Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugrasarter som har evne til å spre seg vegetativt ved egen hjelp, hører til gruppen flerårige, vandrende ugras. De kan i tillegg spre seg med frø eller sporer og være opphav til betydelige ugrasproblemer i grøntanlegg. De vandrende ugrasartene grupperes etter den vegetative formeringsmåten, og artene som blir omtalt i denne artikkelen, sprer seg med krypende stengler med evne til å sette røtter.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
En stor gruppe flerårige, vandrende ugrasarter har i tillegg til frøspredning, evne til vegetativ spredning med underjordiske stengler. Fire arter innen gruppen omtales her. Flerårige ugras med underjordiske stengler danner ofte tette matter som veves sammen med kulturplantene. Ved luking i slike sammenvoksinger, er det umulig å unngå at det blir igjen stengelbiter som gir opphav til nye ugrasplanter. Disse ugrasslagene er derfor vanskelige å bli kvitt når de først er etablert på en vokseplass, og det er desto viktigere å sørge for å bruke jord som er fri for rester av slikt ugras når en etablerer nye plantefelt. Frøplanter er som regel enkle å bekjempe, forutsatt at de tas på et tidlig stadium.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Gruppen av flerårige ugrasarter med evne til vegetativ spredning med jordstengler er stor. Kunnskaper om artenes biologi og spredningsmåte er nødvendig for å kunne bekjempe dem effektivt. Fire arter innen denne gruppen ble omtalt i park & anlegg nummer 7/2004. I denne artikkelen omtales ytterligere fire arter som opptrer som brysomt ugras i grøntanlegg ved frøspredning eller vegetativt med jordstengler.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugras med vegetativ spredning har blitt omtalt i tre tidligere utgaver av park & anlegg. Den siste hovedgruppen av slike brysomme rotugras er arter som spres vegetativt med krypende formeringsrøtter. Tidligere har vi omtalt ugras-arter med underjordiske stengler. I motsetning til slike jordstengler er røtter ikke oppdelt i ledd. Adventivknoppene finnes med ujevne mellomrom i barklaget både på primærrot, rotutløpere og forgreininger. Rotutløperne vokser enten sjiktvis som hos åkertistel og geitrams eller sprer seg mer i alle retninger som hos vegkarse. Fra adventivknopper blir det dannet et forgreinet rotsystem og lysskudd. Dersom en deler opp rotsystemet ved jordarbeiding, kan selv små rotbiter bli opphav til nye planter.
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Rasjonelt ugrasarbeid krever kunnskap om ugrasets biologi og livsbetingelser. Vellykket bekjemping krever at vi kjenner artenes sterke og svake sider og at vi legger opp bekjempingstiltakene til rett tid og på riktig måte. park & anlegg ønsker i løpet av 2004 å rette fokus mot temaet "Ugras i grøntanlegg". I denne artikkelen blir forebyggende og ikke-kjemiske tiltak gjennomgått.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Haldor Fykse Espen HauglandSammendrag
Artikkelen gjer kort greie for strukturen av ein modell som simulerer plantevernbehov og plantevernpraksis. Modellen er utvikla som ein del av EU-prosjektet (AriBMPwater) og dek-kjer ugras i korn, potet og kål, sjukdomar i korn og potet og skadedyr (kålfluge) i kvitkål. Den gir høve til å velja fritt mellom seks ulike former for jordarbeiding, mellom ulike vekstfølgjer og mellom plantevernmiddel som er godkjende i dei respektive kulturane - mot ugras dess-utan mekaniske tiltak. Modellen spenner over 22 år og er i utgangspunktet knytt til vêrdata frå Rygge Flystasjon, men dette kan endrast. Artikkelen gir eksempel på resultat frå scenarium med ulike vekstfølgjer og forskjellige jordarbeidingsregime, i form av grafiske framstillingar av kvekeutvikling, og tabellariske oppsummeringar av avlingsreduksjon og talet på tiltak i simuleringsperioden.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forbrukarane ynskjer plommer dyrka med lite bruk av plantevernmiddel. For å unngå høge tap av plommer under omsetnina av rote,har ein prøvd ut om ekstra sprøyting med kaslium kan vera eit alternativ til bruk av soppmiddel. Ein har samanlikna verknaden av kalsium tidleg i sesongen, seint i sesongen, tilførsel gjennom heile sesongen, soppsprøyta og usprøyta på fruktkvalitet og svinn. Det var ingen signifikante skilnader på kvalitetseigenskapar som refraktometerverdi, syreinnhald, fastleik og farge mellom dei ulike handsamingane. Men frukter som hadde fått kalsium tidleg i sesongen var noko fastare og hadde noko dårlegare fargeutvikling enn andre frukter. Bladgjødsling med kalsium reduserte rotninga etter hausting, men det var ikkje signifikante skilnader mellom tilførsel tidleg eller seint i sesongen.
Forfattere
P. I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag