Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Liv Ostrem Arild LarsenSammendrag
Raisvingel er mindre einsarta enn andre grasartar fordi arten er hybridar mellom ulike artar av raigras og svingel. I eit nytt EU-direktiv omfattar raisvingel alle sortar som er laga gjennom kryssing av artar i slektene raigras eller svingel.
Populærvitenskapelig – Rammeplan for avløp. VA-løsninger i Fuglesangveien.
Jens Køhler, B. Rosseland
Forfattere
Jens Køhler B. RosselandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Rammeplan for avløp. VA-løsninger på Solbergstrand.
B. Rosseland, Jens Køhler
Forfattere
B. Rosseland Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frances M. Dewey Kristof Capieau Linda Gordon Hjeljord Gunn Mari Strømeng Chris DanksSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Frø : Norske korndyrkere har høsteutstyr som er godt egnet til høsting av karve, lin og andre frøvekster. Dette er kostbart utstyr som best kan utnyttes i kombinasjon mellom korn og urtedyrking. Dersom en vurderer å kjøpe billig og brukt, må en være oppmerksom på at en da ikke får det beste utstyret. Det kan likevel være brukbart. Ved leie av høsteutstyr må en sørge for grundig rengjøring før og etter bruk. Blomst: Mekanisert blomsterhøsting krever forholdsvis store areal for å være økonomisk lønnsom. En spesialmaskin for kamillehøsting har blitt prøvd i Nederland, men konklusjonen som ble gitt muntlig av en forsker, var at det ikke var lønnsomt i konkurranse med de landene som allerede har slikt utstyr. Under norske forhold vil en enklere mekanisering være aktuelt dersom blomstene skal leveres for destillasjon. Da godtas en del stengler og litt blad. Slåmaskin med oppsamling, - eller kanskje også fôrhøster, bør prøves. Kuttehøgda må stilles slik at mest mulig av blomstene og minst mulig av bladene blir høstet. Resultatet blir ofte dårligst ved første høsting. Ved neste høsting er blomsterhøgda vanligvis jevnere. Sortsvalget vil også ha betydning for resultatet. Noen sorter kan ha ganske jevn blomsterutvikling, og har også blomstene i god avstand over bladene. Det gir letter høsting. Kamille og ringblomst for bruk i te eller kremer (salver), bør kunne høstes med spesielle "bærplukkere". De vanligste typene synes ikke å være så aktuelle, men en enkel modell i helplast og med åpning bak, bør prøves. Likevel må en regne med å få et produkt som ikke har så god kvalitet som det en oppnår ved handhøsting. Det kan forbedres noe med bruk av rensetromler hvor stenglene blir kuttet. Handhøsting gir ofte dårlig timebetaling selv med den forholdsvis høge prisen som har blitt oppnådd lokalt. Dersom bruk av "bærplukker" kan femdoble plukkeprestasjonen, vil det hjelpe noe. En må imidlertid være klar over at det vil ta en tid å øve opp plukkerne til å få full nytte av slike tekniske hjelpemidler. For andre blomsterarter som etasjeblomst og kattost, synes det ikke å være noe alternativ til handhøsting. Men her ligger mulighetene i å forbedre teknikken slik at arbeidsstillingen blir mer variert: Stå, sitte på huk eller sitte på enbensstol som er festet på personen. En bør bruke høsteutstyr som gir begge hendene fri (høstepose på magen/beholdere på bakken), og en bør lære seg å høste like godt med begge hendene. Dette er tiltak som gjør at plukkerne ikke så lett blir slitne eller får muskelskader, og dermed vil høsteprestasjonen øke. Betaling til plukkerne per kg høstet vare, gir en god oversikt over lønnsomheten i produksjonen både for produsenten og for de som kan være aktuelle som plukkere. Blad og stengler: Ved høsting for salg som te eller krydder, kreves det god kvalitet. Det er det sikrest å oppnå ved handhøsting. På areal opp til 10 (15) dekar vil bruk av saks eller kniv/sigd være økonomisk interessant. Slåmaskin med oppsamling er et alternativ. Erfaringene tyder imidlertid på at det en sparer på høstinga med slåmaskin, ikke blir så mye mer enn det en taper på grunn av økt behov for rensing, og økte kostnader til maskinkjøp. Det kan også være aktuelt med større høstemaskiner av typen Hege og Haldrup. De store investeringskostnadene bør helst fordeles på et stort areal. Røtter: Spagreip er et godt redskap på små areal, men røttene kan være lange og tunge å få opp. Dette må en ta hensyn til ved planlegging slik at det blir sådd eller plantet på drill. Feltet bør helst legges på ei lett jord eks. sandjord. Da kan det være mulig å bruke potethøsteutstyr eller planteløftere som er laget for andre vekster. Det er en fordel med utstyr som vibrerer slik at røtter og jord blir sortert.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Artikkelen er skrevet som bakgrunn for innlegg på Nordisk konferanse om produksjon, foredling og salg av urter, Hamar, 23.-24. aug. 2004. Sammendrag fra Planteforsk Grønn forskning nr 30, 2002, 25 sider.
Populærvitenskapelig – Recent progress in Norwegian plum breeding
Stein Harald Hjeltnes, Lars Nornes
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Lars NornesSammendrag
Progress in the Norwegian plum breeding programme at Njøs is reported. After the occurence of Sharka, the germplasm was eradicated, and a new circle of hybridization was started in 2001. Large-fruited cultivars and early cultivars have been included in a North Carolina design 2 for the production of seedlings.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Sissel HansenSammendrag
Det er grunn til å tru at svovelforsyninga i norsk økologisk engdyrking kan vere begrensande for plantevekst og biologisk nitrogenfiskering. For å undersøke dette nærare, vart det gjort feltforsøk og studiar på økologiske husdyrbruk. Sjølv om svovelinnhaldet i raudkløveren var svært lågt, ga ekstra tilføring av svovel ikkje auka N-avlingar. I gardsundersøkinga fann ein samanheng mellom konsentrasjonen av svovel og konsentrasjonen av nitrogen i kløver.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fruktene nede og inne i frukttrekruna er mindre mogne med dårlegare fargeutvikling enn fruktene i toppen av frukttrea. Dette skuldast fyrst og fremst redusert ljostilgang. Ein reflekterande duk på bakken under plommetrea vil auka ljostilgangen og gje plommer med betre kvalitet og jamnare mogning. Målingar i vekstsesongen viste at den reflekterande duken gav meir ljos, medan ein ikkje registrerte auka temperatur i tre som vaks over reflekterande duk. Plommer dyrka over reflekterande duk hadde høgare innhald av oppløyst turrstoff, mindre syre og betre fargeutvikling samanlikna med kontrollen. Skilnaden var meir markert i nedre del av trea. Graset under duken var svekka, og i traktorspora gjekk graset ut.