Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2006

Forfattere

Pål Thorvaldsen

Sammendrag

I eit prosjektet "Kostar hjorten meir enn han smakar" ved Bioforsk Vest Fureneset har ein sidan 1999 sett på problema som har oppstått i møtet mellom ei veksande hjortestamme og utøving av tradisjonell næringsverksemd innan jord- og skogbruk. Prosjektet har ein brei innfallsvinkel, og tek opp fleire ulike aspekt knytt til den store hjortebestanden. Eit av desse går på engkvalitet og korleis eit høgt beitepress av hjort bidrar til at isådde yterike grasartar går ut tidlegare slik at enga eldes raskare. Frøblandingane ein finn i handelen i dag er samansatt av ulike grasarter og sorter som er tilpassa vekstvilkåra i ulike delar av landet. Sortsvalet er gjort for å sikre høg avling og gi eit smakeleg fôr med god balanse mellom energi- og proteininnhald for å auke opptaket av grovfôr og samtidig gi husdyra ein optimal diett. Vert den botaniske artssamansetjinga i enga endra vil desse parametrane også endrast og dermed kvaliteten på eng og avling. Resultata har synt at sterk beiting endrar den botaniske artssamansetjinga i enga, artar som timotei går ut mens engrapp og engsvingel aukar. Dermed vert også engkvaliteten påverka, ung 1. års eng og attlegg er spesielt utsett.

Forfattere

Gunilla Olsson Pål Thorvaldsen

Sammendrag

Ærfugl  er en karakteristisk og relatrivt vanlig art langs kysten av Skandinavia. Den har hatt en viktig økonomisk betydning for folk langs kysten gjennom flere hundrede år som en klide til mat og dun, en utnyttelse som i dag har opphørt. På grunn av en kontinuerlig nedgang i ærfuglpopulasjonen på øya Tautra i Trondheimsfjorden siden slutten av 1970 åra har flere ulike bevaringstiltak vært satt i verk, uten at en til nå har lykkest med å snu utviklingen.  Denne artikkelen presenterer forsøkene på å bevare en minkende ærfuglpopulasjon som en case-studie på utfordringene knyttet til bevaring av kulturlandskap, og illustrerer de komplekse forbindelsene mellom menneskelig bruk av biologiske ressurser og skaping av habitat i det førindustrielle jordbruket. På Tautra har jordbrukets utnytting av utmark og utmarksressursene tilført landskapet habitat som er viktige for ærfuglbestanden. Artikkelen synliggjør hvorledes forvaltingsregimet har å fokusert på enkelttiltak ensidig rettet mot enkeltarter og unnlatt å oppdage og inkorporere flere dimensjoner med betydning for forming og vedlikehold av habitat for arten. For å lykkes med å bevare biologiske verdier og forstå den økologiske dynamikken mellom habitat og populasjoner i kulturlandskap må de historiske aspektene knytta til resursutnyttingen involveres. Siden biodiversitet og økologisk dynamikk i et habitat er relatert til andre habitat, er det nødvendig å inkludere mosaikken mellom forskjellige habitat i den langsiktige forvaltingen av slike områder.

Forfattere

Gunnhild Jåstad

Sammendrag

Livsyklus, skadebilete og skadepotensiale for kirsebærfluge vert presentert

Forfattere

Gunnhild Jåstad Sigrid Mogan Arne Stensvand Nina Trandem

Sammendrag

I debatten om økologisk landbruk og plantevern vert det hevda at bruk av plantevern mot mellom anna insekt og midd vil forstyrre balansen i kulturen. Det er viktig å ha med seg at det å dyrke ein kultur over eit større areal er ei forstyrring i seg sjølv og at resultatet ofte er større angrep på grunn av lett tilgjengeleg mat.

Forfattere

Juliana Irina Spies Perminow Inger-Lise Wetlesen Akselsen Eva Borowski

Sammendrag

Mørk ringråte er under spredning i flere land i Europa. Blant flere tiltak for å bekjempe sykdommens videre spredning har EU i sitt Rådsdirektiv 98/57/EC bestemt at medlemslandene skal utføre systematiske undersøkelser av vassdrag for eventuell forekomst av bakterien Ralstonia solanacearum. Denne forebyggende overvåkingen utføres nå også i Norge. Risikoen for introduksjon ansees å være i stor grad knyttet til importpotet fra land der sykdommen forekommer og derfor til industripotetbedrifter som bearbeider importpotet. Det blir analysert prøver av vaskevann og flytende avfall fra potetindustribedrifter. I tillegg blir det tatt vannprøver og planteprøver (Solanum dulcamara) av vassdrag i nærheten av disse bedriftene, dersom de mottar utslipp fra disse. I sesongene 2003, 2004 0g 2005 er det totalt blitt testet 149 prøver uten at organismen er blitt påvist.

Forfattere

Gro Hege Ludvigsen Lillian Øygarden

Sammendrag

Kronikken diskuterer EUs Vannrammedirektiv og muligheten for å nå målene som skisseres der sett i lys av resultatene fra overvåkingsprogrammet JOVA: Jord og vannovervåking i landbruket.

Forfattere

Gunnhild Jåstad Berit Hovland Olav Opedal

Sammendrag

Partikkel film av leire (kaolin) er testa som eit plantevernmiddel i eple- og plommeproduksjon. resultata viste ein klar reduksjon i talet bladmidd og skade av sommarfugllarver. Kaolin hadde ein negative effekt på rovmidd, og frukttremidd viste tendensar til å auke i behandlar ruter.

Forfattere

Gro Hege Ludvigsen Olav Lode

Sammendrag

Artikkelen diskuterer Handlingsplaner for redusert risiko ved bruk av pesticider og måloppnåelse av denne, sett i lys av JOVA-programmets overvåkingsresultater.

Forfattere

Gunnhild Jåstad Dag Røen Åse-Marie Helgheim Berit Hovland Olav Opedal

Sammendrag

Kaolin er naturleg leire. Små partiklar av kaolin kan fungere som eit mekaniske tiltak mot skadedyr når det er sprøytt ut på bladverk. Det kommersielle produktet Surround vart sprøytt ut før bløming i eple og plomme og effekten mot ulike midd og sommarfugllarver vart registrert over ein 3-års periode. Resultata viste at kaolin reduserte bestanden av bladmidd og skade av sommarfugllarver. Vidare viste resultata at kaolin hadde ein negativ effekt på rovmidd. Frukttremidd viste tendensar til å auke i ruter som var handsama med kaolin.

Forfattere

Gunnhild Jåstad Berit Hovland Olav Opedal Sigrid Mogan Olav Sørum Endre Bjotveit Dag Røen

Sammendrag

Teger er eit viktig skadedyr i både økologisk og konvensjonell eple- og pæreproduksjon. Det er få tilgjengeleg tiltak mot teger i økologisk fruktdyrking. Forsøk med ulike direkte tiltak viste at NeemAzal er eit effekt tiltak mot teger i eple. Resultat frå ulik handsaming av undervegetasjonen som eit førebyggjande tiltak gav svært ulike resultat; i nokre felt førde hyppig slått av undervegetasjonen til mindre skade, medan slått i andre felt førde til meir skade. Eit pilotforsøk med insektpathogene sopp mot teger viste lovande resultat.