkornarealer er tilveksten av høstkornet avgjørende for partikkelkonsentrasjonen i drensvannet. Vedliten tilvekst var konsentrasjonene på nivå med pløyd areal, mens ved svært frodig vekst (høsten 2005) vardet på nivå med stubbarealene. Det var store variasjoner og det er stor usikkerhet knyttet til slikstikkprøvetaking. For å undersøke reelle forskjeller i partikkeltap må det foretas kontinuerlige målinger, derogså overflateavrenning er med i måleopplegget.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Minced samples of cliff-fish from saithe during cold storage at 4 °C have been analyzed with fluorescence spectroscopy, and the amount of thiobarbituric acid reactive substances (TBARS) and total amount of volatile nitrogen (TVN) have been measured. Partial least squares regression models have been built between the fluorescence spectra and the chemical measured TBARS and TVN values. Both models were evaluated using full cross validation and test set validation. The correlation between the fluorescence spectra and TVN was 91% and the correlation between the fluorescence spectra and the TBARS was 79%, both using test set validation. The work has showed that fluorescence spectroscopy can be used as a rapid and non-destructive method for measuring TBARS and TVN in minced samples of cliff-fish from saithe with a high degree of accuracy.
Forfattere
Aud Tennøy Jens Kværner Karl Idar GjerstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Kværner Bjørn KløveSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Linda H. Pardo P. H. Templer C. L. Goodale S. Duke P. M. Groffman M. B. Adams P. Boeckx J. Boggs J. Campbell B. Coleman J. Compton Bridget A Emmett Per Gundersen O. Janne Kjønaas G. Lovett M. Mack Alison Magill M. Mbila Myron J. Mitchell G. McGee Steven McNulty Knute Nadelhoffer S. Ollinger D. Ross H. Rueth Lindsey Rustad P. Schaberg Sheryl Schiff Patrick Schleppi J Spoelstra Wim WesselSammendrag
N saturation induced by atmospheric N deposition can have serious consequences for forest health in many regions. In order to evaluate whether foliar d15N may be a robust, regional-scale measure of the onset of N saturation in forest ecosystems, we assembled a large dataset on atmospheric N deposition, foliar and root d15N and N concentration, soil C:N, mineralization and nitrification. The dataset included sites in northeastern North America, Colorado, Alaska, southern Chile and Europe. Local drivers of N cycling (net nitrification and mineralization, and forest floor and soil C:N) were more closely coupled with foliar d15N than the regional driver of N deposition. Foliar d15N increased non-linearly with nitrification:mineralization ratio and decreased with forest floor C:N. Foliar d15N was more strongly related to nitrification rates than was foliar N concentration, but concentration was more strongly correlated with N deposition. Root d15N was more tightly coupled to forest floor properties than was foliar d15N. We observed a pattern of decreasing foliar d15N values across the following species: American beech>yellow birch>sugar maple. Other factors that affected foliar d15N included species composition and climate. Relationships between foliar d15N and soil variables were stronger when analyzed on a species by species basis than when many species were lumped. European sites showed distinct patterns of lower foliar d15N, due to the importance of ammonium deposition in this region. Our results suggest that examining d15N values of foliage may improve understanding of how forests respond to the cascading effects of N deposition.