Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
FRAM (Forstått, Realistisk, Akseptert, Målbart) er SND's bdriftsutviklingsprogram for små og mellomstore bedrifter, fra 1993. FRAM-A(gro) ble utviklet, og er et ledelses- og strategiutviklingsprogram rettet mot gården som bedrift og bonden som bedriftsleder. Dette er en evaluering av programmet slik det er gjennomført i 8 pilotprosjekter inntill utgangen av 2002.
Sammendrag
I perioden 2000-2003 har det vært et brukerstyrt prosjekt som har arbeidet med å utvikle enkle og praktiske bioteknologiske metoder for påvisning av viktige sjukdomsorganismer hos gulrot. Prosjektet har blitt så vellykket at metodene nå er kommersialisert gjennom selskapet Carrotech.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Tørres HavstadSammendrag
Den første norske sorten av flerårig raigras, "Fenre", ble offisielt godkjent i 2003. Denne artikklen beskriver sortens potensiale ved frøavl, produksjon av grovfôr og som fangvekst.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
I 2001 og 2002 ble rødkløversortene Lea (diploid), Lone (tetraploid) og Reipo (tetraploid) og timoteisorten Noreng godkjent for opptak på norsk sortsliste. Planteforsk har testa frøavlsegenskapene til de nye sortene. I middel av 6 felt med ulike sorter og foredlingslinjer av timotei oppnådde Noreng frøavlinger som var fullt på høyde med de etablerte sortene Vega og Engmo (82-86 kg/daa). I feltene med diploide rødkløversorter (5 felt) var Lea fullt på høyde med målestokksorten Nordi (om lag 67 kg/daa). Undersøkelsene viste også at Reipo var en bedre frøprodusent enn Lone og målestokksorten Kolpo. Av den grunn bør Reipo være førstevalget ved introduksjon av en ny norsk tetraploid rødkløversort.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til sju nye foredlingslinjer av timotei (Phleum pratense) og en ny foredlingslinje av bladfaks (Bromus inermis) ble i perioden 1999-2002 sammenliknet med frøavlsegenskapene til målestokksortene "Grindstad", "Vega", "Engmo" og "Noreng" (timotei) eller "Leif", "Lom" og Carlton (bladfaks). I timotei ble det utført til sammen ni årshøstinger, fire på Landvik (58o N) og fem på Apelsvoll (60oN), mens det i bladfaks ble utført til sammen sju årshøstinger, to på Landvik og fem på Hellerud (60oN). Sortene/ foredlingslinjene ble etablert i reinbestand (0.5 kg/daa) på Landvik og Hellerud, og med bygg som dekkvekst (16 kg/daa) på Apelsvoll. I forsøkene med timotei ble det om våren i engåra gjødslet med totalt 7.5 kg/daa i form av fullgjødsel. I to av fire gjentak i hvert forsøk ble gjødsla fordelt med 2.5 kg N/daa ved vekststart og 5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I de andre gjentaka var fordelinga motsatt. I sortsforsøkene med bladfaks ble den totale N-mengda (9 kg N/daa) på tilsvarende måte enten gitt i sin helhet ved vekststart eller porsjonert ut i to omganger (6 kg N/daa ved vekststart og 3 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst, Z31). Den nye norske timoteisorten `Noreng" gav 6-7 prosent høyere frøavling enn "Grindstad", "Vega", "Engmo". Sammenliknet med målestokksortene var frøavlingen, samt andre avlingskomponenter, tilfredsstillende hos fem av foredlingslinjene ("LøTi 9401", "LøTi 9501" , "LøTi 9502", "LøTi 9503" og "GpTi 8905" ), mens "LøTi 9001" og "LøTi 9101" hadde for dårlige frøavlsegenskaper til at sortsgodkjennelse kan anbefales. Den etablerte bladfakssorten "Leif" gav høyere frøavling (5%), og dannet tyngre frøtopper (8%) enn den nye sorten "Lom". Foredlingslinja "LøBf 9202" skilte seg ikke fra målestokksortene med hensyn til frøavling eller avlingskomponenter. I middel for årsfelt og timoteisorter/foredlingslinjer kom gjødslingsstrategien 5 kg N/daa ved vekststart pluss 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst bedre ut avlingsmessig enn den motsatte fordelinga både på Apelsvoll og Landvik. I bladfaksforsøkene gav tilførsel av all gjødsla (9 kg N/daa) ved vekststart høyest frøavling på Hellerud, mens delt gjødsling (6+3 kg N/daa) gav størst avlingsgevinst på Landvik. Forskjellen i frøavling mellom de to ulike gjødslingsstrategiene var imidlertid ikke signifikant verken på Landvik eller Hellerud.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Frøbanken kan virke som en reserve ved restaurering av kulturmark. Det er likevel begrenset levetid for mange av frøene som indikerer tradisjonelt drevne enger og beitemarker, og det viser seg at jo lenger man venter med restaurering, jo vanskeligere er det å få frem de ønskede artene
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det finnes ulike typer av fuktighetsmålere til bestemmelse av vanninnholdet i frø . Planteforsk Landvik er i gang med testing av de vanligste måleapparatene som finnes på markedet (Wile 55 og 65 og Supertech 2500). Artene som blir undersøkt er timotei, engsingel og rødkløver.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen omhandlar parasittsoppar og andre soppar som vart funne på dyrka bjørnebær. Totalt vart det påvist 33 ulike soppar i 18 kultivarar frå 23 plantingar (19 på friland og 4 i veksthus) i Sør-Noreg. Av desse var 12 patogene soppar, mens 21 var ikkje-parasittære, sekundære soppar.
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Den senere tids fokusering på miljøvennlige materialer og innføring av restriksjoner for bruk av enkelte kjemiske trevernmidler har gitt en økende interesse for å utnytte trevirkets naturlige holdbarhet. For de fleste treslag er trevirke av kjerneved mer holdbart enn trevirke av yteved. Og for furu er denne forskjellen stor.