Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
Angrep av soppen Fusarium og innhold av mykotoksiner i korn varierer mye mellom ulike åkre og år og avhenger av mange faktorer. Mye nedbør, spesielt i kornets blomstringsperiode er nok viktigste faktor som kan øke innhold av Fusarium i kornet. I tillegg er soppsprøyting, høy N-gjødsling og bruk av stråforkorter blant de faktorene som kan gi noe forhøyet Fusarium-infeksjon. I tillegg til å unngå bruk av ovennevte innsatsfaktorer har økologiske dyrkingsmetoder som oftest også et mer variert vekstskifte enn de fleste norske kornbruka. Et mer variert vekstskifte er brukt som forklaring på hvorfor man har funnet lavere innhold av mykotoksiner i korn i en Tysk undersøkelse. Utfra det man vet om ulike faktorers påvirkning på Fusarium-infeksjon i korn er det ingenting som tilsier at innholdet av mykotoksiner skulle være høyere i økologisk korn, snarere tvert imot.
Sammendrag
Under oppal av ulike planter fører ofte Fusarium-artar til rotbrann. På større planter vert Fusarium spp. sjeldan rekna som primære skadegjerarar, men mykje tyder på at Fusarium avenaceum fører til sterkt bladfall i villbestand av kristtorn.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir et portrett av Bjørg Grøstad, mangeårig fylkesagronom i plantekultur i Buskerud. Som rådgiver og koordinator har Grøstad tatt initiativet til flere frøavlsprosjekt og har mye av æren for det gode frøavlermiljøet i fylket. Buskerud er i dag ledende når det gjelder norsk frøavl av engrapp.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Rapporten gir eit oversyn over kva sortar innan slekta Ribes som bør bevarast i Norge, og kva strategiar som bør nyttast i bevaringa.
Sammendrag
Leira har i dag dårlig vannkvalitet, med stor transport av partikulært materiale. Erosjon fra landbruksarealene er en betydelig forurensningskilde. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har derfor tatt initiativ til å identifisere og iverksette tiltak mot erosjon og arealavrenning i Leiras nedbørfelt. Man ønsker særlig å sette fokus på gjenstående potensiale ved å legge det mest erosjonsutsatte arealet i stubb. For å få en helhetlig oversikt over eksisterende driftspraksis og beregne effekter av alternative tiltak har man valgt å benytte erosjonsmodellen GIS avrenning i samarbeid med Jordforsk. GIS avrenning sammenligner potensiell erosjonsrisiko for flateeerosjon ved ulike driftsformer. Data hentes fra erosjonsrisikokart og stønadsregistre hos Fylkesmannen og Statens Landbruksforvaltning. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 49% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen reduseres ytterligere, til ca 28% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Rapporten gir også en generell omtale av andre tiltak for å redusere erosjon som hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Erosjonsberegningene er utført for Leiras fire delnedbørfelt. En aktuell videreføring kan være å også foreta en kommunevis fordeling av tilførslene innenfor det enkelte delnedbørfelt.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Aurskog-Høland kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene som renner til Haldenvassdraget. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Kommunen ønsker også å forbedre rutinene for oppfølging av anleggenes drift og kvalitet. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens anleggsdatabase er overført til GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 2374 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 2800 kg fosfor, 21000 kg nitrogen og 31000 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, og danner grunnlag for kommunens videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.